Debatt ● Tore Rokkan
Forskning og utvikling = sant
Institusjonene i UH-sektoren har et stort ansvar for å sette sammen den riktige kompetansen for å klare samfunnsoppdraget. Dosenter og førstelektorer er en del av løsningen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Utdanning = sant» var tittelen på en rapport fra UHR i 2010 for å stimulere til en debatt om hvordan UH-sektoren skulle ivareta sitt samfunnsoppdrag: å tilby undervisning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap (Universitets- og høyskoleloven § 1-3).
Dette samfunnsoppdraget videreføres i den nye loven med økt fokus på livslang læring og institusjonenes ansvar for samarbeid for at læringen skal skje livet ut. Det krever en bredde i vitenskapelig kompetanse som både kan utvikle, forbedre og anvende ny kunnskap. Institusjonene i UH-sektoren har et stort ansvar for å sette sammen den riktige kompetansen for å løse samfunnsoppdraget.
Det er på denne måten forslag til ny forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger må leses.
Dosenter og førstelektorer er en del av løsningen for høyere utdanning. Dosentforeningen er fornøyd med tydeligere kriterier for ansettelse og opprykk til vitenskapelige stillinger i UH-sektoren. Flere undersøkelser har pekt på uklare forskrifter og retningslinjer for ansettelse og opprykk til førstelektor- og dosentstillinger. Også sakkyndige utvalg har strevd med å finne ut hvordan de skal vurdere søkere (Uppstad & Lundetræ og Hakel, Nordkvelle og Eriksen).
Dosentforeningen har ønsket at førstelektor-dosentveien skal
bli tydeligere. Dosenten er noe annet enn en professor-light,
men har en kompetanse som omfatter både utvikling og bruk av kunnskap. Utviklingsarbeid
er systematisk arbeid utledet fra eksisterende kunnskap, oppnådd gjennom
forskning eller praktisk erfaring, innføre nye prosesser, systemer eller
tjenester, eller mot å forbedre substansielt de som allerede finnes. Beskrivelsen
er hentet fra Frascatimanualen som definerer FoU som grunnforskning, anvendt
forskning og utviklingsarbeid (2002). Det har ingen hensikt i å diskutere
hvilke av dem som er som er viktigst.
Det er ulike meninger blant medlemmer i Dosentforeningen, på samme måte som i debatten her i Khrono. Det er naturlig fordi førstelektorer og dosenter jobber med forskning, utvikling og undervisning i ulike sektorer og i institusjoner som har praktisert ordningen på ulike måter. Mange medlemmer har en betydelig forskningsproduksjon bak seg, både som en del av opprykk og i sine første og toppstillinger.
Vi er bekymret for at manglende kompetanse og strategisk styring.
Tore Rokkan
I en intern høring blant medlemmer i Dosentforeningen var det mange som var redd for konsekvensene av at forskning ikke skulle være et tydelig kriteria for opprykk. Andre var redd for sin stillingsressurs til forskning og/eller at de ikke få ressurser til videre FoU-arbeid.
Vi deler bekymringene for mindre ressurser og de prioriteringene som UH-sektoren vil måtte gjøre. Samtidig peker staten på store oppgaver for UH-sektoren for å frembringe ny kunnskap i det nye digitale samfunnet, i et samfunns- og yrkesliv i med nye behov og som møter miljøutfordringer på nye måter.
Det er mange utfordringer i forslaget. Slik jeg ser det er førstelektor-dosentveien en naturlig karrierevei for ansatte høyskolelektorer. Erfaring fra undervisning og FoU-arbeid, med trykk på U, vil være kriterier for opprykk. Vi ser samtidig at det kan være behov for overgangsordninger for mange som allerede har startet et ph.d.-løp i eller ved siden av sin vitenskapelige stilling, og at institusjonene vil ha utfordringer i å utvikle og rekruttere den riktige sammensatte kompetansen i institusjonen, ved fakultetet og instituttet. Overgangsordningen mellom de to stigene er derfor like viktig for institusjonene.
Det er også her vi er mest skeptiske til det nye forslaget til forskrift, om institusjonene er i stand til å styre godt nok den kompetansen de trenger både på kort og lang sikt. Vi er bekymret for at manglende kompetanse og strategisk styring. I kombinasjon med trange økonomiske rammer er vi redd mange velger smalt og trygt, istedenfor å ivareta hele bredden i samfunnsoppdraget om forskning faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.
Vi oppfordrer til å gi tilbakemelding på våre nettsider med forslag til endringer som både ivaretar forskjell mellom karriereløpene og samtidig ivaretar behovet for forskning, utvikling og undervisning i UH-sektoren.
Nyeste artikler
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Åpen forskning muliggjør forskningsnær utdanning
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024