ny forskrift

Foreslår tydeligere skille mellom dosent og professor

Det skal bli et tydeligere skille mellom toppstillingene dosent og professor, ifølge forslag til ny forskrift. Universitetslektorer skal ikke lenger kunne få opprykk til førsteamanuensis.

Statsråd Oddmund Hoel i Kunnskapsdepartementet skal fastsette ny forskrift om undersvisnings- og forskerstillinger, som skal tre i kraft sammen med ny universitets- og høgskolelov 1. august i år.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert

Mens det kreves doktorgrad og forskningskompetanse for å bli professor, skal faglig utviklingsarbeid og yrkeserfaring vektlegges i dosentstigen, ifølge forslag til forskrift til den nye universitets- og høyskoleloven som skal tre i kraft 1. august 2024.

I dag er det 200 dosenter i Norge, mens antall professorer er nesten 5000.

Skillet mellom stillingene i de to karriereløpene er uklart i dag, ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

FAKTA

Dette er endringene

Kunnskapsdepartementet skal fastsette forskrift om undervisnings- og forskerstillinger og rekrutteringsstillinger.

Forskriften skal tre i kraft samtidig med ny universitets- og høyskolelov 1. august 2024.

Blant endringene som foreslås:

  • Det blir et tydeligere skille mellom karrierestigene førstelektor-dosent og førsteamanuensis-professor.
  • Adgangen til å få opprykk fra universitets- og høgskolelektor til førsteamanuensis fjernes.
  • Institusjonene kan etablere en overgangsordning, der førstelektorer kan søke om overgang til førsteamanuensis og dosenter kan søke om å bli professor.
  • Krav om å beherske norsk på minimum nivå B2 for å bli tilkjent kompetanse i undervisnings- og forskningsstillingene blir regulert av forskriften. 
  • Stipendiat og postdoktor skal ved behov tilbys og gjennomføre norskopplæring tilsvarende 15 studiepoeng. 
  • I forskriften foreslår HK-dir at samme krav skal gjelde for ansettelse i II-stillinger, i loven kalt ekstraerverv, som for ansettelse i hovedstillinger, med noen unntak.

Kilde: HK-dirs forslag til ny forskrift

I 2019 foreslo Husebekk-utvalget å fjerne dosentløpet og i stedet ha et bredere karriereløp fram mot toppstillingen professor.

— Det er positivt at det blir tydeligere rammer for de to karrierestigene, men samtidig kan det være en del som er i førstelektor-dosentløpet som kan være urolige for disse endringene, sier leder av Dosentforeningen, Tore Rokkan.

Fyller ulike behov

Det er HK-dir som har utarbeidet forslaget til ny forskrift om undervisnings- og forskningsstillinger og rekrutteringsstillinger, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Forslaget er sendt på høring med frist 19. april og direktoratet arrangerer også et åpent møte 13. februar om endringene som foreslås.

— I dag er det et uklart skille mellom stillingene i de to ulike stigene. Hensikten med å ha to ulike karrierestiger i stillingsstrukturen er nettopp at de to stigene skal oppfylle ulike behov i sektoren, sier Jon Gunnar Mølstre Simonsen, som er avdelingsleder i avdeling for europeisk samarbeid og kvalitetsutvikling i HK-dir.

Han sier videre at de to karrierestigene til sammen vil bidra til at universitetene og høgskolene kan oppfylle et bredt samfunnsoppdrag, og forskningserfaring vektlegges ulikt i dosent- og professorstigen.

— For dosentstigen er det i forslaget til ny forskrift ikke krav om forskningserfaring, men i stedet vektlegges faglig utviklingsarbeid og yrkespraksis. Institusjonene må da vurdere hvor viktig forskningserfaring er opp mot andre typer erfaringer når de lyser ut stillinger, sier han.

Simonsen sier at i arbeidet med forslaget til forskrift har det vært viktig samlet sett å åpne for mer varierte erfaringer og større bredde i kompetanse ved ansettelse og opprykk, i tråd med utviklingen i universitets- og høgskolesektoren.

Åpner for overgang

En av endringene er at HK-dir foreslår at institusjonen kan åpne for at ansatte kan søke om overgang mellom stillingskategorier på samme nivå, både mellom førstelektor og førsteamanuensis og mellom dosent og professor.

En slik overgang er ikke regulert i lov eller forskrift i dag.

Institusjoner som åpner for å søke overgang mellom stillingskategorier, må utarbeide retningslinjer, og mulighetene må være en generell rettighet ved institusjonen, heter det. Dermed skal ansatte ved samme institusjon sikres likebehandling.

— Vil disse endringene gjøre dosentstigen mer attraktiv?

— Det har vært et mål med revisjonen å skille stillingskategoriene tydeligere fra hverandre, og at både dosent- og professorstigen skal være attraktive og viktige karriereveier, sier Simonsen.

Spesialrådgiver i Forskerforbundet, Jon Iddeng, hilser en slik overgangsordning velkommen.

— Overgang mellom stigene (førsteamanuensis-førstelektor og dosent-professor) er gjort mulig, ved at institusjonene åpner for det og vedkommende søker overgang på lik linje med opprykk. Det har mange etterspurt og vil være kjærkomment, sier han.

Fjerner opprykksmulighet

Adgangen til å søke opprykk fra universitets- eller høgskolelektor til førsteamanuensis fjernes i den nye forskriften. I alt er det 3914 årsverk med slike lektorstillinger. 

— Det vil etter forslaget til forskrift ikke lenger være mulig å søke om opprykk fra universitets- og høyskolelektor til førsteamanuensis. En universitets- og høgskolelektor kan på lik linje med andre søke på en utlyst førsteamanuensis-stilling og bli kompetansevurdert. Mulighet for å søke opprykk er foreslått som en rettighet innenfor enten professor- eller dosentstigen, fordi det er lagt opp til logisk utvikling i kompetanse oppover i stigene, sier Simonsen.

Mener det er uheldig

Spesialrådgiver i Forskerforbundet, Jon Iddeng, mener at dette vil være uheldig for mange universitets- og høgskolelektorer.

— Det betyr at alle som er ansatt i en slik stilling må fortsette i dosentstigen. Det gjelder også de universitets- og høgskolelektorene som arbeider med, men ennå ikke har fullført en doktoravhandling. At disse nå vil bli tvunget over i dosentstigen, selv om de er under forskerutdanning og har forskerambisjoner, og ikke i utgangspunktet ønsker å drive utviklingsarbeid i profesjonsfeltet, er uheldig, sier han.

Han påpeker at ansatte i disse lektorstillingene må dermed først tilpasse seg et opprykk til førstelektor og så søke om overgang fra førstelektor til førsteamanuensis, hvor institusjonen også må iverksette en ny sakkyndig vurdering. 

— Dette framstår for alle formål uhensiktsmessig, og det er vanskelig å skjønne hva man vil oppnå med det. Det vil medføre mye merarbeid og merkostnad for alle parter og et kraftig disinsentiv for ansatte i lektorstilling til å satse på forskning og ta doktorgrad, sier Iddeng, som presiserer at han uttaler seg på egne vegne.

Har ønsket tydeligere skille

Portrett av Tore Rokkan
Leder av Dosentforeningen, Tore Rokkan

Dosentforeningen har lenge ønsket et klarere skille mellom dosent- og professorløpet. 

Det sier leder av Dosentforeningen, Tore Rokkan. Foreningen har nå lagt ut en rekke spørsmål til sine medlemmer, som man ønsker svar på før foreningen skal gi sine innspill til endringene i forskriften.

— Det er positivt at det blir tydeligere rammer for de to karrierestigene, men samtidig kan det være en del som er i førstelektor-dosentløpet som kan være urolige for disse endringene, sier han.

Rokkan uttrykker videre en bekymring for om institusjonene forstår verdien av kompetansen som ligger i førstelektor-dosentløpet og om det vil bli utlyst nok stillinger.

— Utviklingsarbeid er ikke like høyt prioritert ved institusjonene, men samtidig blåser vinden litt i vår retning, med økt fokus på yrkeserfaring og å få en bedre rekruttering av folk med erfaring fra arbeidslivet inn i høyere utdanning, påpeker han.

karriereveier forskerforbundet nyheter uh-lov professor dosentforeningen forskrift dosent
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS