Forskning i Arktis er svært viktig

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I februar holdt statsminister Jonas Gahr Støre sin nordområdetale på UiT Norges arktiske universitet, hvor han blant annet fremhevet viktigheten av kunnskap og aktivitet i Arktis.

I et nasjonalt sikkerhetsperspektiv er vår tilstedeværelse og aktivitet i Arktis særlig viktig. Siden februar har dette bare blitt viktigere. Det gjenspeiles gjennom at NATO nå signaliserer økt tilstedeværelse der.

UiT har vært en sentral aktør med forskningsaktivitet nord i Barentshavet og rundt Svalbard siden 1972. Aktiviteten har hatt et særlig fokus på kandidater som skal bidra til forsvarlig utvikling og forvaltning av disse ressursrike områdene. Ved etableringen av UNIS på 1990 tallet økte denne aktiviteten ved at studenter fra alle universiteter på fastlandet kunne reise til Svalbard og tilegne seg viktig kunnskap. Her har UiT og UNIS i alle år hatt et langvarig samarbeid om utdannings-, og forskningstokt ombord på UiT sine forskningsfartøy.

Les også

Arktis er eit tryggingspolitisk og økonomisk sentrum

I dag er norske forsknings- og utdanningsfartøy i gjennomsnitt 23 år, og samtlige bruker fossilt brennstoff. UiT sitt fartøy FF Helmer Hanssen er intet unntak. Det er planlagt at fartøyet skal skiftes ut i 2026, etter å ha vært i drift siden 1992. Kunnskapsdepartementet har bedt UiT om å arbeide med planer for utskifting av dette fartøyet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe holdt en tale til UiT i forbindelse med 50-års jubileet til UiT i september. Da sa han at han ville jobbe for å systematisk prioritere universitet i fremtiden. Det er flere grunner til at regjeringen bør gjøre dette, men den beste måten vil være å igangsette prosjekteringen av et flytende, grønt campus i Arktis.

Sammen med NTNU og UNIS, ønsker UiT å utvikle et helt nytt og fremtidsrettet konsept som kan være med på å løse flere av Norges utfordringer. Det vil utdanne fremtidens havforskere, samtidig som vi kan kartlegging enorme havområder i en helt annen skala enn det dagens fartøy kan gjøre. Fremtidens arbeidskraft kan ikke læres opp på gårsdagens teknologi. Da vil Norge sakke akterut i utviklingen av det viktigste området for fremtidig næringsutvikling, som er havet.

Store deler av kystområdene rundt Polhavet er i dag isfrie mot slutten av sommeren. Det er i disse områdene at store deler av den biologiske produksjonen og biodiversiteten i nord befinner seg. Det er også her en fremtidig blå økonomi i nord vil ha sin hovedtyngde.

For å få dette til må vi utvikle et nytt konsept for utdanning av kandidater og innhenting av kunnskap. Her skal studenter lære hvordan vi på en bærekraftig måte kan forvalte og utnytte ressursene i havet, klimaspørsmål og alle tenkelige utfordringer til havs.

Norge er en internasjonal maritim leverandørindustri, som i stor grad er knyttet til det verdensledende kunnskapsmiljøet innen marin teknologi ved NTNU. Dette åpner muligheter for å bygge et skip som ikke bare løfter den maritime næringen, men også farten på kunnskapsinnhenting og læring gjennom utstrakt bruk av ny teknologi og digitalisering.

Les også

Putins krig lukker og åpner for forskning i grenseland

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Et nytt flytende campus skal tilpasses utstrakt bruk av avansert sensorteknologi, satellittovervåkning og kobling til autonome marine platformer. På denne måten vil det bli en sentral enhet i en observasjonspyramide som strekker seg fra havrommet til verdensrommet, og viktig for at havnasjonen Norge skal kunne fylle sitt marine utviklingspotensial.

Vår ambisjon er at campuset skal være utslippsfritt. Den fremtidige energiløsningen med bruk av grønne drivstofftyper, som for eksempel ammoniakk eller metanol, bør også sees i sammenheng med energiløsning for Longyearbyen, ettersom fartøyet vil tilbringe mye tid i området rundt Svalbard.

Energikrisen i verden gir Norge, med sin historie, et spesielt ansvar for å lede an i overgangen fra fossilt brennstoff til grønn energi i skipsfarten. Det arbeides i dag med flere ulike løsninger knyttet til dette. Nye grønne energiløsninger krever likevel mer volum, som fører til at skipene på kort sikt er dyrere og mindre effektive. Dette fører til at utviklingen går for sakte.

Med energioverskudd i Nord-Norge og med satsinger som Barents Blue i Hammerfest, hydrogenproduksjon i Berlevåg og et nullutslipp samfunn på Svalbard ligger forholdene til rette for å finne gode løsninger for å bygge et flytende grønt arktisk campus.

Vår statsminister har gjentatte ganger påpekt at det er krig i Europa, og at det derfor ikke er anledning og økonomisk handlingsrom for store nye satsninger, men her spiller faktisk samtiden og behovene for en satsning på lag.

Utviklingen av et grønt, flytende campus i Arktis er ikke avhengig av masse penger til bygging her og nå. Regjeringen og Norge må bevilge penger til en prosjekteringsfase, hvor det står et landslag av verdensledende samarbeidspartnere fra hele Norge klare til å ta tak i dette.

Etableringen av campuset er kanskje det største bidraget Norge kan gi til FNs havforskningstiår, men vi må starte nå!