Internasjonalt forskeropprop mot Plan S samler støtte også i Norge

Et åpent brev som konkluderer med at Plan S «går for langt, er urettferdig for de berørte forskerne og for risikabel for vitenskapen som helhet» samler underskrifter blant forskere fra hele verden.

Det er professor Lynn Kamerlin ved Upsala Universitet som har formulert oppropet.

Brevet er henvendt til europeiske forskningsfinansiører, universiteter og politiske myndigheter, og har på kort tid samlet mer enn 1000 underskrifter, til stor overraskelse for kvinnen bak brevet.

— Det var aldri i våre tanker å samle så mange, sier Kamerlin til Khrono.

— Bygger murer

Kamerlin forteller at brevet er et forsøk på en samlet front mot tiltakene skissert i Plan S, planen som innebærer at europeiske forskningsartikler publiseres med full åpenhet og offentlig tilgang fra og med 1. januar 2020.

Det norske Forskningsrådet har sammen med 13 andre statlige europeiske forskningsfinansiører, og en håndfull private internasjonale forskningsfond, sluttet seg til planen i gruppen «Coalition S».

Men initiativet skaper sterke reaksjoner, i Norge og i forskermiljøer i andre land. Den korte tidsfristen for innføring, samt at forskere i Plan S-tilsluttede land kan bli utestengt fra prestisjefylte forskningstidsskrifter og -samarbeid, går igjen som bekymringer.

— Jeg er dypt bekymret for at formuleringene i Plan S legger så sterke føringer på hvordan åpen publisering skal gjennomføres. De går ut fra en snever definisjon av åpenhet, og jeg er bekymret for at vi kan ende med å bygge murer mot resten av verden, sier Kamerlin til Khrono.

• Oppropet kan leses her (krever Google-innlogging)

Spres fra forsker til forsker

Biokjemiprofessoren Kamerlin, som beskriver seg selv som en mangeårig forkjemper for Open Access, forteller at hun og de tidlige samarbeidspartnerne om brevet i utgangspunktet ikke hadde stor tro på aktivismen blant forskerstanden. De så for seg å kanskje samle opp mot 100 underskrifter.

Nå nærmer de seg i stedet 1100. Oppropet ble først delt «under radaren» fra forsker til forsker, og det har vært bevisst å ikke skape noen organisert kampanje på sosiale medier.

5. november la Kamerlin det åpne brevet med de da 600 underskriftene ut på nettet. Siden har det blitt omtalt i blant annet Nature.com, og flere hundre underskrifter har kommet til, fra Europa og hele verden.

— Hvis jeg kunne gå tilbake og skrive brevet på nytt, hadde jeg nok utformet det mer generelt og internasjonalt. Vi startet med et brev fra kjemikere i Sverige, og hadde aldri ventet at det skulle ha så stor resonans i så mange fagfelter og land. Det viser at forskningen er global, og at vi har de samme bekymringene, sier Kamerlin.

— Hva leser du ut av den raskt voksende oppslutningen?

Les også:

UiO-professor oppgitt over «selvopptatt» Plan S-debatt

— Dette er et tegn på at forskerne ikke har vært en del av dialogen. Plan S er et initiativ som trykkes på oss ovenfra, på en måte som kommer til å bli skadelig om de ikke inntar et mer åpent syn på åpenhet. Åpenhet er kjempeviktig, alle bør ha tilgang til vitenskapen, men det finnes konstruktive og destruktive måter å gå til verks på, og Plan S er destruktiv.

Norske underskrifter

I den sist publiserte versjonen av brevet finner man 19 norske navn blant de 1000 underskriftene.

Blant dem finner man hittil ikke så mange av akademikerne som har engasjert seg offentlig om Plan S de siste månedene, med unntak av PRIO-forsker Jørgen Carling, som er en av forfatterne bak en nylig rapport som konkluderer svært kritisk til konsekvensen av Plan S-prinsippene.

Førsteamanuensis Annette Bayer ved UiT Norges arktiske universitet forteller at hun så oppropet da en kollega delte det på Facebook, og umiddelbart kunne si seg enig i mange av de kritiske poengene selv om hun også støtter Open Access som et langsiktig mål.

— Jeg tror det finnes mange forskere som ikke vanligvis tenker så bevisst gjennom alle detaljer i et sånt publiseringssystem, men som likevel kan føle bekymring for disse raske, store endringene. Jeg bekymrer meg for muligheten til å rekruttere forskere til min gruppe, at de beste i Europa kan komme til å foretrekke å jobbe i andre land, sier Bayer.

Hun er mest bekymret for unge forskere i startgropa på en karriere med vitenskapelig publisering.

— Jeg tror den personlige kostnaden kan bli for stor for mange på kort sikt, og da hjelper det ikke at det kan bli bedre på lang sikt. Karrieren bygger man jo nå, sier Bayer.

• Les også: Forskere krever konsekvensutredning av Plan S

Splittelse i Sverige, Danmark står utenfor

I Sverige har tre store statlige forskningsfond sluttet seg til Coalition S, sist Riksbankens Jubileumsfond for få dager siden.

Den største statlige finansiøren, Vetenskapsrådet, har derimot valgt å stå utenfor, med henvisning til både bekymring for tidsfristen og forbud mot hybrid publisering.

— Det er i dag den vanligste måten å publisere åpent på. Vetenskapsrådets tolkning er at hvis vi skriver under, medfører det at forskere vi støtter ikke kan publisere i abonnementsbaserte tidskrifter som for eksempel Nature. Det må tillates i en overgangsperiode som kan strekke seg til 2025, sier rådets generaldirektør Sven Stafström til Vetenskapsrådets nettsted Curie.

I Danmark har direktoratet for forskning og utdanning, som har ansvaret for den nasjonale danske Open Access-strategien, på vegne av danske statsfinansiører sagt nei.

— Danmark deler visjonen om 100 prosent Open Access i Plan S, men Plan S-kravet om at forskerne skal publisere i bestemte tidsskrifter, såkalte Gull Open Access-tidsskrifter, utgjør etter vår vurdering en risiko for å innskrenke forskernes publiseringsfrihet. Derfor venter vi fra dansk side med å tilslutte oss Plan S, opplyser direktør Hans Müller Pedersen til Khrono.

• Les mer: Alle Khronos artikler og innlegg om Plan S