Røttingen: Vi må jobbe sammen i overgangen til åpen publisering

Debattantene i Khrono og andre steder er prinsipielt tilhengere av målet om åpen tilgang til forskning. Dette er et godt utgangspunkt for den dialogen vi nå vil ha her i Norge om hvordan målene og prinsippene i Plan S skal settes ut i livet for å få en god overgang til åpen publisering.

En overgang fra et lukket til et åpent system er ikke problemfritt, men det europeiske initiativet setter fortgang i en prosess som har stått mer eller mindre stille i mange år. For å få til en overgang til åpen publisering må vi samarbeide internasjonalt og stille tydelige krav til bruk av forskningsmidler. Det fordrer internasjonale prosesser for å skape en felles plattform som også er et tydelig markedssignal til de store forlagene.

Initiativet fra 11 nasjonale forskningsråd i Europa med støtte fra det europeiske forskningsrådet ERC og EU-kommisjonen vil åpne nye dører til forskningen, og samfunnet vil få mer igjen for hver krone investert i forskning. Gevinstene er derfor store både for forskningssystemet og samfunnet på sikt, men selve endringen er krevende i en overgangsperiode.

Rektor Svein Stølen ved UiO etterlyser i sitt innlegg en betimelig plan for implementering. Forskningsrådet drøfter i disse dagene dette med de andre forskningsrådene i den europeiske koalisjonen, og vi vurderer hva som bør være felles og hva som kan tilpasses nasjonale forhold. Forskningsrådet vil ta initiativ til møter ved de største institusjonene og byene for å få innspill i denne konkretiseringen. Samtidig er det slik at når vi samordner oss internasjonalt, må vi også bidra til å iverksette løsninger koalisjonen enes om. Slik er det i overnasjonale prosesser.

Overgangen reiser mange spørsmål, og et av spørsmålene som går igjen i innleggene i Khrono dreier seg om hvordan kvaliteten på forskningen kan opprettholdes i et system for åpen tilgang. Det europeiske initiativet vil bidra til at kvaliteten opprettholdes. I Norge har vi allerede et veldig godt kvalitetssikringssystem gjennom det nasjonale kanalregisteret ved NSD, og videreutviklingen av felles europeiske registre for åpne tidsskrifter vil bli viktig.

Flere etterlyser likevel behovet for å kunne signalisere at noe forskning er bedre enn annen forskning, gjennom at den er publisert i prestisjetidsskriftene. Dette er en større debatt, og mange ser at et slikt ønske dels strider mot ambisjonen om at det er kvaliteten til den enkelte artikkel som bør telle, og ikke tidsskriftets rangering. Vi mener at dagens tidsskriftshierarki ikke er den beste måten å sikre kvalitet på. Norges forskningsråd har som mange andre forskningsråd og forskningsinstitusjoner signert DORA-erklæringen, som sier at forskning ikke skal vurderes ut fra hvor den er publisert eller tidsskriftets rangering, men ut fra forskningens iboende kvalitet.

Den europeiske koalisjonen ønsker å åpne de ledende tidsskriftene. Det vil enten skje ved at forlagene ser seg tjent med å endre publiseringsmodell, eller ved at redaksjonene selv velger å publisere tidsskriftene åpent. Nå jobber vi sammen med sterke forskningsnasjoner som Storbritannia, Frankrike og Nederland for å få dette til. Samtidig jobber vi for å få med flere forskningsråd i koalisjonen, både i og utenfor Europa. Det er ikke slik at land som foreløpig ikke er med har tatt aktiv stilling til dette. Den dialogen foregår nå.

Digitaliseringen endrer den vitenskapelige offentligheten og nye publiseringsløsninger vokser fram. Dette gir forskersamfunnet en gylden anledning til å ta sterkere styring over sine publiseringskanaler og ikke la dem kontrolleres av noen få internasjonale forlag med tilnærmet monopolmakt i markedet. Mange faglige foreninger har allerede gjort dette og har brutt med forlagene. Erfaring tilsier at forskersamfunnet selv vil skape og opprettholde gode tidsskrifter. Slik har den vitenskapelige offentligheten alltid regulert seg selv. Og slik vil den også utvikles videre i en digital virkelighet med helt andre muligheter for deling av kunnskap og hvor modellen tilfredsstiller kravet om åpen tilgang.

Professor Kjell Erik Lommerud ved UiB, trekker for eksempel fram åpne tidsskrifter drevet og eid av vitenskapelige medlemsforeninger som en åpning for nye aktører. Dette er en av mange interessante veier å gå. Moen og Braanen Sterri har i Aftenposten foreslått en modell for å skape insentiver for å lokke fram en slik endring. Kvalitetssikringen er det uansett forskerne selv som står for.

Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad, mener konsekvensene av krav om åpen tilgang er så store at planen må ut på høring. Vi vil gjerne minne om at de nye kravene kun gjelder artikler fra forskning som Norges forskningsråd og de andre forskningsrådene i koalisjonen finansierer. Forskningsrådet har allerede fra 2014 ett sett av krav til mest mulig tilgjengelighet for forskningen vi finansierer. Nå videreutvikler vi og forsterker disse kravene. Endringer av krav i Forskningsrådets kontrakter forankres ikke i offentlige høringer, slik Aaslestad ønsker seg. Den europeiske planen om overgang til åpen tilgang ligger fast, og det finnes ingen Plan S-B slik professor Carl Henrik Knutsen ved UiO ønsker seg, men det vil komme mer detaljerte implementeringsplaner.

Nå starter en prosess med å avklare overgangsordninger, implementering, presisering av innholdet i planen og koordinering på europeisk nivå. Det er mye som må avklares, og vi vil lytte til innspill om lisensbruk, forholdet til arkivering i åpne arkiver parallelt med publisering, muligheter for kombinerte betalingsmodeller og nye publiseringsløsninger, unge forskeres spesielle utfordringer og andre viktige spørsmål. Her har mange debattanter gode og konstruktive innspill.

Den nasjonale debatten er også viktig for den europeiske diskusjonen om overgangen til åpen publisering framover. I dette arbeidet er god dialog nasjonalt og internasjonalt viktig. Forskningsrådet deltar aktivt i det internasjonale arbeidet og vil ha dialog med norske forskningsmiljøer i tiden framover.

Les også: Alle innlegg og saker i Khrono om plan S