Forskere opplevde mer toppstyring i kjølvannet av fusjonene i sektoren

— Flere av forskermiljøene opplevde at forskningsaktivitetene ble styrt mer ovenfra enn det de var vant til før fusjonen, sier forsker Aslaug Louise Slette ved forskningsinstituttet NIFU. 

NIFU har over flere år forsket og evaluert strukturreformen, som førte til at 17 universiteter og høgskoler slo seg sammen og ble til seks institusjoner.

Forskerne Aslaug Louise Slette og Mari Elken har forsket på hvordan fagmiljøene ble berørt da de møtte en ny hverdag med nye kolleger, større forskergrupper og samtidig undervisning på flere campuser. 

Slette og Elken har analysert intervjuer fra sju utvalgte fagmiljø fra tre fusjonerte institusjoner. De vil ikke oppgi hvilke. Intervjuene ble foretatt i 2021. Nå er en artikkel om forskningsfunnene til fagfellevurdering i et forskningstidsskrift. 

evaluering

Nye rapporter: Begrensa effekt av strukturreform

— Mindre tid på forskning

— Med fusjonen ble det flere hensyn å ta enn det faglige. Hvor mange forskergrupper skulle det være? Forskningstid skulle konsolideres. Forskningsmiljøene opplevde at det var mer som kom fra lederhold. I noen tilfeller kunne dette forstyrre det vanlige arbeidet i fagmiljøet og at de måtte bruke mindre tid på forskning, sier Slette. 

Slette sier dette kan være forbigående og endre seg over tid, men det vet ikke forskerne ennå. 

For underviserne ble det også endringer. 

— Undervisningsgruppene måtte samarbeide med kolleger, og undervise studenter, fra flere campuser. Det kan være krevende. I noen tilfeller er det blitt mange kolleger. På et digitalt møte med 100 deltakere, så blir du én i mengden. Det kan føre til manglende engasjement. 

Mye måtte på plass. Utdanning ble samlet på tvers av geografi og ny felles studieplan måtte utarbeides, for å nevne noe. 

— Når det er mange lokale kulturer, som skal endres til ett fellesskap, så er det utfordrende, sier Slette. 

fusjon

Må bøye seg og sette opp tall for fusjonsgevinster

Mange honnørord

Da Aslaug Louise Slette la fram forskningsfunnene på et Nifu-seminar mandag, sa hun at større fagmiljø for å sikre kvalitet var et mål med fusjonene. Mer solide og stabile forskningsmiljø skulle heve utdannings- og forskningskvaliteten. 

I stortingsmeldinga forut for fusjonen, ifølge forskeren, var ordet «fagmiljø» nevnt 155 ganger, mens «kvalitet» var nevnt over 400 ganger. Videre var det honnørord som «sterke, robuste, solide, FoU-baserte, dynamiske, verdensledende, viss størrelse, konkurransedyktige og internasjonalt attraktive» — for å nevne noen. 

— Det er for tidlig å si om fagmiljøene er i stand til å oppfylle målene. Vi ser at jo større fagmiljøene er, jo lengre tid tar det før de blir mer robuste. 

fusjon

Nifu-rapport: NTNU på rett vei

— Positivt å være stor

Forskerne Slette og Elken fant at fagmiljøet er en utrolig viktig enhet for de ansatte. Her føler de ansatte at de hører hjemme et sted, de skaper seg en identitet, har en møteplass og driver med faglig utvikling. 

— I seg selv er det positivt med et større fagmiljø. Du får mer å spille på, får ideer til nye prosjekter og nye impulser. 

De fusjonerte fagmiljøene skulle de finne seg til rette med nye kolleger. 

— Særlig noen av forskergruppene opplevde at de nye fagmiljøene kom inn med varierende kompetanse og erfaring, og måtte bruke tid på kompetanseheving. Lederen ble viktig i arbeidet for å finne ut hvem som skulle samarbeide og det tok litt tid før alle kunne enes om det samme prosjektet, sier Slette.

fusjon

NIFU: Feilslått kritikk fra rektor

— Annerledes lunsjpauser

— Den opplevde toppstyringa av fagmiljøene, kan det bli en varig effekt?

— Det må avvente og se, men det er noe man må være oppmerksomme på. Å oppleve å bli institusjonsstyrt, kan være forbigående. Når man har landet en ny studieplan for campusene, eller man har gjort de kompetansehevende tiltakene som trengs for å virke sammen som forskergruppe, da trengs det kanskje ikke like mye toppstyring lenger. Men dette er noe vi ikke vet ennå. 

Et annet funn Aslaug Louise Slette synes er interessant, er at ansatte kan komme i en lojalitetskonflikt mellom det nye og det gamle. 

— De har jobbet lenge på et sted og har brukt tid på å bygge opp relasjoner, også eksterne. De har et nettverk og kanskje en lunsjkultur lokalt. Nå skal de fortsatt jobbe lokalt, men hele tida tenke sentralt. 

Ifølge Slette var det mange informanter som var svært positive til å bidra inn i det nye, store fagmiljøet, der undervisning av det samme studieprogrammet foregår på flere campuser. 

— Men det blir en spenning mellom det lokale og sentrale i hverdagen hos foreleser og forsker. Noen sa at de prøvde å unngå enkelte diskusjoner lokalt fordi de hadde lyst til at den skulle tas sentralt i fagmiljøet. Det kan bidra til at de ikke helt vet hvor de skal ta diskusjoner i hverdagen. Mye diskuteres over lunsjbordet, men da får de ikke delt dette med de som sitter i en annen by. Møteplassene blir mer sentraliserte. 

Slette sier det blir en spenning mellom hva som er lokalt og sentralt og hva som er uformelle og formelle møteplasser. 

Debatt ● Maren Grøthe og Geir Arild Espnes

Sammenslåingen av høgskoler og universiteter i Norge må evalueres

— Snakk om mennesker

— Viser denne forskningen at det tar tid før positive effekter av fusjoner virker?

— Ja, vi må leve med at endring tar tid. Noen kunne sikkert ønsket seg tydeligere og raskere effekter. Da pleier jeg å si at det er mennesker det er snakk om. I virkeligheten er det mennesker med interesser, kompetanse og motivasjon. Arbeidstakere skal finne ut av nye ting sammen og skape relasjoner. Det tar tid, sier Nifu-forsker Aslaug Louise Slette. 

NIFU har fått støtte fra Forskningsrådet for å undersøke konsekvensene av strukturreformen, som gjorde at det ble universiteter og høgskoler fusjonerte. Dette har ført til flere publiserte artikler. 

Les flere av Khronos artikler om strukturreformen her.