fusjoner

Forskere opplevde mer toppstyring i kjølvannet av fusjonene i sektoren

Økt styring fra toppen virket forstyrrende for det vanlige arbeidet i flere av forskningsmiljøene, viser forskning fra NIFU.

Iselin Nybø og Petter Aasen på scenen
En av mange fusjoner: I 2018 feiret daværende statsråd Iselin Nybø og rektor Petter Aasen at Universitetet i Sørøst-Norge var en realitet etter at tre høgskoler var fusjonert noen år tidligere.
Solveig Mikkelsen
Tekst:
Publisert

— Flere av forskermiljøene opplevde at forskningsaktivitetene ble styrt mer ovenfra enn det de var vant til før fusjonen, sier forsker Aslaug Louise Slette ved forskningsinstituttet NIFU. 

FAKTA

Strukturreformen

Stortingsmelding 18 (2014-2015) «Konsentrasjon for kvalitet – Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren» la grunnlaget for en omfattende reform i universitets- og høgskolesektoren.

Bakgrunnen var små, sårbare fagmiljøer, spredte og små utdanningstilbud, samlet lav deltakelse på internasjonale arenaer for konkurransebasert finansiering og lite internasjonal publisering.

Regjeringen (H + Frp) under ledelse av Erna Solberg ønsket å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner, med tydelige faglige profiler, men beholde mangfoldet i sektoren.

Regjeringen satte følgende mål for reformen: Utdanning og forskning av høy kvalitet , robuste fagmiljøer, god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet , egional utvikling, verdensledende fagmiljøer, effektiv ressursbruk

Universiteter og høgskoler som har hatt fusjoner som følge av reformen:

  • Nord universitet
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT Norges arktiske uiversitet
  • Høgskolen i Innlandet
  • Universitetet i Sørøst-Norge
  • Høgskulen på Vestlandet
  • VID vitenskapelige høgskole

Kilde: Kunnskapsdepartementet

NIFU har over flere år forsket og evaluert strukturreformen, som førte til at 17 universiteter og høgskoler slo seg sammen og ble til seks institusjoner.

Forskerne Aslaug Louise Slette og Mari Elken har forsket på hvordan fagmiljøene ble berørt da de møtte en ny hverdag med nye kolleger, større forskergrupper og samtidig undervisning på flere campuser. 

Slette og Elken har analysert intervjuer fra sju utvalgte fagmiljø fra tre fusjonerte institusjoner. De vil ikke oppgi hvilke. Intervjuene ble foretatt i 2021. Nå er en artikkel om forskningsfunnene til fagfellevurdering i et forskningstidsskrift. 

— Mindre tid på forskning

— Med fusjonen ble det flere hensyn å ta enn det faglige. Hvor mange forskergrupper skulle det være? Forskningstid skulle konsolideres. Forskningsmiljøene opplevde at det var mer som kom fra lederhold. I noen tilfeller kunne dette forstyrre det vanlige arbeidet i fagmiljøet og at de måtte bruke mindre tid på forskning, sier Slette. 

Slette sier dette kan være forbigående og endre seg over tid, men det vet ikke forskerne ennå. 

For underviserne ble det også endringer. 

— Undervisningsgruppene måtte samarbeide med kolleger, og undervise studenter, fra flere campuser. Det kan være krevende. I noen tilfeller er det blitt mange kolleger. På et digitalt møte med 100 deltakere, så blir du én i mengden. Det kan føre til manglende engasjement. 

Mye måtte på plass. Utdanning ble samlet på tvers av geografi og ny felles studieplan måtte utarbeides, for å nevne noe. 

— Når det er mange lokale kulturer, som skal endres til ett fellesskap, så er det utfordrende, sier Slette. 

Mange honnørord

Da Aslaug Louise Slette la fram forskningsfunnene på et Nifu-seminar mandag, sa hun at større fagmiljø for å sikre kvalitet var et mål med fusjonene. Mer solide og stabile forskningsmiljø skulle heve utdannings- og forskningskvaliteten. 

Portrettbilde av Aslaug Louise Slette ung kvinne med langt hår og mørke briller, som smiler
Større fagmiljø for å sikre kvalitet var et mål med fusjonene, sier Nifu-forsker Aslaug Louise Slette.

I stortingsmeldinga forut for fusjonen, ifølge forskeren, var ordet «fagmiljø» nevnt 155 ganger, mens «kvalitet» var nevnt over 400 ganger. Videre var det honnørord som «sterke, robuste, solide, FoU-baserte, dynamiske, verdensledende, viss størrelse, konkurransedyktige og internasjonalt attraktive» — for å nevne noen. 

— Det er for tidlig å si om fagmiljøene er i stand til å oppfylle målene. Vi ser at jo større fagmiljøene er, jo lengre tid tar det før de blir mer robuste. 

— Positivt å være stor

Forskerne Slette og Elken fant at fagmiljøet er en utrolig viktig enhet for de ansatte. Her føler de ansatte at de hører hjemme et sted, de skaper seg en identitet, har en møteplass og driver med faglig utvikling. 

— I seg selv er det positivt med et større fagmiljø. Du får mer å spille på, får ideer til nye prosjekter og nye impulser. 

De fusjonerte fagmiljøene skulle de finne seg til rette med nye kolleger. 

— Særlig noen av forskergruppene opplevde at de nye fagmiljøene kom inn med varierende kompetanse og erfaring, og måtte bruke tid på kompetanseheving. Lederen ble viktig i arbeidet for å finne ut hvem som skulle samarbeide og det tok litt tid før alle kunne enes om det samme prosjektet, sier Slette.

— Annerledes lunsjpauser

— Den opplevde toppstyringa av fagmiljøene, kan det bli en varig effekt?

— Det må avvente og se, men det er noe man må være oppmerksomme på. Å oppleve å bli institusjonsstyrt, kan være forbigående. Når man har landet en ny studieplan for campusene, eller man har gjort de kompetansehevende tiltakene som trengs for å virke sammen som forskergruppe, da trengs det kanskje ikke like mye toppstyring lenger. Men dette er noe vi ikke vet ennå. 

Et annet funn Aslaug Louise Slette synes er interessant, er at ansatte kan komme i en lojalitetskonflikt mellom det nye og det gamle. 

— De har jobbet lenge på et sted og har brukt tid på å bygge opp relasjoner, også eksterne. De har et nettverk og kanskje en lunsjkultur lokalt. Nå skal de fortsatt jobbe lokalt, men hele tida tenke sentralt. 

Ifølge Slette var det mange informanter som var svært positive til å bidra inn i det nye, store fagmiljøet, der undervisning av det samme studieprogrammet foregår på flere campuser. 

— Men det blir en spenning mellom det lokale og sentrale i hverdagen hos foreleser og forsker. Noen sa at de prøvde å unngå enkelte diskusjoner lokalt fordi de hadde lyst til at den skulle tas sentralt i fagmiljøet. Det kan bidra til at de ikke helt vet hvor de skal ta diskusjoner i hverdagen. Mye diskuteres over lunsjbordet, men da får de ikke delt dette med de som sitter i en annen by. Møteplassene blir mer sentraliserte. 

Slette sier det blir en spenning mellom hva som er lokalt og sentralt og hva som er uformelle og formelle møteplasser. 

— Snakk om mennesker

— Viser denne forskningen at det tar tid før positive effekter av fusjoner virker?

— Ja, vi må leve med at endring tar tid. Noen kunne sikkert ønsket seg tydeligere og raskere effekter. Da pleier jeg å si at det er mennesker det er snakk om. I virkeligheten er det mennesker med interesser, kompetanse og motivasjon. Arbeidstakere skal finne ut av nye ting sammen og skape relasjoner. Det tar tid, sier Nifu-forsker Aslaug Louise Slette. 

NIFU har fått støtte fra Forskningsrådet for å undersøke konsekvensene av strukturreformen, som gjorde at det ble universiteter og høgskoler fusjonerte. Dette har ført til flere publiserte artikler. 

Les flere av Khronos artikler om strukturreformen her.

nifu fusjon fagmiljø aslaug louise slette strukturreformen mari elken nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS