Påtroppende rektor på Høgskolen i Volda Johann Roppen og rektor på Høgskolen i Molde wHallgeir Gammelsæter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Påtroppende rektor på Høgskolen i Volda Johann Roppen og rektor på Høgskolen i Molde wHallgeir Gammelsæter. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

NIFU: Feilslått kritikk fra rektor

Hallgeir Gammelsæter har lest NIFUs utredning av fusjonsalternativer og er kritisk. Vi er kritiske til hans lesning, skriver fire NIFU-ansatte.

Publisert Oppdatert

Vi er enige med Gammelsæter når han skriver: «NIFUs vurdering om at HiMolde står overfor viktige utfordringer for å kunne å fortsette alene er skjerpende (..) NIFU viser også en høgskole med kvaliteter en ikke kan ta for gitt ved en institusjon på vår størrelse.» Utover dette kommer Gammelsæter med flere uriktige påstander om NIFU og NIFUs rapport, som fortjener et tilsvar:

Gammelsæter mener premissene for konklusjonene er uklare og ikke grundig diskutert.

Vi er tydelige på at premissene for vår utredning er nye akkrediteringskrav for vitenskapelige høgskoler, nye kvalitetskriterier, ny konkurransesituasjon – og også nytt finansieringssystem. Vi diskuterer dette med utgangspunkt i fakta om Høgskolen i Molde. Gammelsæter skriver om metaforer, om tog som kommer og går, dører som åpnes og lukkes, og mus som overtas av elefanter. Høgskolen i Molde bør etter vårt syn ta utgangspunkt i de konkrete kriteriene høgskolen vil bli vurdert etter – uavhengig av om man er enig eller uenig i Strukturreformens premisser. Det er disse kriteriene som vil avgjøre ressurstilgang og fullmakter i årene framover.

Gammelsæter mener NIFU-rapporten preges av et «deterministisk tankesett» fordi vi vurderer at Høgskolen i Molde er under kritisk størrelse sett opp mot nye kriterier.

Vår vurdering handler om hva som er utfordringene ved å fortsette som selvstendig institusjon. Vår konklusjon er at det ikke er umulig, men at det blir vanskelig fordi flere ressurser må konsentreres inn mot doktorgrads-utdanningene for å opprettholde akkrediteringen. Det vil mest sannsynlig kreve at det tas ressurser fra andre studietilbud. Å peke på disse utfordringene handler om å gjøre vurderinger, ikke om determinisme.

Det er slike konkrete diskusjoner høgskolen bør konsentrere seg om framover. Vi er derfor glad for at høgskolestyret brukte vår rapport flittig i denne fasen.

Nicoline Frølich, Sveinung Skule, olav Spilling, Trude Røsdal

Gammelsæter mener det er en «triviell oppdagelse» når NIFUs vurdering er at fusjon med NTNU gir best faglige utviklingsmuligheter.

Det er høgskolen som har bedt oss om å utrede NTNU-alternativet og sammenlikne det med andre fusjonsalternativer. Vi mener det er et viktig poeng, og ikke trivielt, at det potensielt er større faglige synergier ved en fusjon med NTNU enn ved en fusjon med Høgskolen i Volda.

Gammelsæter skriver: «Det NIFU lister seg stille forbi er hva som vil skje med en mus som overtas av en elefant.»

I avsnittet Samlet vurdering av NTNU fusjonen skriver vi: «En fusjon mellom Høgskolen i Molde og NTNU vil nødvendigvis innebære en rekke utfordringer. Generelt vil en fusjon i seg selv innebære en omstilling som for de tilsatte kan oppleves som krevende. I følgeevalueringen av NTNU-fusjonen kom dette tydelig frem spesielt blant de administrativt tilsatte. Det er ofte denne gruppen som i størst grad merker endringer ved en fusjon, og kanskje særlig i forbindelse med en fusjon mellom en liten høgskole og landets største universitet. De administrativt tilsatte må forholde seg til nye administrasjonssystemer, beslutningslinjene blir mye lengre, og det vil ofte være kulturforskjeller i hvordan man «gjør ting» ved en høgskole i motsetning til ved et universitet, noe som kan være utfordrende for de administrativt tilsatte ved den mindre institusjonen.  (..) I en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Molde og NTNU vil det også for Høgskolen i Molde dreie seg om å gå inn i et allerede etablert system, og selv om noen tilpasninger selvsagt vil være gjenstand for diskusjon, vil hovedpremissene være lagt gjennom den prosessen som går ved NTNU nå. Så her kan høgskolen i hovedsak forvente at den må tilpasse seg den strukturen som er lagt, og finne sin rolle i den. Generelt vil store geografiske avstander mellom studiesteder i en institusjon skape utfordringer både for den daglige driften og for styring og ledelse av en slik institusjon.»

Videre referer vi fra NIFUs rapport om den fusjonerte flercampus-institusjonen UiT, der vi fant mange spenninger både langs sentrum-periferi-dimensjonen, og langs høgskole-universitets-dimensjonen. Vi skriver at «Det rapporteres om stor avstand til institusjonens ledelse, lange og kompliserte beslutningslinjer og en opplevelse blant de ansatte av «dem» og «vi» og ikke nødvendigvis «oss». Institusjonens ledelse på sin side bruker mye tid og ressurser på reise mellom campuser og studiesteder.

Det er disse formuleringene Gammelsæter betegner som «å liste seg stille forbi». Fusjoner er kompliserte og krevende prosesser med mange ulike interessenter som vil argumentere for sitt syn med utgangspunkt i det faktagrunnlaget som foreligger, men at vi her «lister oss stille forbi» er vi ikke enig i.

Gammelsæter stiller «utredere og konsulenter» i NIFU opp mot «kunnskapsinstitusjonen» Høgskolen i Molde, og er kritisk til at «de som vurderer vår kvalitet ikke selv må møte de samme kvalitetskravene». Vi synes ikke denne polemiske sammenlikningen av to svært ulike institusjoner er særlig fruktbar. For å korrigere inntrykket som skapes av NIFU nevner vi likevel at vi med rundt 50 forskerårsverk har høyere inntekter fra Forskningsrådet, høyere internasjonale inntekter, betydelig høyere eksterne inntekter forøvrig og betydelig høyere publisering per forskerårsverk. Det NIFU har gjort for Høgskolen i Molde er imidlertid ikke et forskningsarbeid, men en utredning av noen konkrete organisatoriske alternativer, med svært korte tidsfrister. Rapporten er selvsagt ikke uttømmende.

Gammelsæter mener fortsatt selvstendighet eller fusjon med Høgskolen i Volda er de to beste alternativene. Vi avviser heller ikke noen av disse, og vi trekker fram positive erfaringer og evalueringer fra Høgskolereformen der fusjon mellom mindre høgskoler ga mange gode resultater. Vi peker likevel på at de faglige synergiene med Volda synes beskjedne. Vår vurdering er at de faglige utviklingsmulighetene er bedre ved en fusjon med NTNU. Logistikkmiljøet kan bli et tyngdepunkt i en fusjonert organisasjon, og helse- og sosialfagene kan bli et regionalt forankret tilbud som kan dra nytte av faglige synergier innenfor en betydelig sterkere forskningsorganisasjon. For økonomi og samfunnsvitenskap er det vanskeligere å forutse resultatet, siden NTNU har flere likeartede og overlappende fagmiljøer. Lytter man til nærings- og arbeidslivet selv vil høgskolens attraktivitet som samarbeidspartner bli styrket ved en fusjon med NTNU. Vi tror også en fusjon med NTNU kan gjøre høgskolen mer konkurransedyktig i kampen om framtidige studenter, blant annet fordi studentene får tilgang til et bredere fagtilbud, bedre bibliotek og annen infrastruktur, og et universitetsstempel i vitnemålet. Realismen i NTNU-alternativet må undersøkes av høgskolen selv.

Det er slike konkrete diskusjoner høgskolen bør konsentrere seg om framover. Vi er derfor glad for at høgskolestyret brukte vår rapport flittig i denne fasen.

(Innlegget er først publisert på Panorama.)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!