LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningsinstitutter
Forskere melder om hets og press: — Galskap på Twitter
20 prosent av forskningsinstituttene har ikke rutiner for å håndtere ubehageligheter og press mot forskere, ifølge undersøkelse. Mange opplever å ikke ha arbeidsgiver i ryggen.
Publisert
For første gang siden 2014 har Forskerforbundet undersøkt hvordan deres medlemmer i norske forskningsinstitutter opplever arbeidshverdagen.
Forskerne fikk blant annet spørsmål om de har opplevd press eller ubehageligheter som følge av egen forskning eller offentlig forskningsformidling.
- 27 prosent svarte at de i noen eller betydelig grad hadde opplevd press eller usaklig kritikk fra andre aktører med interesse i saksfeltet.
- 6 prosent hadde opplevd trusler.
- 21 prosent hadde opplevd ufin omtale, i sosiale medier eller direkte.
— Hardnet til
— Det offentlige ordskiftet har definitivt hardnet til. Samtidig viser denne rapporten at flere av instituttene har litt å hente på å få på plass retningslinjer for å ivareta forskere som står i stormen, sier leder Guro Lind i Forskerforbundet til Khrono.
I undersøkelsen sier flere forskere at de unngår å lese kommentarfelt i sosiale medier.
«Å lese kommentarer kan i verste fall gjøre en deprimert da mange ikke har filter for hva de skriver», melder én.
En annen skriver at hen har opplevd hets og usaklig kritikk for covid-forskning: «Der er det galskap på Twitter.»
Noen melder at næringsinteresser forsøker å påvirke. Som én skriver:
«Jeg føler jeg har faglig frihet, men at sterke næringsinteresser prøver påvirke hva vi publiserer og delvis møte det med ufine metoder».
En annen: «Svært mye press og ubehageligheter fra næringsinteresser og privatpersoner i kontroversielle saker».
— Viktig med støtteapparat når det blåser
Deltakerne ble også spurt om instituttene de jobber ved har rutiner for å håndtere press og ubehageligheter i forbindelse med formidling av resultater. Her svarte 20 prosent blankt nei.
Forskerforbundet kommenterer i undersøkelsen at dette er «påfallende mange», og at institusjonene «åpenbart har noe å jobbe med». Det var 40 prosent av de spurte som ikke hadde noen oppfatning om dette.
— Vi er opptatt av at institusjonene selv skal ha en beredskap rundt dette. Når du jobber på kontroversielle temaer eller har kontroversielle utspill der du vet det kommer til å blåse, er det viktig at du har et støtteapparat ved institusjonen din som er lett tilgjengelig, sier Guro Lind i Forskerforbundet.
På spørsmål om hvordan dette kan gjøres konkret, viser hun til hvordan forskningsinstituttet Nina har håndtert dette.
Etter en kontroversiell rapport om villaks så de konturene av en kampanje mot dem, og fikk på plass en slags beredskapsgruppe, har administrerende direktør Norunn Sæther Myklebust fortalt i Forskerforum.
I perioder med høyt konfliktnivå hadde de gjerne daglige møter. Disse støttet den som sto i stormen, både med faglige råd og omsorg.
Mange forskere ved forskningsinstituttene opplever at de ikke har sitt eget institutt i ryggen når de formidler om kontroversielle ting.
I undersøkelsen sier nesten fire av ti at de opplever støtte fra arbeidsgiver til å formidle vitenskapelige synspunkter i kontroversielle saker. Men tre av ti svarer «delvis» (23 prosent) eller «nei» (5 prosent).
Riktignok var det også her mange — en av tre — som svarte at «vet ikke/uaktuelt».
— Departementer vil påvirke
Forskningsinstitutter er i stor grad oppdragsfinansiert.
I undersøkelsen sier over 20 prosent at de ikke har full faglig frihet til å gjennomføre forskningsoppdrag.
I det åpne kommentarfeltet var det også noen som påpekte at de arbeider mest med oppdragsvirksomhet knyttet til forvaltningen, og at det her kan forekomme en del begrensninger, særlig i hva man kan uttale seg om.
En skriver:
«Når man gjør oppdragsforskning for departementer, så skjer det ofte at de prøver å påvirke funn, analyse, presentasjon — og at språkbruken 'vaskes' for å tilpasses politiske/ diplomatiske relasjoner/ forhold.»
— Vi har jo eksempler på politikere som forventer at forskere innretter seg litt. Så vi har fortsatt forbedringspotensial, sier Guro Lind.
Hun nevner saken der daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) mente Havforskningsinstituttet skulle være et «næringsvennlig institutt».
Daværende kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) i fjor ville ikke publisere en rapport departementet hadde bestilt fra Forsvarets forskningsinstitutt på departementets nettside. Begrunnelsen var at han mente den kunne gi næring til konspirasjonsteorier og koble EØS-motstand til ekstreme politiske synspunkt.
— Ble presset til å trekke kronikk
En annen deltaker i undersøkelsen sier:
«Jeg jobber i en statlig institusjon så vi er litt begrenset i vår ytringsfrihet, og jeg føler noen ganger at jeg må vinkle diskusjonen av resultatene så det passer litt mer til de politiske målene enn jeg ville ha gjort ellers.»
Noen har også opplevd sensur fra arbeidsgiver.
En forteller hen ble presset til å trekke en kronikk.
«Min arbeidsgiver presset meg til å trekke en allerede antatt kronikk om et tema jeg forsker på. I tillegg har jeg fått henvendelser fra kommunikasjonsavdeling i etterkant av medieopptredener om jeg egentlig burde uttale meg som forsker ved min arbeidsplass, selv om det jeg uttaler meg om er relatert til mitt forskningsfelt.»
