Debatt ● Ni forskere
Forskere føler seg lurt
Avviklingen av NORPART-programmet etter søknadsfristen oppleves som et svik overfor forskerne som har lagt ned mange månedsverk med arbeid i hver av søknadene.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Internasjonalt samarbeid gir oss ny kunnskap og hever kvalitet i høyere utdanning. Interessen var derfor stor da det våren 2024 ble lyst ut midler på NORPART-programmet — et utdanningsprogram som bygger akademisk samarbeid og studentutveksling mellom utvalgte lav- og mellominntektsland og Norge. Utlysningen på 175 millioner kunne finansiere ca. 35 femårige prosjekt, hver på opptil 5 millioner. Hele 191 søknader ble innsendt til søknadsfristen i juni.
Tidlig i oktober kom beskjeden om at regjeringen hadde bestemt seg for å legge ned NORPART-programmet og at kun 7 prosjekter ville bli finansiert. En reduksjon på 80 prosent.
Tilsvarende skjedde i 2023. Da ble det lyst ut 175 millioner i februar, et stort antall forskere startet søknadsskriving. I mai 2023 kom det kontrabeskjed fra regjeringen om at utlysningen ble midlertidig stoppet. I budsjettforslaget for 2024 ble NORPART foreslått avviklet, men etter budsjettforhandlingene høsten 2023 ble det lagt inn 35 nye millioner til programmet for 2024, og sektoren oppfattet det som reddet. Dette inntrykket ble forsterket da det i vår kom en ny utlysning.
Å avvikle et program etter søknadsfristen oppleves som et svik overfor forskerne som har lagt ned mange månedsverk med arbeid i hver av søknadene. Slik vinglepolitikk reduserer tilliten til utlysninger generelt.
Når betingelsene plutselig endrer seg etter innsending, føler vi oss lurt.
Ni forskere
Dessuten viser regjeringen mangel på respekt for den tiden ansatte ved universiteter og høyskoler bruker på å utvikle søknader. Som forskere er vi vant til at konkurransen om forskningsmidler er stor og at kun en liten andel av søknadene blir innvilget. Derfor investerer vi mye tid og energi i søknadene vi skriver, og vi involverer internasjonale samarbeidspartnere for å lage gode prosjekt. Når betingelsene plutselig endrer seg etter innsending, føler vi oss lurt. Det er ekstra uheldig at dette rammer internasjonalt samarbeid. Norges omdømme svekkes.
NORPART har finansiert 81 prosjekter siden 2016 og styrket forsknings- og undervisningskapasitet i mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Dette har gjort høyere utdanning mer tilgjengelig i disse regionene. Prosjektene har også hevet kvalitet og bygget kompetanse ved norske høyere utdanningsinstitusjoner.
Internasjonalt samarbeid i høyere utdanning og forskning er helt nødvendig for å takle vår tids store felles utfordringer som klimaendringer, krig, politisk ustabilitet, epidemier og naturkatastrofer. Norge kan gjøre en viktig forskjell for bærekraftsmålene gjennom internasjonalt samarbeid for kvalitet i forskning og utdanning. NORPART bør videreføres uten vingling, og regjeringen lage en mer forutsigbar og forpliktende plan for finansiering av internasjonale utdanningssamarbeid.
Skrevet av:
Ingvild Fossgard Sandøy (Universitetet i Bergen, UiB), Bente Moen (UiB), Simon Øverland (UiB), Ingunn Engebretsen (UiB), Lumbwe Chola (Universitetet i Oslo), Bjarne Robberstad (UIB), Halvor Sommerfelt (UiB), Ingrid Miljeteig (UiB), Thorkild Tylleskär (UiB)
