internasjonalisering
Nær 600 signaturer mot kutt i utviklingsforskning
Et opprop mot regjeringens kutt i bevilgningene til utviklingsforskning har fått nesten 600 underskrifter siden juli. Mandag fikk utviklingsministeren oppropet overlevert.
Professor Halla Bjørk Holmarsdottir ved OsloMet leverte mandag et opprop mot regjeringens kutt i utviklingsforskning til utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Oppropet ble lagt ut 21. juli og har tittelen: «Regjeringen stopper globale forskningsprogrammer: kutt i bevilgningene til utviklingsforskning er ødeleggende.» Det er underskrevet av 582 personer i akademia.
Holmarsdottir sier at hun opplever at dette er noe som virkelig engasjerer.
— Det er en stor bredde blant de som har skrevet under. De kommer fra alle slags fag og mange har også kommet med veldig gode innspill og kommentarer, sier hun.
I oppropet vises det blant annet til at regjeringen har bestemt seg for å fryse utlysninger i Partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid (Norpart). Videre bes regjeringen reversere innføringen av studieavgift for internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS og Sveits.
«Kuttene som er gjort, betyr et brudd i Norges historie med satsing på både bistand og forskningsstøtte», heter det i oppropet der underskriverne kommer med fem oppfordringer til regjeringen.
Konstruktivt møte
Holmarsdottir møtte opp fysisk hos utviklingsministeren og ønsket også å levere oppropet til kunnskapsministeren. I Kunnskapsdepartementet måtte hun nøye seg med en politisk rådgiver, forteller hun.
— Det var et fint, positivt og konstruktivt møte med utviklingsministeren om utviklingen vi ser og som innebærer en nedbygging av internasjonalisering ved universiteter og høgskoler. Og jeg forstår at det kan være utfordrende når halvparten ligger på hennes bord og den andre halvparten hos Kunnskapsdepartementet, sier hun.
Tvinnereim sier i en kommentar at hun deler Holmarsdottirs engasjement for forskningens rolle i utviklingspolitikken og at det var interessant å høre hennes tanker om dette.
«Skal ha gode stipendordninger»
Tvinnereim peker videre på stipendordningene for studenter fra det globale sør og sier at Norge skal ha gode stipendordninger som gjør at det kommer studenter fra Afrika og andre samarbeidsland til Norge.
— Det er viktig for undervisningen på institusjonene og det er viktig for studentene som går der. Dette er en fane vi som bistandsland skal holde høyt. Jeg har hele tiden vært åpen på at vi fortløpende må vurdere stipendene, sier hun.
Vil ha innspill om Afrika-strategi
Tvinnereim viser også til at regjeringen jobber med en ny Afrika-strategi der de helt spesifikt har bedt om innspill fra universitetene og høyskolene.
— Vi har hatt høringsmøter med dem i Bergen, Trondheim og Tromsø. Jeg er åpen for alle gode innspill og håper på mange konkrete forslag fra sektoren. Vi har mulighet til å gjøre gode tilpasninger i for eksempel stipendordningene nå, sier hun.
200 stipender for lite
Regjeringen har lovet stipender til 200 studenter fra de fattigste landene i 2024.
Holmarsdottir sa klart fra om at 200 stipender for studenter fra land utenfor EU/EØS er altfor lite.
— Det er de mest sårbare studentene som trenger å få stipend. Nå må vi få på plass en god løsning for å finne de studentene som trenger hjelp for å kunne studere her, sier hun.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm