Forskere er mer skråsikre og skrytete om forskningsfunn

Studien har tatt for seg 2600 forskningsartikler fra flere fagfelt i perioden 1997 til 2021. Alle ble publisert i tidsskriftet Science.

Færre «kanskje»

De som sto bak studien, søkte etter om lag 50 ord og vendinger, blant annet «kan», «framstår som», «cirka» og «ser ut til». De fant at frekvensen av slike ord som inneholder forbehold, falt fra 115,8 tilfeller per 10.000 ord i 1997 til 67,42 per 10.000 ord i 2021. 

Ordene «kanskje» og «sannsynligvis» er redusert med om lag 40 prosent i løpet av de to siste tiårene. 

Hvis dette er en trend, kan det bety en bekymringsfull økning av upålitelige og overdrevne erklæringer om viktige forskningsfunn, sier kilder til nyhetsnettstedet Science. 

— Å ta forbehold og unngå skråsikkerhet er avgjørende når det skal formidles hva forskningsfunnene viser og hva de antyder, sier forsker Melissa Wheeler ved Swinburne University of Technology til nettstedet. Wheeler har ikke vært involvert i studien. 

— Hvis akademisk skriving handler mer om retorikk, vil det bli vanskeligere for leserne å finne ut hva som faktisk er banebrytende og virkelig nytt. 

publisering

Masseflukt av redaktører fra flere tidsskrifter

Mer skryt

Denne undersøkelsen bekrefter andre undersøkelser som viser at det er en økende motvilje mot å underselge egen forskning i en konkurranseorientert akademisk verden, sier lingvist Ken Hyland ved University of East Anglia.

I stedet er tendensen til å bruke positive og salgbare ord økende, for eksempel superlativer som «banebrytende» og «enestående» — noe som igjen kan føre til at forskere overdriver betydningen av forskningsfunn, skriver nettstedet. 

Ifølge den nye undersøkelsen kan færre forbehold være en slags strategi for å gjøre forskningsresultater salgbare overfor redaktører og lesere, og et alternativ til åpenbare overdrivelser. Undersøkelsen er publisert i en utgave av Scientometrics. 

— Dette burde bekymre forskere, sier medforfatter Ying Wei, som er lingvist ved Nanjing University. Hun sier tvilen, det ubestemte, er helt grunnleggende for vitenskapelig kunnskap. 

publiseringspoeng

Få kvinner på publiserings­toppen: — Det er jo ikke helt like­stilling i dette landet

Men ett forbehold …

Forskere som omtaler en studie om at forskere er mer skråsikre, må naturligvis selv ta forbehold. Melissa Wheeler understreker at studien ikke viser hvorfor forskerne opererer med færre forbehold. Det presset forskerne har på seg til å gjøre akademisk karriere og få anerkjennelse ved å publisere, kan være én faktor. Men det kan være andre faktorer som også spiller inn. 

Undersøkelsen heter Promoting research by reducing uncertainty in academic writing.

publisering

Disse forskerne publiserer mest i Norge