Masseflukt av redaktører fra flere tidsskrifter

Brussel (Khrono): Det koker i flere redaksjoner på det internasjonale publiseringsmarkedet.

Redaktører i flere vitenskapelige tidsskrifter har de siste månedene trukket seg etter uenigheter med utgiverne, blant annet om åpen publisering (Open Access) og høye publiseringsavgifter. Det gjelder blant annet tidsskrifter som utgis av storforlagene Wiley, Elsevier og Taylor & Francis.

Et av tidsskriftene er Journal of Biogeography, som utgis av Wiley. Der har både sjefredaktøren og flertallet av medredaktørene varslet sin avgang. 

I slutten av juni fortalte sjefredaktør Michael Dawson i et blogginnlegg at han trakk seg i protest etter fire år som sjefredaktør. På X/Twitter skrev Dawson at han takket for seg «fordi store utgivere prioriterer profitt foran kvaliteten på tidsskriftet, en åpen markedsplass for ideer».

En drøy uke senere fortalte et stort flertall av medredaktørene, i et annet blogginnlegg, at de la ned arbeidet og nektet å vurdere nye manuskripter på grunn av uenigheter med utgiver Wiley. 

En drøy måned senere meldte Retraction Watch at Wiley har gitt Dawson sparken fire måneder før han opprinnelig skulle slutte. Snart ble det også klart at flertallet av medredaktørene ikke bare la ned arbeidet, men trekker seg, noen med øyeblikkelig virkning og noen fra slutten av august.

Strid om forfatterbetaling

Wiley-tidsskriftet publiserer ikke alt med åpen tilgang. For å publisere en artikkel åpent krever tidsskriftet ifølge Retraction Watch 4800 dollar, i overkant av 50.000 kroner, i publiseringsavgift, såkalt Article Processing Charge (APC). 

Striden står blant annet om dette.

I et brev til sjefredaktøren og utgiveren, der de begrunnet hvorfor de la ned arbeidet, skriver medredaktørene at de ikke støtter en full overgang til åpen publisering fordi «det er en ulempe for forskere som ikke har råd til å publisere arbeidet sitt» i en forretningsmodell der forfatterne betaler for å publisere. De mener denne modellen hemmer synligheten til forskere tidlig i karrieren og forskere i lav- og mellominntektsland, mens det på den andre siden fremmer synligheten til forskere som har rikelig med midler til å betale.

«Dette skaper et system der de som har midler alltid vil bli mer sitert enn de som ikke har midler til å betale for å gjøre arbeidet deres synlig», argumenterer de.

De protesterer også mot forslag om økning i antallet artikler de mener «ser ut til å være et forsøk på å maksimere fortjenesten» og et forslag om at avslåtte artikler automatisk skal henvises til andre Wiley-tidsskrifter.

Oppsigelse etter måneder med frustrasjon

I et intervju med Retraction Watch sier Dawson at redaktørene på starten av året forsøkte å engasjere Wiley i en diskusjon om bekymringene de hadde, men at det ikke førte fram og at han la leverte inn oppsigelsen i mai etter måneder med frustrasjon. 

— Det ble klart at jeg ikke ville oppnå noe som sjefredaktør når Wiley ikke ville snakke, sier han til nettstedet og forteller at redaktørene la ned arbeidet i et forsøk på å presse utgiveren til forhandlinger.

En talsperson for Wiley sier til nettstedet at tidsskriftet ikke lenger er en del av henvisningsprogrammet for avviste artikler og at det ikke finnes noen plan om full åpen publisering, men at de «kontinuerlig evaluerer tidsskriftene for å sikre at de er på linje» med blant annet «finansieringstrender».

Dawson sier på sin side at selv om forlaget kanskje ikke har en eksplisitt plan for full åpen publisering, har de vært «helt tydelige» på at hensikten er å gjøre det innen to til fire år.

Om redaktørenes farvel til tidsskrifter sier forlaget at de regelmessig har møter med redaktører om spørsmål som påvirker publiseringen og at de har sendt flere invitasjoner til møter med redaktørene for Journal of Biogeography «for å diskutere bekymringene og støtte arbeidet deres».

Økt press med Plan S

Dette er som sagt ikke den eneste masseflukten fra et vitenskapelig tidsskrift de siste månedene. 

I juli varslet sjefredaktørene Judith Green og Lindsay McLaren, samt over 40 medlemmer av redaksjonsrådet, gjennom en pressemelding at de trakk seg fra tidsskriftet Critical Public Health, som utgis av Taylor & Francis. De varslet samtidig at de startet et nytt tidsskrift, med åpen publisering.

Også her handler striden blant annet om publiseringsavgifter.

I både pressemeldingen og brevet der de trekker seg, vises det til en lederartikkel i tidsskriftet i 2021. Der vises det til at ikke alt publiseres med åpen tilgang, men at det er et hybridtidsskrift der forfatterne kan betale publiseringsavgift (APC) for å publisere åpent. De skriver at et mindretall av forfatterne velger det, men at det vil endre seg om Taylor & Francis får viljen sin. 

De skriver i lederen at det er et press for å gå over til en modell med åpen publisering og publiseringsavgifter. De skriver at dette presset har økt med implementeringen av Plan S, som krever åpen publisering av forskning finansiert av aktørene bak Coalition S, deriblant EU og Norges forskningsråd. Det understrekes at mange medlemmer er tilhengere av åpen publisering, men bekymret for APC-modellen.

I brevet der de trekker seg viser de til en publiseringsavgift på 2700 britiske pund, rundt 36.000 norske kroner, for å publisere en artikkel med åpen tilgang. Dette beskrives som en uholdbar kostnad for finansiører og universitetsbiblioteker i høyinntektsland, og en umulig kostnad for mange forskere i andre land.

I en uttalelse fra de to sjefredaktørene heter det at «det er uunngåelige spenninger for et kritisk orientert vitenskapelig tidsskrift som også er en vare markedsført av et kommersielt forlag», men at «i løpet av det siste året er det blitt stadig vanskeligere å holde sammen disse to ulike versjonene av tidsskriftet».

Flukt flere steder

Også andre store forlag har opplevd masseflukt, eller trusler om dette, fra redaktører.

Tidligere i sommer kunne Khrono fortelle at tidsskriftet Design Studies, som utgis av et annet storforlag, Elsevier, var truet av masseflukt. Et flertall i redaksjonsrådet truet med å trekke seg etter at sjefredaktør Peter Lloyd fikk beskjed på e-post om at han var ferdig som redaktør. Det skjedde etter at utgiveren satte et mål om en sjudobling i antallet publiserte artikler, noe Lloyd mente var urealistisk. 

I april varslet 40 redaktører for tidsskriftene NeuroImage og NeuroImage: Reports, som også utgis av Elsevier, at de gikk av i protest. I sentrum for striden sto publiseringsavgiftene, redaktørene mente de var uetisk høye og at det var «galt av forlagene å ta så høy profitt». 

Tidligere i år trakk også redaktører og flertallet i redaksjonsrådet seg fra tidsskriftet Publications, som utgis av MDPI, verdens største forlag innen åpen publisering etter uenigheter med utgiveren.