Få kvinner på publiserings­toppen: — Det er jo ikke helt like­stilling i dette landet

— Jeg har alltid vært lidenskapelig opptatt av forskning. Det er jo på en måte også drivkraften for det andre jeg gjør. Det som gir meg inspirasjon til å gjøre mer kjedelige ting, sier Sigrun Halvorsen. 

Som avdelingsleder for hjertemedisinsk avdeling ved Oslo universitetssykehus, som har 200 ansatte og et budsjett på 250 millioner kroner, har kardiolog Halvorsen egentlig ikke avsatt noe tid til å forske. Hovedjobben hennes er klinisk og administrativ.

— Så jeg må bare prøve å finne litt tid, da. Det blir mye ettermiddager og kvelder, helger og netter, sier Halvorsen, som også har en professor II-stilling ved Universitetet i Oslo.

Hun har blant annet forsket mye på akutt hjerteinfarkt og atrieflimmer.

Nå skal hun lede hun en stor studie hvor de skal screene 20.000 pasienter over 65 år for arterieflimmer. De har fått 20 millioner kroner til studien. 

Nesten alle i toppen er menn 

Halvorsen er blant forskerne i Norge som får publisert aller mest forskning, målt i såkalte publiseringspoeng (se faktaboks). I 2022 var hun den kvinnen som publiserte mest. Det var 24 personer på lista før henne, alle menn.

Ser vi på publiseringstallene for de fire siste årene, havner Halvorsen alt i alt på 55. plass i Norge. Som Khrono skrev tidligere denne uken, sanket Norges mestpubliserende forsker, Filippo Berto, 107,5 publiseringspoeng i fjor, mens snittet ved norske universiteter og høgskoler var 1,17.

Her er hele oversikten over de 300 mestpubliserende forskerne i Norge, målt i antall publiseringspoeng:

Blant forskerne som publiserer aller mest, er kvinner i mindretall: 

• På Khronos liste over de 100 mest publiserende forskerne i Norge i perioden 2019-2022, er det kun 11 kvinner.
• Blant de 10 prosent som publiserte mest i Norge i 2021, er kun 32 prosent kvinner, viser tall fra Forskningsrådet.

— Som du skjønner, så jobber jeg veldig mye. Og jeg tror fortsatt at det er flere menn enn kvinner som jobber så mye, som er villige til å jobbe så mye eller har mulighet til det. For det er jo ikke helt likestilling i dette landet. Kvinner tar en større andel av arbeidet hjemme de fleste steder, sier Sigrun Halvorsen, som selv har tre voksne barn. 

Her er oversikten over hvem som publiserte mest i 2022: 

Flere mannlige professorer 

Forsker Dag W. Aksnes ved forskningsinstituttet Nifu forklarer kjønnsforskjellene blant annet med at bare 36 prosent av Norges professorer er kvinner. Og det er professorer som publiserer mest. Han viser til at publiseringsfrekvensen øker gjennom karrieren.

— Man begynner gjerne på et lavt nivå som ph.d.-student, og så øker det gjennom karrieren til man blir professor. Så er det kanskje en topp når man er rundt 50 år. Og så holder det seg på et høyt nivå, til det kanskje går ned når man nærmer seg pensjonsalder, sier han.

I tillegg er det slik at kvinner alt i alt publiserer mindre enn menn, selv om forskjellen er særlig tydelig blant de som publiserer aller mest.

Dag W. Aksnes er hovedforfatter på kapittelet om publisering i Indikatorrapporten, som Forskningsrådet gir ut hvert år. 

Her går det fram at selv om 46 prosent av de som publiserte noe i 2021 var kvinner, sto de for 37 prosent av publiseringspoengene.

publisering

Disse forskerne publiserer mest i Norge

Menn leder oftere forskningsgrupper 

Den ujevne kjønnsfordelingen kan også ha å gjøre med at menn oftere er ledere for forskningsgrupper enn kvinner. 

«Spesielt vil ledere for større for større forskningsgrupper ofte være involvert i og bidra til mange publikasjoner», står det i Indikatorrapporten. 

Når det gjelder kjønnsfordelingen blant de 100 som publiserer aller mest, sier han: 

— Dette er jo «ekstremforskere», og der er det kanskje andre faktorer som også spiller inn, sier Aksnes. 

Han viser til at det i intervjuer med disse forskerne kommer fram at de bruker mye av fritiden på å forske, og mange anser som jobben som en hobby.

Han tror dét kan være med på å forklare kjønnsforskjeller. I Indikatorrapporten står dette: 

«For å oppnå de publiseringsnivåene som toppforskerne har, kreves videre en ekstraordinær innsats og tidsbruk. I denne gruppen finner vi trolig mange som også bruker mye av fritiden sin til forskning, på bekostning av andre ting. En slik prioritering er kanskje noe menn i større grad enn kvinner er villige til å foreta.»

publisering

Menn leverer flest tellekanter

Ble skilt

Sigrun Halvorsen forsker også i feriene.

— I 2022 jobbet jeg i alle ferier. Juleferie, påskeferie og sommerferie. Jeg tror ikke jeg hadde én dag fri. Det krever jo mye arbeid, og det er ikke så veldig familievennlig, sier hun.

— Nå har jeg ikke små barn lenger, så jeg kan bestemme over tiden min.

Men hun ble skilt mens barna var små.

— Eksmannen min likte ikke at jeg jobbet så mye, sier hun. Hun var alene med tre barn.

— Men jeg hadde au pair i ti år. Det tror jeg også var viktig. Det gjør at du slipper å være hjemme når barn er syke, det avlaster familielivet litt.

Den dagen Khrono treffer henne, planlegger hun å jobbe med en artikkel litt utpå ettermiddagen. Det er en kunnskapsoppsummering om akutte hjertesykdommer blant kvinner.

Hun har nå fått fire barnebarn, det ene kom for bare en uke siden. 

— Den nye familien har bodd hos meg de siste dagene, for de skal samtidig selge sin egen leilighet. Nå har jeg hatt fullt hus med spedbarn og en to og et halvt-åring, som jeg har hentet og brakt til barnehagen. Men i går dro de. Så da blir det en lang arbeidsdag i dag, ler hun. 

Hjemmekontor i pandemien

Kvinner kom dårligst ut av hjemmekontor-ordningen, viser studie

Slik klarer de å publisere så mye

Khrono har kontaktet flere av de andre kvinnelige forskerne på publiseringstoppen. Dette sier de om kjønnsforskjellene og hvordan de klarer å publisere så mye:

Solveig Hofvind

Solveig Hofvind (62) er leder for mammografiseksjonen i Kreftregisteret.

Forsker på: Mammografiscreening, fordeler og ulemper ved screening, kvalitetssikring og hvordan vi kan gjøre programmet bedre for kvinnene og for samfunnet.

Publiseringspoeng 2019-2022: 76,8 (26. plass i Norge).

 — Hvordan klarer du å publisere så mye som du gjør?

— Arbeidet er klinisk relevant og kan føre til endringer, utgjøre en forskjell til det bedre for kvinnene (og deres nærmeste), sykehusene som utreder og behandler kvinnene, og dermed til det bedre for samfunnet. Dette gir arbeidet mening, vi kan se effekter av det vi driver med, selv om byråkratiet er i ferd med å knekke engasjementet, sier hun. 

Hun jobber i en liten seksjon på Kreftregisteret. De samarbeider tett med de 17 brystsentrene i Norge og har mange flinke internasjonale samarbeidspartnere, forteller hun. 

 — Det er mange engasjerte personer som driver hverandre. Ja, jeg dytter og drar, og tar initiativ og jobber langt, langt mer enn fra ni til fire, men det er jo gruppa, mammografiseksjonen på Kreftregisteret, som er fundamentet for at «vi» er blant de 30 beste.

 — Hva tror du er årsaken til kjønnsforskjellene?

 — Det er nok ikke alle som har så tålmodig mann som jeg har — og jeg hadde store barn da jeg tok steget inn i forskningsverdenen — men nå har jeg fått barnebarn. 

 Ingrid Agartz

Ingrid Agartz (født 1953) er professor i psykiatri og overlege (Universitetet i Oslo/Diakonhjemmet sykehus/forskningssenteret NORMENT)

Forsker på: Psykoselidelser — etiologi, forløp og behandlingseffekter. Hjerneavbildning med MR. 

Publiseringspoeng 2019-2022: 71,6 (30. plass i Norge)

 — Hvordan klarer du å publisere så mye som du gjør?

 — Hardt arbeid. Tid til forskning i tjenesten. Deltagelse i store nasjonale og internasjonale forskningssamarbeider og sentre. Gode ordninger for forskere (Forskningsrådet og helseforetak) med fri vurdering av søknader og sjenerøse tildelinger.

 — Hva tror du er årsaken til kjønnsforskjellene? 

 — Det er et interessant spørsmål. Det finnes studier på hvorfor det går så tregt for kvinner at nå topposisjoner. Hva jeg «tror» er kanskje ikke så relevant, men det kunne vært interessant å gjøre en studie som omfatter menn, så vel som kvinner, som har «output» fra forskningen, sier hun.

Agartz nevner også at kvinner kan ha mindre tid og dårligere støtte i hjemmet. At de har færre forbilder. Og at kvinners empatiske engasjement kan gjøre at de prioriterer klinikk og pasientarbeid. Og at andre ting enn karriere blir prioritert. 

Jurate Saltyte Benth 

Jurate Saltyte Benth (49) er forsker ved Universitetet i Oslo og ved Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning, Ahus.

Publiseringspoeng 2019-2022: 69,7 (35. plass i Norge). 

Forsker på: Jobber som biostatistikker (anvendelse av statistiske metoder innen blant annet innen medisin). Hun deltar forskningsprosjekter innen medisin (hjelper til med studiedesign før studien settes i gang, står for valg og gjennomføring av statistiske analyser av innsamlede data, tolkning og presentasjon av resultater m.m.)

 — Hvordan klarer du å publisere så mye som du gjør?

— Stort sett ved å være med på flere prosjekter. Gjennom mange år etablerer man flere samarbeid som har tendens til å gå litt i «arv» og generere nye samarbeidsmuligheter. Så er jeg litt over gjennomsnittlig interessert i tall og mønstre i data, og er veldig glad i jobben min. Men det viktigste er nok at min leder stoler på meg og gir meg rom til å styre arbeidshverdagen min selv, selv om dette krever system og selvdisiplin for å kunne holde styr på mange forskjellige prosjekter som krever vanligvis ganske forskjellige tilnærminger. Dessuten har det nok noe med hell å gjøre, for det er mange spennende prosjekter på Ahus, hvor jeg har min arbeidsplass.

— Hva tror du er årsaken til kjønnsforskjellene?

— Det er jeg ikke sikker på. På avdelingen min har vi veldig god kjønnsbalanse, så jeg har aldri tenkt så nøye over det. Kanskje klarer menn å være mer «på» og engasjere seg raskere i diskusjoner/prosjekter, mens kvinner er mer beskjedne?

Marta Molinas

Marta Molinas (55) er professor ved NTNU.

Forsker på: Hjernekybernetikk

Publiseringspoeng 2019-2022: 55,9 (68. plass i Norge).

— Hvordan klarer du å publisere så mye som du gjør?

— Det har jeg aldri tenkt på, jeg bare jobber som jeg alltid har gjort. Jeg veileder unge studenter i hvordan de skal utføre vitenskapelig arbeid. Jeg skriver artikler sammen med masterstudenter, og noen ganger også med yngre studenter, og involverer dem i mine internasjonale prosjekter. Et team, selv om det er like lite som vårt, kan få til det samme som oss, hvis de er høyt motiverte og deler de samme verdiene. Inspirasjon er sentralt i dette. 

— Hva tror du er årsaken til kjønnsforskjellene?

— Det er det ikke noe enkelt svar på. For det første avhenger det av hvor mange kvinner som er undersøkt. Det kommer an på forskningsfelt og forskningstemaer, og om du har tilgang til motiverte studenter og finansiering. Universitetsfolk skriver sjelden «solo-artikler». Jeg anser at min rolle er å overføre det jeg lært gjennom årene til studentene. Mitt «råmateriale» er studentene. Resten av ingrediensene er forsøker jeg å håndtere dag for dag. 

Hun legger til at «mest publiserende» ikke er synonymt med viktig eller nyttig forskning. Å score høyt på akademiske indikatorer som publisering, er ikke det som definerer en sterk forsker, mener hun. 

Dette er de 11 mest publiserende kvinnelige forskerne 2019-2022:

• Hofvind, Solveig Sand-Hanssen (Kreftregisteret, OsloMet) 
• Haugaa, Kristina Ingrid Helena Hermann (Oslo universitetssykehus HF, UiO) 
• Agartz, Ingrid (Diakonhjemmet sykehus, UiO) 
• Saltyte Benth, Jurate (Akershus universitetssykehus HF, UiO, St. Olavs hospital HF)
•  Nordeng, Hedvig Marie Egeland (Folkehelseinstituttet, UiO)
•  Halvorsen, Sigrun (Oslo universitetssykehus HF, UiO)
•  Westergaard, Marit Kristine Richardsen (NTNU, UiT)
•  Småstuen, Milada Cvancarova (OsloMet)
•  Molinas Cabrera, Maria Marta (NTNU)
•  Kucirkova, Natalia (Universitetet i Stavanger) 
• Havdahl, Alexandra (Lovisenberg Diakonale Sykehus, Folkehelseinstituttet, UiO)

Debatt ● Anders Örtenblad

Är vi helt säkra på att vi är på rätt väg? Om tävlandet inom akademin