I dag lanserer Forskningsrådet, her ved direktør John-Arne Røttingen, indikatorrapporten for 2019. Foto: Ketil Blom Haugstulen
I dag lanserer Forskningsrådet, her ved direktør John-Arne Røttingen, indikatorrapporten for 2019. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Norske forskere på verdenstoppen i antall publiseringer per innbygger

Publisering. Norske forskere publiserte 15.900 artikler i 2018. Bare Sveits, Danmark og Sverige har mer vitenskapelig publisering per innbygger. To av tre artikler ble publisert i åpne kanaler, dobbelt som mange som fem år før.

Publisert

Brussel (Khrono): De 15.900 vitenskapelige artiklene norske forskere publiserte i 2018 er bare en liten del av verdensproduksjonen av akademiske artikler. Nærmere beste 0,69 prosent. I antall artikler er det langt opp til verdenstoppen.

Det viser den årlige indikatorrapporten fra Norges Forskningsråd. Rapporten for 2019 lanseres i Oslo i dag. I den trekkes nettopp publiseringene fram blant sentrale funn og trender. Det viser synteserapporten som Khrono har fått tilgang til i forkant.

Det understrekes at det er forbehold knyttet til bruk av publiseringstall for å måle forskning, men det legges til at slike data likevel kan «si mye om produksjon, formidling og samarbeid om forskning».

Alt er relativt

Målt i antall publiserte artikler er Norge nummer 29 i verden. Men alt er som kjent relativt, at et land som USA ligger langt foran i antall artikler er ikke spesielt overraskende.

Målt i forhold til innbyggertall ser det ganske annerledes ut. Norge ligger langt foran i vitenskapelig produksjon per innbygger. Bare Sveits, Danmark og Sverige ligger foran Norge. Sveits er på topp med omtrent fire artikler per tusen innbygger, mens Norge ligger nær 3 artikler per tusen innbygger.

Målt opp mot innbyggertall har land som USA, Storbritannia og Tyskland ifølge rapporten betydelig lavere publiseringsvolum.

Kina puster USA i nakken

I antall artikler troner likevel USA på toppen, landet sto i 2018 for 430.000 publiserte artikler, eller 18 prosent av all vitenskapelig publisering i verden. Men, som det går fram av den ferske rapporten: De pustes i nakken av Kina.

Kinesiske forskere har økt andelen sin av verdensproduksjonen av publiserte vitenskapelige artikler fra 7,3 prosent i 2006-2008 til 16,4 prosent.

Kina er ikke det eneste asiatiske landet som har hatt stor vekst i vitenskapelig publisering. I rapporten fra Forskningsrådet forklares veksten slik: «Veksten i Kina og en del andre asiatiske land er uttrykk for en stor ekspansjon i kunnskapsproduksjonen, men henger også sammen med at antallet tidsskrifter som inngår i databasene har vokst, ikke minst for tidsskrifter utgitt i Latin-Amerika og Asia. En tredje forklaring er at det samarbeides mer om vitenskapelig publisering, noe som igjen fører til at flere forskere er med på flere publikasjoner».

Sveits på siteringstoppen

En ting er publiseringer, en annen er siteringer. Også her ligger Sveits på topp, riktignok ikke i det totale antallet siteringer. I absolutte tall har selvsagt antallet publiserte artikler stor betydning for tallet på siteringer.

Det er viktig at Norge som en liten, men åpen økonomi og et internasjonalt orientert land, er en aktiv bidragsyter til den globale kunnskapsproduksjonen.
John-Arne Røttingen
Direktør i Norges Forskningsråd

I Indikatorrapporten brukes en «relativ siteringsindeks», som skal gi uttrykk for siteringer per publikasjon. Indeksen skal vise om et publikasjonen i et land er mer eller mindre sitert enn verdensgjennomsnittet, som er satt til 100.

Mens Sveits altså er på topp, etterfulgt av Nederland, ligger Norge som nummer sju, med en siteringsindeks på 153.

Mer «samforfatterskap»

— Det er viktig at Norge som en liten, men åpen økonomi og et internasjonalt orientert land, er en aktiv bidragsyter til den globale kunnskapsproduksjonen. Det er flott at vi er blant landene med høyest forskningsproduksjon per innbygger, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen i en kommentar til Khrono.

I rapporten vises det til at relativt få norske vitenskapelige artikler hadde medforfattere fra andre land. Dette har endret seg betydelig, tallet på artikler med slike medforfattere har økt år for år. I noen fag gjelder det fire av fem publikasjoner. Det vises til at andelen med slikt «samforfatterskap» i 2018 var på 65 prosent for naturvitenskap og teknologi, mot 18 prosent for humaniora.

I rapporten knyttes det til forskjellige fagtradisjoner når det gjelder praksis for medforfatterskap forskningssamarbeid.

Norske forskere har tettest publiseringssamarbeid med forskere fra USA. 13 prosent av publikasjonene registrert i Cristin, det nasjonale systemet for forskningsdokumentasjon, hadde medforfattere fra USA. Andre viktige land var Sverige, Tyskland og Storbritannia.

Mer åpen publisering

Det siste året hat Norge fram avtaler med alle de fire største akademiske forlagene, Elsevier, Springer Nature, Wiley og Taylor & Francis. De såkalte «publiser og les»-avtalene følger opp Plan S, som ble lansert i 2018, av Norge og en rekke andre land.

Målet for Plan S er full og umiddelbare åpen tilgang på publisering av forskningsresultater innen 2021.

I indikatorrapporten vises det til at arbeidet med åpen publisering startet før Plan S, og at det har vært en overgang over lang tid. Antallet norske vitenskapelige artikler som er publisert med åpen tilgang har økt fra 38 prosent i 2013 til 67 prosent i 2018.

Andelen er lavest innen humaniora, med 61 prosent, mens den er høyest i naturvitenskap, med 73 prosent.