Underdal foreslår to nye karrierestiger i akademia

— Det er forslaget til denne stigen vi har brukt mest tid på i utvalget og det kan nok være at dette er det mest kontroversielle forslaget i rapporten, sier professor Arild Underdal om forslaget om en forsker-lektor-stige, som skal erstatte dosentløpet.

— Det finnes bare vel 167 dosenter i landet (i 2016 red.mrk) og institusjonene bruker den ikke så aktivt lenger. Men den nye forsker-lektor-stigen vil omfatte 7.700 ansatte, sier Underdal og presiserer at dagens dosenter selvfølgelig fortsatt skal kunne kalle seg det.

Ikke alle blir professorer

Poenget med forsker-lektor-stigen skal ifølge Underdal være at disse to skal kunne utfylle hverandre etterhvert, med en del undervisning lagt inn hos forskerne og mer forskning hos underviserne når de kommer høyere opp på stigen.

— Dette er for å imøtekomme departementets ønske om mer merittering av undervisning blant annet, sier Underdal. Han forslår å beholde lektor-forskertitlene.

— Vi vil ikke kvitte oss med lektorene, smiler Underdal, og legger til:

— Ikke alle her vil ha professorkompetanse, sier han, men legger til at forskere kan få retten til å drive undervisning.

Underdal leverte sin endelige versjon av rapporten 8.mai. Underdalsutvalget har jobbet med karriereveiene på universiteter og høgskoler i Norge siden i fjor høst.

Professor og tidligere rektor på Universitetet i Oslo, Arild Underdal, har ledet arbeidet.

Les også: Her er forslagene og rapport til Underdalsutvalget

Underdal-utvalget foreslår å rydde i dagens ordninger, men innfører samtidig tre karriereveier i akademia, der to av tre er nye:

Professor-stigen beholdes stort sett som i dag, men det øverste trinnet på stigen forbeholdes de særlig fortjenstfulle og foreslås å kalles fakultetsprofessor.

— Dette trinnet på professorstigen finnes allerede i og med at den har en annen lønnskode, men vi foreslår å bruke den enda mer aktivt. Det skal være en eksklusiv stilling, forklarer Underdal til Khrono.

Ny fagstøttestige

Fagstøttestigen er en helt kvalitativt ny stige. De aller fleste av de som blir omfattet av denne er midlertidig ansatte på forskningsprosjekter. Ifølge rapporten er det cirka 3.400 av dem.

Underdal mener at dette er en heterogen gruppe.

— De færreste av de som er omfattet av fagstøttestigen er fast ansatte i dag. Dette er forskernes beste hjelpere, og de er ansatt i tidsbegrensede forskningsprosjekter, sier Underdal. Det kan være snakk om personer med teknisk kompetanse, ingeniører, analytikere m.m.

— Forskere har gjerne en teoretisk tilnærming til ting, dette er praktikerne, og det blir stadig flere av dem i ulike forskningsprosjekter. Ved å lage en egen stige, kan det være en mulighet for å bygge seg en karriere via flere prosjekter, og gi den enkelte litt mer sikkerhet, sier Underdal.

De fleste av disse stillingene har vært eller er på matematisk-naturvitenskapelige og medisinske forskningsprosjekter.

— Men det blir stadig flere av dem på humaniora og samfunnsvitenskapelige prosjekter også, sier Underdal.

Det øverste trinnet i den nye fagstøttestigen ser han for seg skal kunne kvalifisere til lederstillinger i en eller annen forstand.

— Gjennom ulike prosjekter kan man gradvis trenes opp til lederstillinger, sier utvalgslederen.

Nytt er også at utvalget foreslår at man ikke skal ha vanntette skott mellom de ulike karriereveiene.

Positive til praksisprofessor

Utvalget er ifølge Underdal rimelig positive til praksisprofessor fra arbeids- og næringsliv.

— Vi er rimelig positive til praksisprofessorer, men mener at de som ikke har faktisk professorkompetanse ikke kan kalles professor. De kan kalles praksisledere, for eksempel, sier han. Men understreker at utvalget er positive til at folk med gode meritter fra arbeidsliv og næringsliv kommer inn i akademia. Han viser også til at LO og NHO er opptatt av det samme.

— Det kan bli interessant å se hva man kan få ut av denne ordningen og hvem som er interessert i tilbudet. Men praksisprofessorer er vel først og fremst interessant for teknologi-, realfag og de bredere helsefagene, sier han.

Underdal sier at det ikke er noen dissenser i utvalget, men at det de har brukt mest tid på er forsker-lektorstigen.

— Her var vi litt usikre til å begynne med, men ble veldig overbeviste og enige etterhvert, sier han.

Utvalget sier også ja til en egen profesjons-PhD, opprinnelige foreslått av et NTNU-utvalg, ledet av Ida Munkeby, organisasjonsdirektør på NTNU.

Les også: Rokne vil legge ned dosentløpet

Les også: Skal vurdere ny struktur på stillingene i akademia

NTNU håper på gode debatter

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby på NTNU har selv ledet et utvalg på egen institusjon som nettopp har sett på mulighetene for å lage et tydelig og likeverdig karriereløp i en dosentstige. Munkeby forklarer at en viktig bakgrunn for dette arbeidet har vært at NTNU gjennom fusjonene har blitt mye tyngre på profesjons- og praksisrettede utdanninger.

— Arbeidet har tatt høyde for at det kunne komme forslag, blant annet gjennom Underdalutvalget, om utfasing av dagens dosentløp, sier Munkeby.

Munkeby la nylig fram rapporten «Dosentløpet som karrierevei» med en rekke konkrete forslag.

— Vi har prøvd å se på hvordan vi best kan ivareta kompetansen og øke mulighetene for våre vitenskapelige ansatte som naturlig hører hjemme i et dosentløp, sier Munkeby, som framhever at hun er glad for at de har fått gjennomslag for sitt forslag om profesjons-PhD hos Underdal-gruppen.

Dialog med Underdal

— Vi har hatt tett dialog med Underdal-utvalget underveis, men jeg har ikke fått lest innstillingen godt nok til å uttale meg om likheter og forskjeller, sier Munkeby og legger til:

— Vi har på vår side foreslått tre ulike veier inn til å bli professor, i tilfelle en fremtidig konklusjon i sektoren blir at dosent-stillingen utfases.

Underdalutvalget foreslår at dosent-stillingen fjernes, og at man ved siden av professor-karrieren oppretter to nye karriereløp, forsker-lektor og fagstøtte.

— Jeg er særlig spent på å lese meg opp på hva som ligger i forsker-lektor-alternativer, sier Munkeby, som sier hun håper begge innstillingene kan gi gode og fruktbare debatter rundt karriereløpene.

Positiv Stølen

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er positiv til Underdalsutvalgets forslag.

— Det ser ut som om det legges opp til en større fleksibilitet her, og det er positivt sier Stølen i en kommentar. Han er særlig positiv til fagstøttestigen.

— Som instituttleder ansatte jeg flere spesialiserte forskere som skulle ta vare på de store laboratoriene våre, disse ble ansatt som overingeniører. Nå får vi muligheten til å bruke mer dekkende og gangbare titler, sier Stølen.

Han er positiv til fleksibiliteten i de nye forslagene, men understreker at det ikke må være noen automatikk i de enkelte opprykkene.

— Alle må gjerne være med å søke om opprykk her, men det må være hard konkurranse på tvers av stigene - også med eksterne - om alle stillingene i stigene, sier UiO-rektoren, som understreker at han kun har skumlest forslaget så langt.

— Og ingen kritiske merknader her?

— Absolutt ikke. Dette forslaget er et god utgangspunkt for en debatt om ulike karriereveier i sektoren, sier Svein Stølen.

Attraktive karriere også internasjonalt

Regjeringen poengterte da de lanserte ekspertgruppen at de ønsker at stillingene i høyere utdanning er strukturert på en slik måte at de skal være ettertraktet av både nordmenn og utlendinger.

De trakk fram ved etableringen av gruppen at da må det være godt tilrettelagt for karriereveier, og personalet bør bli stimulert til faglig utvikling gjennom hele karrieren.

Les også: De som vil ha opprykk må vise til bedre undervisning​

Ifølge Kunnskapsdepartementet skal videre oppfølging av utvalgets utredning skje i samarbeid med de berørte institusjonene - og saken skal nå sendes på høring.