Høgskolen i Østfold
For ett år siden ble studenten siktet for hatefulle ytringer. Nå er saken henlagt
Den iranske studenten ved Høgskolen i Østfold ble siktet for hatefulle ytringer mot blant annet homofile, feminister og jødiske rabbinere. Nå er saken henlagt fordi han sannsynligvis ikke var i Norge da ytringene fant sted.
Det var i oktober i fjor at Høgskolen i Østfold (HiØ) mottok flere bekymringsmeldinger om innlegg som den iranske studenten hadde lagt ut på sosiale medier.
Studenten hadde på dette tidspunktet bodd én måned i Norge og var tatt opp ved et ordinært studieprogram.
Høgskolen kontaktet Øst politidistrikt, som siktet studenten for hatefulle ytringer etter straffeloven § 185.
Khrono har sett flere av innleggene, blant annet noen der han snakker svært nedsettende om kvinner. Flere innlegg handlet om opptøyene i Iran i fjor høst. Blant annet viste en video ham utenfor det som skal være det iranske parlamentet.
Siktelsen ble utvidet til å gjelde grove trusler og hensynsløs adferd.
Politiet innstilte på tiltale
I slutten av juli var saken ferdig etterforsket av politiet, og ble sendt til statsadvokaten. Politiet innstilte på at studenten skulle tiltales.
Men nå har statsadvokaten besluttet å henlegge saken.
Årsaken er at det er «atskillig tvil» om studenten befant seg i Norge da ytringene fant sted.
Statsadvokat Johan Strand Moldestad skriver i beslutningen at det derfor må legges til grunn at han fortsatt befant seg i Iran da de ble publisert.
Det er riktignok anledning til å straffeforfølge hatefulle ytringer begått i utlandet, i Norge.
— Drepe feminister og homofile
Ifølge siktelsen sa mannen blant annet:
«Jeg vil bringe fred til jorden ved å drepe feminister, homofile, overgripere, ekteskapsbrytere, prostituerte, jødiske rabbinere og hyklerske muslimer, slik at Gud den allmektige, profeten og imam Mahdi vil være fornøyde med meg», eller lignende.
Studentens forsvarer bestrider at han har uttalt dette. Se advokatens svar lenger nede i saken.
Men grunnen til at statsadvokaten likevel valgte å henlegge, er at «vi etter en helhetsvurdering har kommet til at det ikke foreligger allmenne hensyn som tilsier straffeforfølgning i Norge».
— Når det er snakk om straffbare handlinger begått på norsk jord, er utgangspunktet at det skal påtales, hvis det kan bevises. Men når det er straffbare handlinger begått av en utenlandsk borger i utlandet, antakelig i Iran, er det ikke like sterke hensyn som gjør at norsk påtalemyndighet skal straffeforfølge det, sier statsadvokat Johan Strand Moldestad til Khrono.
— Det er en viss inngripen i det andre landets suverenitet. Vi forholder oss først og fremst til vårt eget landområde. Og det er ikke Norges oppgave å straffeforfølge ethvert straffbart forhold i andre land, fortsetter han.
Forsvarer: Tror ikke han sa det
Når det gjelder utsagnet ovenfor, som mannen ifølge siktelsen skal ha kommet med, sier hans forsvarer Torgeir Røinås Pedersen:
— Nei, det tror jeg ikke han har sagt.
— Hvor kommer dette fra, da?
— Nei, det får du spørre politiet om. De har gått gjennom masse dokumenter og vært kreative i sitt arbeid og koblet dette opp mot min klient, uten at det kanskje har vært grunnlag for det.
— Er det andre som har sagt dette, da?
— Ja, det mistenker man jo at det kan være.
Advokaten er kritisk til politiets etterforskning og mener de kan ha «hausset opp saken mer enn det har vært grunnlag for.»
Øst politidistrikt vil ikke kommentere saken.
Studenten fikk tirsdag ettermiddag vite at saken var henlagt.
— Hvordan reagerte han?
— Han er jo tilfreds med det. Han har hatt vanskelig for å forstå at han har stått under denne etterforskningen i over ett år, på bakgrunn av det som har vært fanget opp i disse mediene, sier advokaten.
Mannen er fremdeles student ved Høgskolen i Østfold.
Når det gjelder siktelsen for grove trusler og hensynsløs adferd, ble dette henlagt av statsadvokaten fordi det etter straffeloven ikke er anledning til å straffeforfølge slike overtredelser når handlingene er begått av utlendinger i utlandet.
Politiet hadde henvist til en høyesterettsdom fra 2020. Ifølge politiet sa dommen at ytringer likevel er straffbare i Norge så lenge de er løpende offentlig tilgjengelig etter at siktede har bosatt seg her. Statsadvokaten er imidlertid uenig i denne tolkningen.
Spørsmål om konsekvenser
Lars Gule er ekstremismeforsker ved OsloMet og uttalte seg om saken i fjor. Den gang mente Gule at studenten uttrykte seg på en utrolig hatefull og veldig aggressiv måte.
Gule sier nå at dette først og fremst er et juridisk spørsmål. Dersom saken ikke kan straffeforfølges fordi ytringene ble fremsatt i utlandet, har politiet sitt på det tørre.
— Sånn sett er det mer interessant å spørre seg om dette burde ha konsekvenser for studenten som student ved en norsk akademisk institusjon. Hvis slike ytringer er avgitt, uavhengig av hvor og når, og de ikke korrigeres, forklares eller beklages, burde man da få studere i Norge? På den andre siden, hvis dette er gammelt og han ikke mener det lenger, så burde det kanskje ikke hefte ved han heller, sier Gule.
— Er det vanlig at folk ombestemmer seg om ekstreme ytringer?
— Ja, det er vanlig. Er dette uttrykk for provoserende ungdomsopprør, så vet man at dette kan skifte like ofte som man skifter T-skjorte omtrent, påpeker Gule.
Da må man ifølge Gule ikke bare avklare om dette er straffbart i Norge, men om dette er noe personen står fast ved og også har gitt uttrykk for i andre sammenhenger.
Pågående lovbrudd
— Her
var det jo litt mer enn rene verbale ytringer, siden det åpenbart var sammensnekrede bilder og montasjer
med symbolbruk og så videre, så her er det lagt noe flid i å fremstille et hatefullt
og ekstremt budskap ovenfor kvinner, som det var i dette tilfellet, og det
skjerper jo mistanken om at dette er noe mer enn et enkeltstående utsagn. Men det
er ikke uvanlig at også et knippe av slike ytringer er noe man går vekk
fra etter relativt kort tid.
Gule påpeker at disse utspillene ble lagt ut skriftlig på nett. Selv om de nå er slettet, var de tilgjengelige da politiet siktet studenten. Han mener man da kan argumentere for at dette var et pågående lovbrudd da studenten ble pågrepet i Norge, selv om ytringen ble laget og lagt ut i utlandet.
Politiet har også argumentert for dette, men i henleggelsen sier statsadvokaten at de ikke deler politiets syn basert på tidligere presedens.