Forskning

Flere spanderer konsulent­hjelp til forskningssøknader

Forskere advarer mot trenden.

Av universitetene og høgskolene som har besvart Khronos henvendelse, har Universitetet i Bergen brukt mest på konsulenthjelp til forskningssøknader de siste årene. Forskerne Olav Torvund, Maria Nordheim Alme og Bjørn Høyland er skeptiske til utviklingen.
Av universitetene og høgskolene som har besvart Khronos henvendelse, har Universitetet i Bergen brukt mest på konsulenthjelp til forskningssøknader de siste årene. Forskerne Olav Torvund, Maria Nordheim Alme og Bjørn Høyland er skeptiske til utviklingen.
Publisert Oppdatert

Etter at det ble kjent at Universitetet i Stavanger (UiS) nylig har inngått avtaler med fire konsulentselskaper til en verdi på 2 millioner kroner for hjelp med søknadsskriving, har Khrono bedt om en oversikt over konsulentbruken ved flere universiteter og høgskoler.

Åtte institusjoner har svart på Khronos henvendelse.

UiB og UiO på topp

Tallene viser, kanskje ikke overraskende, at det er universitetene i Bergen og Oslo, blant de som har svart, som bruker flest kroner på denne typen konsulenthjelp.

Selv om noen institusjoner har økt sine investeringer med årene, er det for de fleste ingen klar oppadgående kurve i summene som er investert, ifølge tallene Khrono har fått tilsendt.

Førsteamanuensis Maria Nordheim Alme ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) var blant dem som reagerte etter å ha lest om UiS sin nye konsulentavtale.

Dette skrev hun om saken på Twitter:

— Hva gir god forskningskvalitet? Vi forskere kommer alltid tilbake til tellekantsystemet, og de kvantitative målene. Det er vårt ansvar å sørge for kvaliteten, men da mener jeg det er viktig at også støttefunksjonene rundt har fokus på å løfte kvaliteten selv om de må forholde seg til kvantitative mål, sier Nordheim Alme til Khrono.

Hun mener det er veldig viktig å bygge opp disse støttefunksjonene internt, noe hun opplever er tilfellet hos hennes arbeidsgiver, Høgskulen på Vestlandet (HVL).

— Gribbevirksomhet

Den tanken støtter professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bjørn Høyland.

Disse eksterne konsulentselskapene er en gribbevirksomhet som ikke tilfører verdi til forskningen

Bjørn Høyland, UiO

Han har forståelse for at mindre forskningsmiljøer kan trenge ekstern hjelp, men mener at universitetene i Oslo og Bergen, samt NTNU, bør bygge opp kompetansen konsulentselskapene tilbyr, internt.

— Disse eksterne konsulentselskapene er en gribbevirksomhet som ikke tilfører verdi til forskningen, og det er ikke åpenbart for meg at disse folkene er bedre til å gi innspill på forskningssøknader enn folkene som jobber tett på fagfeltet, sier han og fortsetter:

— Forskning er en kjerneoppgave for et universitet, og hvis vi ønsker å bli gode på å få inn forskningsmidler bør vi bygge opp denne kompetansen internt. Skal vi lykkes i konkurransen er vi avhengige av å ha en god forskningsadministrasjon som jobber langsiktig med dette, sier Høyland.

Han mener eksterne konsulentselskaper tar midler som burde gå til forskningen.

— Totalsummen norske skattebetalere betaler til forskning blir ikke større av at man bruker konsulenter, og jeg tror heller ikke det er dit skattebetalerne ønsker at forskningsmidler skal gå.

Kan miste god og kreativ forskning

Jussprofessor ved Universitetet i Oslo, Olav Torvund, er ikke nådig i sin beskrivelse av søknadssystemet.

— Akademia har blitt et søknadshelvete. Jeg er kanskje ikke den rette til å svare på spørsmål om det, for jeg kan ikke fordra å skrive søknader og har heldigvis blitt så gammel at jeg ikke trenger å delta i det. Jeg går av med pensjon om fire år og jeg har ikke tenkt å skrive en søknad før den tid.

Jussprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo er ingen stor tilhenger av dagens søknadssystem.
Jussprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo er ingen stor tilhenger av dagens søknadssystem.

Han har imidlertid ingen prinsipielle motforestillinger mot å bruke eksterne konsulenter.

— Det er verre at forskere bruker tid på å skrive søknader enn at eksterne konsulenter gjør det. Å skrive en søknad har blitt en profesjon i seg selv, og andre universiteter utenfor Norge bruker store ressurser på det. Men man kan stille seg spørsmålet om det er riktig prioritering, sier Torvund.

Han er usikker på om det bidrar til bedre forskning.

— Jeg har ingen tro på at den gode, kreative forskningen får penger i et slikt søknadssystem. Folkene som vurderer og bevilger penger til forskningsprosjektene er redd for å feile, og velger den trygge og konforme forskningen. På den andre siden vil forskere bruke tiden til å søke midler til prosjekter som de vet vil få midler, sier Torvund.

NTNU-professor Aksel Tjora har vært inne på samme problemstilling tidligere i Khrono.

Advarer mot intrikate og kostbare systemer

Heller ikke HVL-forsker Maria Nordheim Alme er sikker på om det å bare få inn mer og mer forskningspenger utelukkende vil gjøre kvaliteten på forskningen bedre. Hun mener det er viktig å ta en fot i bakken og være oppmerksom på at det er kvaliteten som skal opp.

— Om jeg skulle silet potten penger, så ville jeg brukt dem til å øke kvaliteten i forskningen. Ved å jobbe sammen om det faglige innholdet, på tvers av sektorer og felt. Og flere kunne nok ønsket at forskerne fikk lønnet en større del av arbeidet de selv gjør i søknadsskrivingen, som i dag blir gjort i stor grad på fritiden, sier Nordheim Alme.

Maria Nordheim Alme er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.
Maria Nordheim Alme er førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet.

Hun advarer mot en utvikling der man får et system som er såpass intrikat og kostbart at institusjonene og aktørene som driver med forskning til slutt ender opp med å bite seg selv i halen.

— Man må passe seg for å ikke redusere kvaliteten og variasjonen. Det kan ikke bli helt strømlinjeformet og bare være slik at én oppskrift vil fungere. Det er begrenset hvor mye utvikling som ligger i det, sier Nordheim Alme.

Er denne pengebruken på konsulenter et kappløp som gir bedre forskning, spør hun.

— Er svaret ja, så er det vel greit. Men om svaret er nei, og det bare gir større uttelling på søknadene, så betyr det jo egentlig veldig lite om ikke kvaliteten som ligger under er god, sier HVL-forskeren.

UiB: 4,4 mill.

Universitetet i Bergen (UiB) er institusjonen som har brukt mest penger på å perfeksjonere forskningssøknadene sine med ekstern bistand.

I 2017 brukte universitetet 1,35 millioner kroner på slike konsulenter. Året etter, i 2018, var summen 1,38 millioner kroner.

I 2019 var tallet nede i 885 441 kroner, men den laveste summen brukt på denne typen konsulenthjelp var i pandemiåret 2020, med 834 932 kroner.

Fra 2017 til og med 2020 brukte universitetet litt over 4,4 millioner kroner på denne typen tjenester.

Avtale med fire selskap

Hakk i hjel kommer Universitetet i Oslo.

UiO har rammeavtaler på denne typen konsulenttjenester. Fra 2016 og ut 2018 hadde de en rammeavtale med selskapet Yellow Research på 2.160.000 kroner.

En ny rammeavtale ble inngått sommeren 2019, som varte frem til april i år. Denne avtalen omfattet fire selskaper: EMG Group, Enspire Science LTD, Innovayt Norge og Yellow Research.

Verdi: 2.770.000 kroner.

Siden 2016 har UiO altså hatt en ramme på 4.930.000 kroner søknadsbistand.

Men grovt utregnet, for å sammenligne med UiB, har UiO brukt rundt 3,5 millioner kroner mellom 2017 og slutten av 2020.

Bruker minst i Østfold

I motsatt ende av skalaen finner man for eksempel Høgskolen i Østfold, som fra 2017 og frem til april i år bare har brukt 172 478 kroner på de samme tjenestene.

Og det inkluderer også året 2018, hvor høgskolen ikke brukte en eneste krone på slik konsulenthjelp.

Også Høgskolen i Innlandet er helt i det nedre skiktet når det gjelder pengebruk på slike tjenester.

De opplyser at de har brukt til sammen 277 596 kroner de siste fem årene på konsulenter i forbindelse med søknadsskriving. Det gjelder da både hjelp til skriving av søknaden og språkvask.

Høgskolene og flere av de nye universitetene er mindre forskningstunge og sender færre søknader enn de klassiske bredde-/forskningsuniversitetene.

Halvannen mill. ved OsoMet

Heller ikke OsloMet, som er blant Norges største universiteter nå, topper listen over søknadsskrivingshjelp.

Storbyuniversitetet opplyser at de svært sjelden bruker eksterne aktører i forbindelse med skriving og utforming av forskningssøknader.

Men noen summer har likevel gått til noen konsulentselskaper. I 2017 var beløpet 534 810 kroner. I universitetsåret 2018 var summen på 509 248 kroner, mens i 2019 var beløpet nede i 101 650 kroner.

2020 var beløpet oppe i 322 900 kroner og så langt i 2021 har storbyuniversitetet brukt 49 651 kroner på konsulentbistand.

Totalsummen ender da på like over 1,5 millioner kroner på litt over fire år.

Inngikk ny avtale

Nord universitet har brukt noen tusenlapper mer enn OsloMet i samme periode.

Universitetet opplyser at de har brukt 1.787.184 kroner på konsulenter i denne perioden.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) opplyser, på lik linje som flere andre, at de bruker konsulentselskapene til både søknadsutvikling, i form av gjennomlesing og innspill til søknader, men også til kursing om utvikling, ulike prosjekttyper og management.

NMBU brukte noen tusenlapper mindre enn Nord universitet i perioden 2017 til 2020: rundt 1,3 millioner kroner.

Universitetet i Stavanger opplyser at de mellom 2016 og 2020 har brukt 1.986.206 kroner for denne typen konsulentbistand.

For noen uker siden ble det kjent at de nå har inngått nye avtaler med fire konsulentselskaper til en verdi på to millioner kroner.

Forskningsrådet bruker nesten 10 mill.

Flere av universitetene og høgskolene opplyser til Khrono at de benytter seg av støtte til søknadsskriving gjennom Forskningsrådets avtaler.

Forskningsrådet har en rammeavtale med konsulentselskapet PNO, som bistår blant andre universiteter, høgskoler og norske bedrifter til å hente større summer fra EUs utlysninger.

Mellom 2016 og 2020 hadde avtalen en årlig ramme på 2,4 millioner kroner. Total prislapp på disse fem årene er 12 millioner kroner.

Den fornyede avtalen som startet i november 2020, har økt den årlige rammen og ligger nå på 3 millioner kroner.

Forespørsel

Khronos forespørsel om innsyn i pengebruken til søknadskonsulenter var formulert slik:

«Vi ber om innsyn i en oversikt over hvilke aktører/selskaper dere benytter for konsulenthjelp og bistand til skriving og utforming av forskningssøknader til blant andre EUs Horisont Europa-utlysninger og Norges forskningsråds utlysninger, samt hvor mye dere har betalt til hver av dem, de siste fem årene».

Powered by Labrador CMS