konsulenter
Ønsker å bruke egne ansatte så langt det går
Jobber for å minimalisere konsulentbruken.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
12 av 21 statlige universiteter og høgskoler brukte mer på konsulenter i koronaåret 2020 enn året før. Universitetet i Oslo (UiO) er en av dem. Totalt bruke universiteter og høgskoler drøye 2,5 milliarder på kjøp av konsulenttjenester og andre fremmedtjenester.
Konsulentbruken ved UiO økte fra 357,6 millioner i 2019 til 394,5 millioner kroner i 2020. I disse tallene er alle konsulenttjenester og såkalte fremmedtjenester medregnet.
Universitetsdirektør på Universitetet i Oslo (UiO), Arne Benjaminsen, sier til Khrono at de ønsker i størst mulig grad å bruke egne ansatte til å løse universitetets oppgaver.
— Vil bruke mest mulig egne folk
— Vi har veldig kompetente og dyktige fagpersoner ved UiO, og vårt ønske er å ha en minimalisert bruk av konsulenter og i størst mulig grad bruke egne ansatte til å løse universitetets oppgaver. Vi rekruttere mange dyktige fagfolk er selvhjulpne på svært mange områder, forteller Benjaminsen.
Han legger til at likevel er det slik at på enkelte områder er det slik at man trenger å kjøpe tjenester. Kommunikasjon, organisasjonsutvikling og juridiske tjenester er eksempler på områder og tjenester der det kan være slike behov.
— Jeg har også lyst til å presisere at det anbudet vi nå har utlyst gjennom Doffin er et anbud over to år og summen på 34 millioner er en maksimal pris. Vi utlyser denne type rammeavtaler for å få best mulig pris og gode tjenester, understreker Benjaminsen.
Nasjonal samordning gir vekst
Universitetsdirektøren vil også understreke at det er endel vedtak og pålegg på nasjonalt nivå som påvirker universiteter og høgskolers kjøp av tjenester.
(LES VIDERE ETTER AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
— Tidligere var det eksempelvis slik at vi løste en rekke oppgaver knyttet til opptak. Tidligere driftet UiO både FS og Samordna opptak. Nå er ansvaret for disse oppgavene overført til Unit og blir da regnskapsmessig en tjeneste vi kjøper, peker Benjaminsen.
UiO er også i gang med å implementere felles økonomi- og regnskapssystem gjennom en BOTT-løsning og avtale med DFØ. Dermed vil leveringen av disse tjenestene framstå som et tjenestekjøp i UiOs regnskaper.
— Dette gir noe utslag i år, men vil jo gi et enda større utslag regnskapsteknisk neste år. Men dette er en konsekvens av en nasjonal beslutning som vi ikke rår over, men det framstår som om universitetene kjøper flere og flere konsulent-tjenester, og her er det da svært relevant å kjenne historien bak tallene, understreker Benjaminsen.
Han legger også til et annet eksempel.
— UiO står får en rekk arkeologiske utgravninger. Her kjøper vi også inn tjenester. Dette er utgifter vi får refundert, men det framstår likevel regnskapsteknisk som kjøpe av konsulenter og fremmedtjenester hos oss, sier Benjaminsen og avslutter med igjen å understreke:
— Uansett så har vi en målsetting om å bruke egne resurser der vi kan, og vi har mange sterke og kompetente folk og fagmiljøer.
Forventer måtehold
Aase Marthe Horrigmo er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Hun understreker at universitetene og høgskolene selv bestemmer hvordan de bruker sine penger og hva de velger å leie inn konsulenter for å gjøre.
— Men jeg forventer at de viser måtehold og kun bruker konsulenter der det er nødvendig, understreker Horrigmo i en epost til Khrono.
— Har man satt opp noe måltall for konsulentbruken?
— Nei, vi har ikke noen egne måltall for dette, men vi følger med på utviklingen, svarer Horrigmo og legger til:
— Vi detaljstyrer ikke dette, og hvor de ulike institusjonene bruker konsulenter er opp til dem selv. I noen tilfeller der noen kanskje har behov for spisskompetanse i en kortere periode, kan konsulenter være den beste løsningen.
Endringslogg:
Fredag 28. mai kl. 09.00: Oppdatert med kommentarer fra Kunnskapsdepartementet.
