forskning under koronakrisen
Flere sliter med å holde forskningen gående
Siden universitetene og høgskolene stengte ned, har alt fokus vært på å få god nok digital undervisning. Flere er nå bekymret for hvordan det skal gå med forskningen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter koronatiltakene trådte i kraft 12. mars har universitetene og høgskolene omstilt seg i rekordfart når det gjelder undervisning. Hvordan går det med forskningen?
En gjennomgang Khrono har gjort viser at ved universiteter og høgskoler hvor det til vanlig forskes mye, er flere nå bekymret for hvilke langsiktige konsekvenser koronasituasjonen kan få. Andre mener den gir nye muligheter.
— Alle krefter har vært brukt på å få til digitale opplegg for studentene og sikre at de får et tilbud av god nok kvalitet. Nå begynner vi å få kontroll på det, og nå må vi sette forskningen på sakskartet igjen, sier Dag Rune Olsen.
Han er rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), og lurer på hvordan koronasituasjonen har påvirket forsknings- og kunnskapsproduksjonen ved universiteter og høgskoler. Han mener det er på tide at dette nå kommer i søkelyset.
— Hva skjer i konkurransen om forskningsmidler, har vi tapt terreng, spør han.
Olsen mener samtidig koronasituasjonen gir spennende utfordringer.
— Hvordan har den påvirket måten vi forsker på? Er det mer rom for åpen forskning? Mange snakker mye mer om sanntidsforskning. Endrer det kulturen rundt forskningsproduksjonen? spør Olsen.
Han påpeker at det til nå ikke har vært tid til å se ordentlig på forskningssituasjonen, bortsett fra helt konkret koronarelatert forskning, som medisinsk behandling og utvikling av vaksiner.
Han peker også på at UiB selv har sett på hvordan koronasituasjonen har påvirket folks holdninger, og at man har vært med på å sette i gang et stort forskningsprosjekt på unge og psykisk helse.
Gornitzka ser flere effekter
Viserektor for forskning og internasjonalisering ved Universitetet i Oslo (UiO), Åse Gornitzka, sier at også hos dem har de fleste kreftene har blitt brukt til å sikre god digital undervisning den siste tiden.
— Det har tatt mye oppmerksomhet. Det første som ble tydelig forskningsmessig var at laboratoriene var stengt, og at adgangen til feltarbeid ble begrenset. Det er alvorlig, og gir en umiddelbar effekt, sier Gornitzka til Khrono.
Hun trekker også fram forholdene for doktorgradsstipendiater. Hun mener dette kan skape et ekstra og fundamentalt usikkerhetsmoment i unge forskeres karriereløp.
— Ofte har forskningen et tidsvindu. Eksperimenter, feltarbeid, intervjuer og annen datainnsamling har blitt vanskeliggjort av koronasituasjonen. Dette kan få store konsekvenser — både på kort og lang sikt. Kanskje kjører man seg inn i et sidespor i avhandlingsløpet. Det er også krevende å være hjemme med små barn i denne perioden, sier hun.
Gornitzka forteller at situasjonen også rammer internasjonale forbindelseslinjer.
— Vi gjør mye digitalt, men samtidig er forskning avhengig av at vi interagerer med internasjonale kolleger. Et stort flertall av artikler er skrevet med internasjonalt samforfatterskap, sier hun.
Det globale forskningsfellesskapet er sårbart
En annen konsekvens av koronakrisen er at flere får sine sabbatsopphold i utlandet avbrutt.
— Det globale universitetsfellesskapet er sårbart nå, sier hun.
Hun er også bekymret for at en langsiktig effekt av krisen kan være at det blir mindre vilje til å investere i langsiktig grunnforskning.
— Kanskje privat næringsliv også er mindre villige til å være med i forskningsprosjekter. Vi vet ikke hvordan dette vil slå ut ennå, men en presset økonomi i kjølvannet av krisen kan få sånne effekter.
Samtidig ser hun noen muligheter i krisen. Sannsynligvis vil det bli større søkning til universitetet. Hun er òg glad for at flere nå ser hvor viktig forskning er.
— Få ganger tidligere har vel forskning, resultater og teori om spredning, blitt så mye diskutert rundt middagsbordet som nå. Det er ikke Snåsamannen man roper på, men vitenskapelig basert kunnskap og innsikt. Derfor er dette en anledning til å understreke betydningen vitenskap og forskning har for robuste og levedyktige samfunn, sier hun.
Ved Idrettshøgskolen har flere prosjekter stoppet opp
Idrettshøgskolen er den utdanningsinstitusjonen som leverer flest publikasjonspoeng per faglige årsverk. De ligger på rundt 2,27 poeng per faglige årsverk.
Prorektor ved Idrettshøgskolen, Elin Kolle, forteller at en del forskningsprosjekter har stoppet opp hos dem som en konsekvens av koronakrisen.
— Datainnsamling som var i full gang, ble rett og slett stanset på ubestemt tid. Det jobbes fortsatt med søknader til Forskningsrådet, men det er vanskelig å få til store møter og lignende i disse dager, sier hun.
Kolle forteller at en del pågående prosjekter så på pasienter på sykehus og trengte å samle inn data fra skoler.
— Laboratorier og lignende er heller ikke oppe og går. Dette er og utfordrende for stipendiater, sier hun.
Selv om regjeringen har sagt at enkelte grupper nå skal få komme på campus, hjelper ikke dette alle Idrettshøgskolens stipendiater, fordi mange må hente data andre steder.
Også hos Idrettshøgskolen har det vært mye fokus på hvordan de kunne få til god undervisning, men hun forteller at instituttlederne har hatt fokus på at forskningen ikke skal dø helt hen.
— Bekymrer situasjonen deg?
— Mange av våre forskere er vant til å jobbe med søknader og er veldig selvgående, på tross av situasjonen. Men det er bekymringsfullt om dette varer over en veldig lang periode, sier hun.
— Tror du dette kan påvirke Norges konkurranseevne internasjonalt?
— Det vet jeg ikke. Alle er jo i samme situasjon, sier hun.
- Les også: Røttingen i kamp mot korona
Optimisme i Stavanger
Prorektor for forskning ved Universitetet i Stavanger, Merete Vadla Madland, ser relativt lyst på situasjonen, og sier til Khrono at hun ikke er bekymret.
— Omstilling er noe vi er gode på i Stavanger. Universitetet springer ut av olje- og gassnæringen — et miljø jeg òg selv kommer fra. Denne sektoren har opplevd både oppturer og nedturer, og er vant til å finne løsninger raskt. Det kommer nok noe godt ut av pandemier også, sier Madland.
Hun roser egne forskere, som ifølge henne har kommet med en drøss av gode ideer den siste tiden.
— Og de har funnet seg godt til rette med hjemmekontor og er vant til å forholde seg til en digital virkelighet. De som driver med eksperimenter er satt litt tilbake, men de kan benytte tiden sin til å skrive sammen det de har. Folk får tid til andre ting, som ikke prioriteres i en vanlig campus-hverdag, sier hun.
Hun er forbløffet over hvor effektivt alt har blitt, og forteller at etter utlysningen på Covid-19-forskning fra Forskningsrådet kom, har forskere fra ulike fagfelt, som aldri har samarbeidet før, kommet sammen.
— På kort sikt er jeg ikke bekymret. Nettverksbygging og internasjonalt samarbeid blir litt vanskeligere hvis dette varer lenge. Enn så lenge syns jeg ting går veldig bra, og jeg synes de ansatte har vært flinke til å omstille seg, sier hun.
Norges Handelshøyskole tror ikke de blir hardest rammet
Viserektor for forskning ved Norges Handelshøyskole (NHH), Kenneth Fjell, tror de har en fordel i denne situasjonen, sammenlignet med andre institusjoner.
— Mange hos oss jobber teoretisk. De blir i mindre grad berørt av dette. Mye økonomisk- og administrasjonsforskning kan gå relativt greit, men de delene der personlig kontakt og tilstedeværelse hos bedrifter eller organisasjoner kreves, er det vanskeligere.
De fagmiljøene som utfører eksperimenter eller feltstudier blir og sterkt rammet av situasjonen.
— Jeg kjenner til enkelttilfeller der forskningsarbeid stopper opp, går langsommere og er mer krevende enn ellers, sier Fjell.
— Er det noen langsiktige konsekvenser du bekymrer deg for?
— Vi håper selvfølgelig alle at dette går over snart, men hvis ikke vil man eventuelt måtte gjøre om på prosjekter, noe som kan være uheldig, eller prøve å få gjennomført datainnsamling på andre måter, sier han.
— Tror du dette kan påvirke Norges konkurranseevne internasjonalt?
— Jeg tror vi er i en relativ lik båt med de landene vi konkurrerer om forskningsmidler med. Forskningsrådene har jo og vært oppmerksomme på situasjonen og forsøkt å tilpasse seg, sier han.
For tidlig å si noe klart
Prorektor for forskning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Øystein Johnsen, sier at de har stor oppmerksomhet både på stipendiater, postdoktorer og forskerne som jobber på kontrakter med ekstern finansiering.
— Vi har etablert digitale møter med forskningsledere for hvert fakultet, og prøver å få sjekket status for hvordan det ligger an, sier han.
Johnsen sier at situasjonen påvirker forskere, stipendiater og postdoktorer som skulle hatt feltarbeid i andre land.
— Det er for tidlig å si noe klart om effektene av pandemien, men i utgangspunktet gjøres det en fremragende jobb på det som er mest kritisk akkurat nå, sier han.
Kenneth Ruud er optimistisk
Prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet, Kenneth Ruud, sier til Khrono at mange ansatte nok har brukt mye av tiden sin til å legge om undervisningen.
— Det har nok gått litt utover forskningen. Noen prosjekter har store utfordringer - som de som er avhengig av sesongbasert feltarbeid. Sesongen er nå i ferd med å forsvinne. Men i motsetning til andre universiteter, har vi ikke stengt for aktivitet på laboratoriene, så det får ikke konsekvenser for dem som trenger å bruke dem, sier han.
Ruud sier han er glad for at Norges forskningsråd har utvidet søknadsfristen med to uker, men er bekymret for at de vil komme i en mer krevende situasjon med tanke på søknadsfrister.
Ruud sier hans inntrykk er at internasjonalt samarbeid klarer en viss grad av omstilling.
—Men det er en utfordring at vi ikke lett kan sende materiale eller reise selv for å gjennomføre eksperimenter, sier han.
— Jeg er optimistisk med tanke på at dette ikke i så stor grad vil prege forskningssamfunnet. Asheim har vært tydelig på at han ønsker å opprettholde internasjonal aktivitet. Det synet deler jeg. Forskningen kan bli et lim som sørger for at vi kommer tilbake til det normale når denne situasjonen er over, sier han.
