Nasjonal undersøkelse

Vil sjekke studenters helse under og etter koronakrisen

Forskere samarbeider for å kartlegge og bedre forstå unge voksnes psykiske helse, og går ut med en nasjonal undersøkelse.

Professor Gerd Kvale er i spissen for nasjonal undersøkelse om psykisk helse hos studenter knyttet til koronapandemien.
Professor Gerd Kvale er i spissen for nasjonal undersøkelse om psykisk helse hos studenter knyttet til koronapandemien.
Publisert Oppdatert

— Unge voksne er i risikogruppen for å utvikle psykiske lidelser. Vi vet at dramatiske hendelser kan bidra til økt samhold, mestring og økt motstandsdyktighet, sier psykologiprofessor Gerd Kvale til Khrono. Men hun legger til:

— Vi vet også at slike hendelser kan medføre økt risiko for angst, depresjon, ensomhet og andre psykiske lidelser.

Gerd Kvale er professor i klinisk psykologi og direktør ved Bergen Center for Brain Plasticity.

Bergen Center for Brain Plasticity går nå sammen med Senter for Krisepsykologi ut med landets største undersøkelse blant unge voksne der hensikten er å kartlegge både mestring, motstandsdyktighet og psykisk helse på kort og lang sikt hos denne gruppen i kjølvannet av Covid-19.

Kvale understreker at undersøkelsen de nå går ut med retter seg mot alle landets studenter fra nord til sør på alle universiteter og høgskoler, og har fått tittelen «bry.deg 2020».

Henrik Asheim: Bruk litt tid - ring hverandre

Statsråd Henrik Asheim oppfordrer alle studenter til å delta i undersøkelsen.
Statsråd Henrik Asheim oppfordrer alle studenter til å delta i undersøkelsen.

Henrik Asheim er forsknings- og høyere utdanningsminister.

— Over natten ble hverdagen vår snudd på hodet, og tiltakene som er satt inn er de kraftigste i fredstid. Alle skoler og utdanningsinstitusjoner er stengt, vi er bedt om å ikke reise, om å holde oss unna folk og å ikke besøke hverandre, trekker Asheim fram og fortsetter:

— Det er ingen tvil om at dette er spesielle tider for oss alle, og at noen vil føle mer engstelse, ensomhet eller hjelpeløshet i møte med dette. Jeg syns vi alle skal bruke litt tid på å plukke opp telefonen og ringe hverandre.

Han synes en slik undersøkelse det her er snakk om er et godt initiativ for å finne ut mer om hvor mye og hvordan dette påvirker unges psykiske helse.

— Det vil gi oss viktig informasjon og hjelpe oss til å se om det er noe helt konkret vi bør gjøre fremover. Derfor vil jeg benytte anledningen til å oppfordre alle som får muligheten til å delta i undersøkelsen, sier Asheim.

Spør studenter

Kvale forteller at dette er et bredt samarbeidsprosjekt mellom Det medisinske fakultet, Det psykologiske fakultet, Haukeland Universitetssykehus, Høgskulen på Vestlandet, Norment og Rådet for Psykisk Helse.

— 2020 vil bli stående som det året der samfunnet vårt ble rammet av den største virusepidemien som vi har stått overfor i det 21 århundret. Tiltak som mange av oss aldri hadde opplevd har blitt satt i verk for å beskytte oss, og spesielt de mest sårbare blant oss, trekker Kvale fram og hun forsetter:

— Plutselig – fra den ene dagen til den neste, ble sosial omgang, undervisning – hele hverdagen vår forandret.

Hun legger også vekt på at man vet at unge voksne er en i en sårbar fase.

— For to tredjedeler av de som får en psykiske lidelse startet dette før de var 25 år. Derfor blir studenter og denne aldersgruppen fra 18-25 år ekstra viktig for oss nå, sier Kvale.

Marte Øien, leder i NSO oppfordrer felst mulig studenter til å svare på bry.deg 2020.
Marte Øien, leder i NSO oppfordrer felst mulig studenter til å svare på bry.deg 2020.

Marte Øien, NSO: — Hver fjerde student sliter

Marte Øien er leder for Norsk studentorganisasjon (NSO).

— Jeg vil på det sterkeste oppfordre studenter til å svare og bidra, sier Øien og legger til:

— Det vil gi oss verdifull informasjon vi kan bruke til å iverksette treffsikre tiltak for å bedre studenters psykiske helse.

Øien trekker også fram resultater fra undersøkelsen SHoT (Studenters helse og trivselsundersøkelse).

— Vi vet at mer enn hver fjerde student sliter med alvorlige psykiske plager og rundt hver tredje student sliter med ensomhet. Derfor er det viktig at vi kartlegger hvordan denne situasjonen påvirker norske studenter, sier Øien.

Tove Gundersen er generalsekretær i Rådet for psykisk helse.

— Det å få grunnleggende kunnskap om sårbarhet i en langvarig krise situasjon er verdifullt. Koronakrisen gir en mulighet for å undersøke hjernens påvirkning under en krise, skriver Gundersen i en epost til Khrono.

Hun legger til:

— Når vi vet mer om hvordan hjernen blir påvirket og lager mestringsstrategier, kan vi bruke kunnskapen for å spisse tiltak både forebyggende, men også her og nå. Dette vil i sum gjøre det lettere å spesialtilpasse virkemidlene.

Hun trekker også fram at ungdomstiden er en tid for eksperimentering og løsrivelse.

— Koronatilpasningen i samfunnet gjør det frustrerende og vanskelig for mange. Det det å holde på struktur, gode rutiner og nettverk er utfordrende. Karantene og isolasjon står i veien for selve ungdomsprosjektet. Samtidig klarer nok mange seg bra og tilpasser seg godt. Nye arenaer etableres, de treffes på nye måter, etablere relasjoner og får nytt felleskap. Alt dette ønsker vi å få kunnskap om, skriver Gundersen.

— En forpliktelse for oss forskere

— Utgangspunktet for denne undersøkelsen er pandemien som påvirker oss alle. Hverdagen vår er snudd opp ned. Vi som forskere har en forpliktelse til å hente inn viktig ny kunnskap knyttet til denne situasjonen, forklarer Kvale om det forskersamarbeidet de nå i rekordfart har fått på beina.

Hun legger til at den gruppen man sender spørsmål til er i en spesiell situasjon.

— Med tanke på viruset er de jo i en lavrisikogruppe, og kjenner nok ekstra på dette å ta en for laget. På den andre siden er de altså i risikogruppe med tanke på psykisk helse, ensomhet og er potensielt i en sårbar livsfase, trekker Kvale fram.

Hun nevner at man nå har en helt unik mulighet til å lære mye mer om hvem som er mest sårbare, hva som skal til for å utløse mestring.

— I første omgang går vi ut med en spørreundersøkelse. Så ønsker vi å komme tilbake til de som svarer i flere omganger, og når det lar seg gjøre, også hente inn biologisk materiale i form av en spyttprøve fra de som har svart og ønsker å bidra mer inn i undersøkelsen. På den måten kan vi også finne ut mer om hvordan det går med de unge over tid, sier hun.

Kvale forteller at målet er å få 15.000 som også deltar i etter-undersøkelsen.

Oddrun Samdal: — Imponerende arbeid

Oddrun Samdal er viserektor for utdanning ved Universitetet i Bergen (UiB). Samdal sier til Khrono at hun er mektig imponert over hvor raskt denne gruppen har kommet opp med en så omfattende og velfundert undersøkelse.

— Jeg er rett og slett veldig, veldig, veldig imponert og det er nesten ikke til å tro at den allerede er klar til utsendelse, sier Samdal.

Hun trekker fram at det blir viktig for hele sektoren at man nå kan få fram denne type data og informasjon.

— Vi er veldig glad for at det også er spørsmål som går rett inn i den studiehverdagen studentene nå opplever, og det digitale tilbudet de nå må forholde seg til.

Samdal sier hun er glad for at hun fikk komme med innspill til disse spørsmålene.

— Hvordan går det med studentene ved UiB, nå? Har dere noe inntrykk?

— Vi oppfatter vel at det går så bra som det kan med dem. Og at det er digitale tilbud på de aller fleste emner, men vi ser at vi bør klare å få initiert enda mer gruppebaserte læringsaktiviteter, sier Samdal.

Hun legger til at man selvsagt også er veldig spent på hvordan de har klart denne omstillingen og hvordan det slår ut for studentene på sikt.

Endringslogg:

3. april kl. 21.35: Saken er oppdatert med kommentar fra generalsekretær for Rådet for psykisk helse.