Melder både om ny mestring, men også bekymring og stress

Lærerne på universiteter og høgskoler melder om usikkerhet rundt studentenes læringsutbytte i den nye heldigitale undervisningssituasjonen. De synes også det er vanskelig å få tak i hvordan studentene har det og hva de faktisk lærer.

Men de melder også om positive erfaringer, kolleger som samarbeider godt, studenter som organiserer seg på egenhånd og tar grep om egen læring. Svært mange som ikke tidligere har brukt digitale verktøy har hivd seg rundt og satt seg inn i helt nye verktøy og programvare.

I tillegg forteller de om tekniske utfordringer, manglende tilrettelagt arbeidsplass hjemme, utfordringer med pass av barn og sykdom, behov for bedre pedagogisk kunnskap som egner seg for digital undervisning og eget psykisk stress koblet til den nye digitale hverdagen.

Baserer seg på 172 svar

Professor Malcolm Langford ved Det juridiske fakultet og Crina Damsa ved LINK Senter for læring og utdanning, begge ved Universitetet i Oslo (UiO), har spurt ansatte på universiteter og høgskoler over hele landet hvordan de har opplevd den digitale omveltningen i kjølvannet av koronastengte universiteter og høgskoler.

Spørreskjemaet ble sendt ut til medlemmer av Facebook-gruppen Digital dugnad i høyere utdanning og de fikk 172 svar.

— Vi vil gjerne understreke at dette er en liten undersøkelse satt sammen veldig fort. Datagrunnlaget er ikke veldig omfattende og metodologien måtte tilpasses omstendighetene, og vi skal derfor være forsiktige med å trekke utdypende konklusjoner, sier Crina Damsa.

Damsa er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på UiO, men i denne sammenheng uttaler hun seg som pedagogisk rådgiver for Det juridiske fakultetet på UiO. Langford er Senterleder for Senter for fremragende utdanning (SFU) - CELL, og evalueringen er koordinert gjennom CELL.

Rapporten ble lagt fram torsdag klokken 16.00 (se videopresentasjon øverst i denne saken).

Se også: Her er hele rapporten.

Zoomrevolusjonen

I rapporten trekkes det fram at den digitale omveltningen også kan karakteriseres som en zoom-revolusjon. 30 prosent rapporterer at de har erfaring med online verktøy fra før av, mens 80 prosent forteller at de har tatt i bruk zoom som læringskanal.

— Canvas er overraskende ikke det mest brukte programmet til tross for at det er den «offisielle digitale plattformen» i de fleste institusjoner for høyere utdanning i Norge, trekkes det fram i sammendraget for rapporten.

Et flertall har ikke laget et tilbud som inkluderer interaktiv læring for sine studenter, men de har spilt inn forelesning som blir tilbudt, rundt 40 prosent forteller at de enten har brukt live-streaming eller laget opplegg for gruppesamtaler (breakoutrooms som det heter i zoom. red.anm). Mens nesten 60 prosent rapporterte at de har fått til diskusjoner med studentene online.

— Det reises også bekymringer rundt begrenset oppfølging av studentenes arbeid, skriver forskerne.

Melder om psykisk stress

Rapportskriverne finner det også ganske overraskende at når universiteter og høgskoler stengte ned søkte de ansatte ut og sammen i sosiale medier for å finne kunnskap om metoder og verktøy. I mindre grad søkte de til ikt- eller pedagogisk kompetanse på egen institusjon.

les også

Imponerende omveltning, studentene savner kontakt

— Teknologiske utfordringer og pedagogisk utrygghet er hovedutfordringer som de ansatte rapporterer som problematiske med onlineundervisningen, i tillegg til bekymring for datasikkerhet, heter det i rapporten.

Mange rapporterer også om det man kan kalle digital overbelastning og press på psykologisk helse.

— Mange bemerket mangelen på viktig direkte kontakt med og tilbakemeldinger fra studenter og kolleger, heter det i rapporten.

— Imponert over innsatsen

Damsa forteller at man ikke kan annet enn å bli imponert over den innsatsen de ansatte har stått for i den nye heldigitale hverdagen for både ansatte og studenter.

— De fleste har hivd seg rundt for å finne ut av dette, lært seg utrolig mye nytt på kort tid og funnet gode kreative løsninger. De har testet ut pedagogiske metoder de aldri har prøvd før og funnet fram ressurser på egen hånd. Som mange andre har påpekt; dette står det stor respekt av, understreker Damsa.

Hun trekker fram at mange melder om en svært bratt læringskurve, at de har måttet lære seg å mestre mange nye digitale verktøy på veldig kort tid, og at de har behov for mer veiledning og kunnskap om bruk av ny programvare.

— De ansatte melder om en krevende ny hverdag, og trekker fram at den heldigitale hverdag er krevende og oppleves som stressende. Mange savner miljøet på jobben, kolleger og samtaler og debatter om undervisningen de vanligvis har, sier hun.

Hun forteller også at noen trekker fram at de er bekymret for datasikkerheten, både for egen del, men også for studentene.

Bekymret for studentene

Damsa trekker også fram at de ansatte melder om at de er usikre på læringsutbyttet til studentene. De rapporterer om at de mangler eller har begrenset mulighet til å følge opp studenter, og at de synes det er vanskelig å få et godt bilde av hva studentene gjør, og at de mangler oversikt over studentenes læringsaktiviteter.

— Noen trekker også fram positive ting her, at studentene selv tar initiativ og er mer aktive enn før med å ta ansvar for studentaktiv læring, så bildet er ikke entydig, understreker Damsa.

Et annet moment hun viser til er at både den måten studentene nå undervises på, og den måten eksamen skal legges opp på gjør at studentene lærer litt annerledes og også må prøves på en annen måte enn tidligere.

— Altså må eksamen legges opp på en annen måte. Det betyr ikke nødvendigvis at den blir enklere, men annerledes, påpeker Damsa.

— Og så er det viktig at i det digitale undervisningsopplegget kommer muligheter for at studentene forbereder seg og trener til nye vurderingsformer.

— Vi skal vel ikke fortsette med heldigitale universiteter og høgskoler i all framtid. Hva tror du blir de viktigst læringspunktene av det lærere og studenter nå erfarer?

Damsa sier at det kreves en stor innsats for å legge til rette for bedre infrastuktur både hos ansatte, på institusjonene, men også hos studentene.

— Både for underviserne og institusjonene er det en viktig lærdom fra situasjonen med koronastengte universiteter og høgskoler at vi trenger en bærekraftig strategi for digital undervisning, sier Damsa og legger til:

— En blanding av digital og analog undervisning er et alternativ, der digitale undervisningsformer blir en naturlig del av det vanlige undervisningstilbudet.