Flere bør ta fagskole og færre bør ta andre studier

På lederplass i avisene, fra universitetsrektorer og universitetsansatte, har det vært en forunderlig krisemaksimering og mange vrangforestillinger om den enigheten Frp, Ap og Sp har kommet frem til i forbindelse med Kompetansereformen og arbeidet med finansieringssystemet for høyere utdanning.

Senest onsdag 27. mai i Klassekampen, der professor Helge Jordheim frykter at flere humanistiske fag blir lagt ned dersom Ap, Sp og Frp får viljen sin.

Les også

Uvanlig allianse krever nytt finansierings­system

Jeg kan berolige med at det ikke er hensikten med forslaget, og at det ikke blir resultatet. Vi har lagt en føring om å ta inn et nytt insentiv i finansieringssystemet (arbeid etter studie/arbeidsrelevans) i tillegg til de som er der fra før. Dette systemet er allerede på plass i Danmark og Finland. Så vidt jeg vet har de velfungerende humanioramiljøer på sine universiteter.

Hensikten er å få en mer fornuftig dimensjonering av studietilbudet. Frp mener at flere bør ta fagskoleutdanning, slik at verdiskapende industri, velferdssektoren og utdanningssektoren får tilstrekkelig med kompetent arbeidskraft. Da må nødvendigvis noen færre gå på andre studier.

En dimensjonering av studieplassene, som er mer i tråd med arbeidslivets behov, mener vi er en fordel ikke bare samfunnsøkonomisk – det vil også være gunstig for studiekvaliteten innen både humaniora og samfunnsvitenskap. Innen tradisjonelle universitetsfag som filosofi, historie og statsvitenskap er kvalitet viktigere enn kvantitet. Disse bør primært være for en dedikert, mindre studentmasse. Jeg har vanskelig for å se at dette kan kalles et instrumentelt syn.

• Les også: Ja til arbeidsrelevans. Nei til politisk hestehandel

Hovedeffekten av vårt forslag vil være at antallet studieplasser innen noen fag går ned, mens antall innen andre fag vil gå opp. Mer dramatisk er det ikke. Svingninger i studieplasser er for øvrig noe universitetene har levd med i alle år.

Ser vi på tall fra NSDs Database for statistikk om høyere utdanning finner vi for eksempel at Universitetet i Oslo hadde i 2010 registrert 6695 studenter på Det humanistiske fakultet. I 2019 var tallet 5885.

Frykten for at færre studenter innen enkelte studieretninger er det samme som nedleggelse, forfall og katastrofe for humaniora og «det humanistiske dannelsesideal», er ikke bare betydelig overdrevet, den er grunnløs.

Jeg er sikker på at universitetene og høyskolene, sammen med utdanningspolitikerne og fagfolkene i departementene, vil klare å utforme et finansieringssystem som vil være bedre enn dagens, og som ivaretar alles interesser.

(Innlegget ble først publisert i Klassekampen.)