Frykter at humanistiske fag vil måtte legge ned

I forrige uke ble det kjent at et flertall på Stortinget, bestående av Frp, Ap og Sp, har fremmet flere krav rundt et nytt finansieringssystem for den norske utdanningssektoren.

De ønsker et finansieringssystem hvor universiteter og høyskoler skal honoreres dersom studentene får relevant arbeid etter endt utdanningsløp.

Klassekampen har snakket med flere vitenskapelig ansatte innenfor humaniora-fag som er bekymret for hvilke konsekvenser et slikt system kan få.

Professor i kulturhistorie og museologi ved Universitetet i Oslo, Helge Jordheim, mener at dersom de tre opposisjonspartiene får viljen sin, vil det innebære at flere fag risikerer å bli lagt ned ved humanistiske fakulteter.

Jordheim sier til Khrono at fag som ser på seg selv som formidlere av bestemte former for kunnskap, og ikke nødvendigvis forbereder studenter til et spesielt yrke, kan få det vanskelig i et slikt system.

— Dette gjelder store deler av humaniora. Heldigvis har mange humanistiske fag en sterk tilknytning til lærerutdanningen, men det gjelder på ingen måte alle. Jeg er bekymret for at det skal bli knyttet mye penger til en slik indikator, sier han.

— Blir fort knyttet til et profesjonsbegrep

— Poenget er at fag som det i utgangspunktet ikke knytter seg profesjoner til, står svakere når man skal måle arbeidslivsrelevans. Dette gjelder ikke bare humaniora, men også teoretiske fag innenfor naturvitenskap som matematikk og fysikk. De har heller ingen umiddelbar yrkesanvendelse. Hvis relevans skal være målbart, må det tenkes veldig smalt og kortsiktig. Det blir fort knyttet til et slags profesjonsbegrep, sier Jordheim.

Pådriver for kriteriet om arbeidslivsrelevans — Frps Roy Steffensen har vært helt ærlig på at han håper forslaget vil føre til at noen studier vil få færre studieplasser.

— Jeg blir overrasket om endingene i finansieringssystemet ikke fører til noe endring i antall studieplasser på de ulike studiene. Da har jo ikke endringene fått konsekvenser, sa Steffensen for halvannen uke siden.

Til Aftenposten har han også sagt:

— Jeg tror ikke mange har ropt etter filosofer de siste månedene. Man har ropt etter helsearbeidere.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsmann, Torstein Tvedt Solberg, mener det blir helt feil å si at forslaget som foreligger, går ut over humaniora-fagene. Til Klassekampen sier han:

— Jeg vil faktisk utfordre de som mener dette til å ha mer stolthet over eget fagområde. Det er veldig mye innenfor humaniora som er arbeidslivsrelevant.

Dette utsagnet til Solberg får Jordheim til å reagere.

— Det blir jeg skikkelig oppgitt av. Når det kommer forslag til endringer som vi mener vil være uheldige for våre fag, og prøver å forklare hvorfor, får vi som reaksjon at vi er defensive. Det er en tullete anklage. Derimot er det tydelig at mange ikke aner hva vi holder på med for å tilpasse fagene våre til samfunnsendringene, sier han.

— Spark under beltestedet

— Det er et retorisk maktgrep å si at vi ikke har selvtillit. Det er som om de nekter å skjønne at vi faktisk holder på med flere interessante prosesser for å utvikle fagene våre i tråd med norsk yrkesliv. De forholder seg til et begrep for humaniora som er fullstendig avleggs. Det er vi som vet best hvordan disse fagene kan utvikles til beste for samfunnet. Hvis det skal knyttes mye penger til dette kan prosesser som er i gang bli avbrutt, fordi de ikke gir mening lenger, fordi det ikke er mulig å holde fagene i live. Dette vitner om en grenseløs mangel på kunnskap om hva vi faktisk driver med, og det er frustrerende, sier han.

Også Espen Schaanning, professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo reagerer på forslaget fra Frp, Sp og Ap.

— Jeg synes dette forslaget er et spark under beltestedet for oss som driver på med humaniora, sier Schaanning til Klassekampen.

– Dette er jo et press vi har kjent på de siste fem–ti årene. Jeg mener selvfølgelig at vi skal tenke at studentene skal ut og få seg jobb, men jeg er likevel skeptisk til koplingen mot direkte nytte, sier Schaanning.

Flere grunner til at fagene er relevante

Helge Jordheim mener det er grunn til å opprettholde de humanistiske fagene i Norge.

— Arbeidsgivere som får kandidater fra humanistiske fag forteller at de er kunnskapsrike, flinke til å formidle, omstiller seg raskt, tar raskt til seg ny kunnskap og er lette å lære opp. De har en fleksibilitet til kunnskap og forståelse som arbeidsgivere setter pris på. Det er det man kaller generiske ferdigheter.

Så er det også et annet aspekt han mener er viktig.

— Vi lever på et tidspunkt i historien hvor det føles som om det skjer store endringer. Følelsen av å vite omtrent hva som kommer til å skje de nærmeste tiårene er borte. Da er vi nødt til å utdanne kandidater til et litt uoversiktlig arbeidsmarked, som kan være kvalifisert til ulike typer oppgaver. Historie, språk, kommunikasjon, medier. Disse tingene er uansett der. De utgjør samfunnets mest sentrale insfrastruktur. Å ha folk med kompetanse på dette vil fortsette å være viktig. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette vil være viktig for en hel rekke jobber i framtiden, sier han.

Han mener derfor vi må tenke mer langsiktig om kompetanse, og at et relevansbegrep inn i finansieringssystemet ikke bidrar til det.

— Det vi vet er begrenset. Vi vil trenger flere til å jobbe i eldreomsorgen. Jeg er ikke i mot å prøve å styre kompetansen i befolkningen for framtiden. Men alle fag kan ikke underlegges en slik matrise.