Grunnskolelærerutdanningen har blitt femårig, men landets utdanninger sliter med å få endene til å møtes når det nye femårige løpet skal utvikles. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Grunnskolelærerutdanningen har blitt femårig, men landets utdanninger sliter med å få endene til å møtes når det nye femårige løpet skal utvikles. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Lærerutdannere forteller om en krevende økonomisk hverdag når de bygger ny femårig lærermaster

Lærermaster. Mange av landets lærerutdannere forteller om en krevende økonomisk hverdag når de bygger den nye femårige integrerte lærermasteren. Fortsatt venter de også på informasjon om hvordan det femte året skal finansieres.

Publisert   Sist oppdatert

Det er ikke bare ved Nord universitet man sliter med økonomien i lærerutdanningen. Samtlige dekaner Khrono har kontaktet forteller om en krevende økonomisk hverdag, selv om ingen så langt har det så tungt som det konstituert rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, forteller om.

Dette er ikke i tråd med den ønskede satsing på lærerutdanning, men en nødvendig tilpasning til de rammebetingelsene vi har.
Moreten Ørbeck
Dekan Høgskolen i Innlandet
Fakta

Lærermaster og økonomiske utfordringer

Fra høsten 2017 ble utdanningen av grunnskolelærere forlenget med 1 år, fra 4 til 5-års utdanning, og det ble en femårig integrert masterutdanning.

Det at utdanningen har blitt masterbasert betyr nye og utvidede krav til mer førstekompetanse og professorkompetanse ved utdanningene.

Dette igjen gir økt lønnsutgifter for universitetene og høgskolene, samt utfordringer fordi de som har førstekompetanse også har krav på mer FoU-tid, enn de som ikke har førstekompetanse.

Praksisperioden for den nye lærerutdanningen er økt, noe som gir store merutgifter for institusjonene.

Statssekretær Rebekka Borsch på sin side trekker fram at regjeringen har bevilget midler til en rekke tiltak for å avhjelpe de økte kostnadene som påløper når grunnutdanningen av grunnskolelærere blir et femårig integrert masterløp.

Mange innspill fra dekanene

— Resultatet blir at FoU-andeler og timeressurser til undervisning blir lavere for ansatte ved lærerutdanningene enn ved andre utdanninger. Dette er ikke i tråd med den ønskede satsing på lærerutdanning, men en nødvendig tilpasning til de rammebetingelsene vi har, forteller dekan ved lærerutdanningen på Høgskolen i Innlandet, Morten Ørbeck.

— OsloMet er fornøyd med at institusjonene bevilges noen ekstra midler i forbindelse med implementering og overgangsordninger. Disse bevilgningene har vært avgjørende for oss, og de kunne gjerne vært større, sier instituttleder på OsloMet, Hilde Harnæs.

— Vi er avhengig av at 5. studieår i grunnskolelærerutdanningene fullfinansieres med nye studieplasser. Videre mener jeg det ville vært mer forutsigbart om de femårige grunnskolelærerutdanningene fikk endret finansieringskategori, altså ble hevet fra kategori D til kategori C, sier Asle Holthe, dekan ved Høgskulen på Vestlandet.

— Hvis utvidelsen og nivåhevingen ikke kompenseres vil det på sikt gi en økonomiske utfordring. Budsjettildelingen burde også ta hensyn til at det er mer kostbart å drive institusjoner som har som mandat å ha en desentralisert tilbudsstruktur, slik for eksempel USN har, sier Arild Hovland, dekan på Universitetet i Sørøst-Norge.

Mener regjeringen gjør jobben sin med finansiering av ny lærermaster

Statssekretær Rebekka Borsch i Kunnskapsdepartementet trekker fram at regjeringen på nasjonalt nivå har regjeringen satt av om lag 250 millioner kroner årlig til innføringen av de nye grunnskolelærerutdanningene.

Rebekka Borsch. Foto: Runhild Heggem
Rebekka Borsch. Foto: Runhild Heggem

— Midlene er fordelt på en lang rekke tiltak som samla skal bidra til økt kvalitet i utdanningene, understreker Borsch, og hun utdyper:

— Av dette er 40 millioner kroner lagt i rammene til institusjonene for å følge opp den nye rammeplanen, 44 millioner kroner er satt av til å utvikle partnerskapsavtaler mellom skoleeiere og lærerutdanningene, 61 millioner kroner er fordelt til rekrutteringsstillinger i lærerutdanningene, 40 millioner kroner er tildelt Norges forskningsråd.

Fakta

I statsbudsjettet for 2019 har regjeringen sagt

«Studentar som blei tatte opp til dei nye femårige grunnskolelærarutdanningane i 2017, vil fullføre utdanninga i 2022. På bakgrunn av behov i skolen for fleire lærarar vil regjeringa føre vidare eit nasjonalt kandidatmåltal for dei femårige grunnskolelærarutdanningane på totalt 1 913 kandidatar. Dette er det same nivået som for dei fireårige grunnskolelærarutdanningane. Behovet for midlar til å finansiere det femte studieåret slår ut hausten 2021 for dei studentane som starta hausten 2017. Regjeringa vil derfor i statsbudsjettet for 2021 foreslå å løyve midlar til dei institusjonane som tilbyr det femte året i grunnskolelærarutdanningane.»

KIlde: Kunnskapsdepartementet

Hun peker også på at det i tillegg er satt av midler til internasjonalisering (Diku), rekruttering av studenter, forkurs for lærerstudenter og andre tiltak som kan bidra til økt kvalitet.

Når det gjelder finansieringen av de femte året i den nye grunnskolelærerutdanningen forteller Borsch at regjeringen vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2021.

Krevende økonomisk hverdag for lærerutdanningene

Morten Ørbeck er dekan for lærerutdanningene på Høgskolen i Innlandet, og også han bekrefter at de på Innlandet merker økonomiske utfordringer knyttet til de økende kompetansekravene ved lærerutdanningene.

— Vi sliter ikke så mye med å skaffe kompetansen, men det koster rett og slett mye mer å drifte lærerutdanningene med økende andel professorer og andre førstekompetente til erstatning for høgskolelektorer. Også vi har derfor i 2018 og i 2019-budsjettet noe merforbruk utover bevilgning knyttet til lærerutdanningene, dog ikke i nærheten av tallene fra Nord, forteller Ørbeck.

Han legger vekt på at de selvfølgelig er tilfreds med flere av de kompensasjonsordningene regjeringen har fulgt opp de nye lærermasterne med.

— Men vi er kritiske til det vi oppfatter som økt bruk av søknads- og konkurransebaserte tildelingsmodeller. Dette vil i mange tilfeller være en svært kostbar fordelingsmodell hvor mye av den ekstra ressursinnsatsen spises opp av transaksjonskostnader i søknads- og utvelgelsesprosessen. Det skaper også en uforutsigbar ressurssituasjon og kan gi en uønsket omfordeling mellom de som er flinkest til å skrive søknader og de som trenger ressursene mest, sier Ørbeck og anbefaler:

Dekan Morten Ørbeck, Høgskolen i Innlandet. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Dekan Morten Ørbeck, Høgskolen i Innlandet. Foto: Ketil Blom Haugstulen

— Kanaliser heller midler gjennom den ordinære resultatbaserte finansieringsmodellen, eventuelt supplert med noen øremerkede tildelinger til institusjonene basert på hensiktsmessige kriterier og kombinert med resultatrapportering.

— Manglende kompensasjon for praksisutgifter

Ørbeck trekker også fram at de økonomiske hovedutfordringene for lærerutdanningene som følge av økte kompetansekrav, kommer på toppen av den manglende kompensasjon for praksisutgiftene.

— Vi utbetaler årlig 10-15.000 kroner per student til praksisfeltet og har i tillegg egne kostnader ved praksisadministrasjon. Det er derfor viktig å få finansiert utgiftene til praksisfeltet utenom den ordinære kategoribaserte tildelingen, alternativt gjennom kategoriheving. Det tidligere argumentet om at praksisutgiftene indirekte har vært kompensert ved at grunnskolelærerutdanningene ligger i kategori D, er uansett falt bort nå som grunnskolelærerutdanningene er blitt masterutdanninger. Da skulle de uansett vært i kategori D i likhet med andre «Humanistiske, samfunns- og idrettsvitenskaplige fag på høgre grads nivå» uten praksiskostnader.

— Har dere måttet gjøre tiltak av økonomiske årsaker på din lærerutdanning?

— Ja, vi har gjort og gjør hele tiden tiltak av økonomiske årsaker. Når praksiskostnadene må dekkes av departementets tildelinger etter kategori blir det nødvendigvis mindre ressurser igjen til undervisning og FoU. Resultatet blir at FoU-andeler og timeressurser til undervisning blir lavere for ansatte ved lærerutdanningene enn ved andre utdanninger. Dette er ikke i tråd med den ønskede satsing på lærerutdanning, men en nødvendig tilpasning til de rammebetingelsene vi har, understreker Ørbeck.

— Svært krevende å bygge et femårig integrert masterprogram

Hilde Harnæs er instituttleder for grunnskolelærerutdanningene ved OsloMet. Sammen med utdanninga ved Høgskulen på Vestlandet og på NTNU er dette landets største lærerutdanning.

Hilde Harnæs, instituttleder på OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Hilde Harnæs, instituttleder på OsloMet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

— Det er svært krevende å bygge et femårig integrert masterprogram. Kravene til første- og toppkompetanse i Studietilsynsforskriften er tydelige, ambisjonene om samlet førstekompetanse er høye, og de økonomiske rammene er utfordrende, sier Harnæs.

Hun forteller at instituttet har jobbet for å gjøre utdanningen bærekraftig ved å jobbe planmessig med tilsettinger og implementering.

— OsloMet er privilegert når det gjelder søkertall og opptak til de to utdanningsløpene for grunnskolelærer. Det gjør det mulig for oss å tilby masterløp i de fleste skolefagene. Vi forstår godt at ikke alle institusjoner har mulighet for å tilby dette, sier Harnæs og legger til:

— OsloMet er fornøyd med at institusjonene bevilges noen ekstra midler i forbindelse med implementering og overgangsordninger. Disse bevilgningene har vært avgjørende for oss, og de kunne gjerne vært større.

— Betydelig økte kostnader

Asle Holthe er dekan for lærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

— Merker dere også økonomiske utfordringer grunnet utfordringene med krav til førstekompetanse?

— Det er betydelige økte kostnader knyttet til etablering av de nye 5-årige grunnskolelærerutdanningene, sier Holthe, og legger til: .

Asle Holthe, HVL. Foto: Mauricio Pavez
Asle Holthe, HVL. Foto: Mauricio Pavez

— De økte kostnadene kan i særlig grad knyttes til kompetanseheving av eget personale, endret kompetanseprofil blant ansatte, altså flere topp- og førstekompetente, og mer fou-tid.

Han legger også til at de bygger de nye grunnskolelærerutdanningene samtidig som de skal opprettholde full kapasitet i de 4-årige grunnskolelærerutdanningene.

— Dét medfører også økte kostnader, sier Holthe.

— Burde blitt løftet i finansieringskategori

— Er dere fornøyd med måten dere er kompensert fra regjeringen med tanke på å bygge opp den nye lærermasteren?

— Vi er avhengig av at 5. studieår i grunnskolelærerutdanningene fullfinansieres med nye studieplasser. Videre mener jeg det ville vært mer forutsigbart om de femårige grunnskolelærerutdanningene fikk endret finansieringskategori, altså ble hevet fra kategori D til kategori C. De femårige lærerutdanningene plasseres nå i samme kostnadskategori som andre teoretiske utdanninger på høyere grads nivå, men disse er ikke profesjonsutdanninger med kostnadskrevende praksis og stort utstyrsbehov. UHR har tidligere anbefalt en slik løsning, sier Holthe.

— Må dere gjøre tiltak av økonomiske årsaker? Sentralisere noen fag eller lignende?

— Ja, vi må innrette vår faglige aktivitet slik at vi holder de økonomiske rammene. Vi har tilpasset den interne ressursfordelingen til finansieringssystemet, vi forskyver ressurser fra utdanning til forskning og vi starter nå med større gjennomgang av studieporteføljen i fakultetet slik at vi sikrer levende campus, understreker Holthe.

— Må kompenseres

Dekan for lærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) trekker på sin side fram at grunnskolelærerutdanningen er blitt femårige integrerte masterutdanninger uten at institusjonen så langt har fått tilført nye studieplasser.

Arild Hovland, dekan USN. Foto: USN
Arild Hovland, dekan USN. Foto: USN

— Hvis utvidelsen og nivåhevingen ikke kompenseres vil det på sikt gi en økonomiske utfordring. Budsjett-tildelingen burde også ta hensyn til at det er mer kostbart å drive institusjoner som har som mandat å ha en desentralisert tilbudsstruktur, slik for eksempel USN har, sier Hovland.

Han forteller også at det kan også være en utfordring å rekruttere medarbeidere med kompetanse som tilfredsstiller nasjonale kvalitetskrav til alle studiesteder som i dag tilbyr lærerutdanning.

— Vi ønsker imidlertid ikke at det renonseres på kvalitetskravene. USN er opptatt av å tilby kvalitative gode lærerutdanninger på master-nivå. Vi vil dermed møte denne utfordringen ved å profilere utdanningene på det enkelte campus, sier Hovland.

Han forteller også at de nasjonale kvalitetskrav til studieprogrammene som tilbys på den enkelte campus, møtes dessuten gjennom en organisasjonsmodell der parallelle fagmiljøer ved de tidligere høyskolene er organisert i campusovergripende enheter.

— Gjennom en slik faglig organisasjonsmodell kan studieprogram som er lokalisert ved ett studiested fysisk og digitalt dra veksler på universitetets samlede faglige og administrative kompetanse og kapasitet, mener Hovland.