Debatt ● Ina Maria Finnerud
Finansiering for mangfold?
Ett år etter at Hatlen-utvalget avleverte sin rapport om finansiering av universiteter og høyskoler, legges regjeringens beryktede Utsynsmelding frem.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Utsynsmeldingen skal etter våre inntrykk inneholde alt og ingenting, men kanskje aller viktigst — pengestrømmene i akademia kan endres betraktelig. Det er varslet et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. En potensiell så stor systemendring har ikke skjedd siden 2003, og vil direkte påvirke studenters studiehverdag og dimensjonering av det helhetlige utdanningstilbudet i Norge.
Det viktigste for studentene i ett nytt system er stabilitet. Finansieringssystemet må ikke benyttes som et verktøy for politisk styring av sektoren. Dette systemet må være preget av langsiktighet og forutsigbarhet. Uavhengig av system, er kvalitet den viktigste rettesnoren.
Kvalitet må alltid avgjøre hvor og hvilke studieplasser som blir tilbudt, ikke hvor billige de er eller hvor de er plassert i landet. For NSO er det derfor nødvendig at vi har et finansieringssystem som stimulerer til kvalitet i utdanning og forskning, og gjør at institusjonene klarer å svare til sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Finansieringssystemet må gi institusjonene handlingsrom og autonomi til å prioritere ressurser for å gi studenter oppfølging og veiledning, renovere bygg og ha en fagstab som har tid til å drive både forskning, utdanning og innovasjon. Det er derfor avgjørende med en høy basiskomponent, som gir institusjonene pusterom til å utvikle sin egenart, og på den måten tilby et bredt spekter av utdanninger til studenter. Vi håper derfor basiskomponenten foreslås beholdt på minimum 70 prosent av rammebevilgningen også i Utsynsmeldingen.
Vi vet at det ikke vil komme friske midler. Vi venter i spenning på om det vil være flyttet penger fra basis og ut i nye typer indikatorer, f.eks. arbeidslivsrelevans om vi er svært skeptiske til. En annen konsekvens av dette er at pengene fra basis går til kortere, mer intensive utdanningsløp. Etter- og videreutdanning er en del av vårt ansvar, men med økte krav til fleksibilitet i utdanningen må det også komme målrettet finansiering. Vi er derfor bekymret for hvordan dette vil ramme kvaliteten i gradsutdanningene over tid.
Finansieringskategoriene har vært en het potet i diskusjonene om finansieringssystem, og for oss er det viktig at det blir færre kostnadskategoriene. Vi mottar stadig tilbakemeldinger fra studenter som opplever at studieprogrammet deres blir underprioritert, til fordel for dyrere og mer prestisjefylte studieprogram. Dette til tross for at utdanninger i lavere kategorier har et økende behov for veiledning, nye undervisningsmetoder og økte forsknings- og innovasjonskrav.
Mangfoldet ved de norske utdanningsinstitusjonene er viktig for oss, og vil bli viktigere og viktigere fremover. Med mangfold, menes også viktigheten av at noen er gode på enkelte ting og andre er gode på andre ting. Derfor må det også være rom for eksellente og spydspissmiljøer innen både forskning og utdanning, samtidig som finansieringssystemet ikke kan belønne de som er flinke til en av delene. Å innrette systemet for mangfold samtidig som man sikrer stabilitet er derfor regjeringens store utfordring nå — og vi gleder oss til å se hva som kommer neste uke.
Den viktigste faktoren for mangfold er god og bred medvirkning. Lokale studentdemokratier og studenttillitsvalgte må få være med der beslutningene tas, spesielt når systemer som kan påvirke vår studiehverdag skal endres. Her er det viktig at vi holder tunga rett i munnen, bruke finansiering på en hensiktsmessig måte, samtidig som man gir institusjonene autonomien til å forvalte sine midler ut ifra lokale behov slik at de kan tilby utdanning av høy kvalitet til norske studenter.
