LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
sensursaken ved OsloMet
Fikk ikke svar på faglig innspill i sensurdebatt
OsloMet valgte å overprøve tre eksterne sensorer i et fag innen fysioterapi. Ledelsen ved OsloMet svarte ikke på brev fra august, før de ble purret — i desember.
Publisert
I sommer skrev tre eksterne sensorer i en eksamen ved fysioterapiutdanningen ved OsloMet et åpent brev til ledelsen ved OsloMet. De opplevde at universitetet senket faglige krav på eksamenen for at færre studenter skulle stryke og flere komme seg igjennom, uten å ta hensyn til faglige kriterier eller tydelig beskjed fra de eksterne sensorene.
De tre er Bente Norheim, Ola Klafstad og Agnes Mordt, alle utdannet fysioterapeuter med master i manuellterapi fra Universitetet i Bergen (UiB).
Mordt og Norheim har også vært timelærere ved fysioterapiutdanningen ved OsloMet. De kjenner altså både universitetet, og den tidligere høgskolen, utdanningen og faget godt.
Fikk ikke svar på brev
Det handler om en eksamen i anatomi for fysioterapistudenter som ble holdt i desember 2023, og en ny konteeksamen i februar 2024.
Ledelsen ved OsloMet har kommet med sine tilsvar, og de eksterne sensorene valgte å sende et nytt brev direkte til OsloMets ledelse 28. august. Brevet står fortsatt ubesvart. De tre eksterne sensorene opplever dette som uhørt, samtidig ønsker de å få satt et slags punktum for saken.
— Vi sensorer fikk svar fra OsloMet 13. juli, ved dekan Marit Kirkevold. Der forsvarer Kirkevold OsloMets framgangsmåte og står fast ved begrunnelsen «Terskelverdien for stryk ble endret etter en faglig vurdering og anbefaling av ekstern tilsynssensor», sier en av sensorene, Agnes Mordt til Khrono. Hun legger til:
— Etter grundig overveielse valgte vi å svare OsloMet på dette, for ytterligere å argumentere for vårt standpunkt. Vår klare oppfatning er at årsaken til at studentene stryker er at de kan for lite anatomi. Vi sendte et grundig svar til ledelsen ved OsloMet på dette, men etter dette har det dessverre vært helt tyst. Vi har ikke mottatt noen form for svar eller respons på vår vurdering. Vi synes ledelsen ved OsloMet med dette viser en arroganse og bekymringsverdig holdning, sier Mordt.
— Jeg burde svart dem
Rektor ved OsloMet, Christen Krogh, ser nå i etterkant at han burde svart ut brevet fra de tre eksterne sensorene.
Han skriver i en e-post til Khrono at det stemmer at han mottok en e-post fra de tre sensorene 27. august.
— Årsaken til at e-posten ikke ble besvart da, var at den var formulert som en anbefaling om at OsloMet skulle jobbe videre med saken. Jeg ser nå at de burde ha fått en bekreftelse på at budskapet var mottatt. Dette har jeg svart de tre i dag, 18. desember, skriver Krogh.
Han legger til:
— Jeg har hatt jevnlig dialog med fagmiljøet ved Fakultet for helsevitenskap om denne saken siden den kom opp, og er kjent med og har tillit til fagmiljøets oppfølging og vurderinger. Jeg vet også at fagmiljøet har svart ut de tre sensorene på deres innspill tidligere, både skriftlig og muntlig, og viser ellers til dekan ved Fakultet for helsevitenskap, Marit Kirkevold, sine tilsvar i Khrono 9. juli og 12. juli 2024, skriver Krogh.
Mange ulike forhold
I brevet til OsloMet framholdt de tre eksterne sensorene at tilsynssensoren ikke har forholdt seg til det som er de vesentligste faktorene i denne saken:
— Vi savner spesielt drøfting av andre mulige årsaksforklaringer til det svake resultatet. Etter vår mening har tilsynssensor åpenbart hatt et for tynt grunnlag å gjøre sine vurderingene på. Vi opplever at tilsynssensoren har overprøvd vår vurdering av faglig nivå, uten at han redegjør tilstrekkelig for grunnlaget for dette, sier Mordt på vegne av de tre sensorene.
Nå er de opptatt av å få satt punktum, samtidig som de inderlig håper at OsloMet har dratt lærdom av saken, og at ikke denne saken skaper presedens for behandlingen av andre eksterne sensorer ved universitetet.
— Vi vil sterkt anbefale ledelsen ved OsloMet å gå grundig inn i denne saken på nytt, hvor alle involverte aktører bør inviteres til en åpen og reflektert gjennomgang. Denne saken synes vi er for viktig til at den bør legges lokk på fremover. Vi er skuffet over at ingen fra OsloMets ledelse har besvart våre henvendelser direkte og ønsker nå en tilbakemelding fra ledelsen på hvordan saken blir håndtert videre, sier Mordt.
Bekymret for pasientsikkerhet
De tre eksterne sensorene har tidligere forklart hvorfor de er bekymret, og de har pekt på mange ulike sider. Det handler om at det etter deres syn slippes studenter igjennom som ikke behersker det mest grunnleggende i et svært viktig fag i deres utdanning. De bekymret for kvaliteten på framtidenes fysioterapeuter.
— Nyutdannede fysioterapeuter har i dag rett til å jobbe som primærkontakter, det vil si uten henvisning. Det betyr at de kan ta folk rett inn «fra gata», og tilby vurdering/behandling av mange ulike plager, sier Mordt og legger til:
— Vi tenker her på pasientsikkerhet, og det som i helsepersonelloven heter faglig forsvarlighet. Det er viktig for pasientene å kunne stole på at den de går til, som er autorisert helsepersonell, har kompetanse til å vurdere plagene de kommer med. Og her mener vi at gode anatomikunnskaper er en bærebjelke i en slik utdanning.
Sensorene spør seg hva som skjer med omdømmet til universiteter og høgskoler hvis det er slik at når resultatene ved eksamen ikke passer dem, kan administrasjonen gå inn og overprøve sensuren og senke de faglige kravene til studentene.
I sitt svarinnlegg fra i sommer avviste dekan Marit Kirkevold denne bekymringen:
«Studentene er i det første semesteret og kunnskapskravene i emnet er utformet for å stå i forhold til det. Anatomi er en grunnleggende kunnskap også i de videre emnene, og studentene vil fortsette å lære og anvende denne kunnskapen, både i undervisning og under eksamen, slik at de har et godt og tilfredsstillende faglig nivå når de uteksamineres», skrev hun.
