Debatt ● Nicoline Frølich

Fem globale trender innen høyere utdanning

Ettersom fremtiden ikke er enkel å forutse, kan det være nyttig å se på store globale trender og diskutere forskjellige internasjonale scenarioer, skriver Nicoline Frølich.

Nicoline Frølich, senterleder ved Senterleder ved LINK - Senter for læring og utdanning, ved Universitet i Oslo og forsker i bistilling ved NIFU, holdt innlegg under Universitets- og høgskolerådets (UHR) arrangment «Framtidens høyere utdanning» på Arendalsuka.
Nicoline Frølich
Senterleder Nicoline Frølich
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2022 identifiserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) fem globale trender innen høyere utdanning.

1. Natur- og klimaendringer presser frem behov for å utvikle bærekraftige løsninger. OECD peker på behovet for å finne en god balanse mellom innovasjon og fremgang. Høyere utdanning har en viktig rolle, ved å bidra med innovasjon, forskning og kompetanse.

2. Nye digitale teknologier øker kapasiteten til å behandle store datamengder, ta beslutninger og løse problemer. Likevel fører den også med seg økt usikkerhet. Høyere utdanning bidrar ved å utdanne kompetanse, og ved å trene studentene i å forholde seg til store mengder informasjon, for blant annet å kunne vurdere om informasjonen er riktig eller falsk.

3. Den virtuelle verdenen gjør det mulig å utforske ulike identiteter i økende grad. Dette kan åpne for ny tilhørighet, men samfunnet kan også oppleves som mer fragmentert. Høyere utdanning har en viktig sosialiserende og formativ rolle i denne utviklingen.

4. Utdanningssystemet har tradisjonelt spilt en viktig rolle for økonomisk vekst. Høyere utdanning fremmer sosial mobilitet, og gir kompetanse til å delta i samfunnet og økonomien. Å tilby utdanning av høy kvalitet er viktig for at alle skal kunne bidra.

5. Høyere utdanning kan bidra med tilpasning til fremtidens arbeidsliv. Et viktig spørsmål er på hvilken måte det formelle utdanningssystemet skal kobles med læring utenfor det formelle systemet.

I tillegg til å vektlegge trender, kan man tenke i scenarioer. Disse er også hentet fra OECD, og gir mer sammensatte bilder av forskjellige retninger som utdanningssystemene kan ta. Eksempler og retninger på disse scenarioene finner man ved å sammenligne systemer i flere land og industrier, ved hjelp av flere teknologiske plattformer.

Utdanningssystemet utvides. Deltakelse i formell utdanning øker og akademiske vitnemål vil fortsatt være nøkkelen til økonomisk og sosial suksess. Vi vil se at læringsressurser i større grad deles internasjonalt og at læring kan skreddersys den enkelte.

Utdanning «selges ut». Private og lokale alternativer til utdanningssystemer utvikles, og markedet får større betydning. Studenter får større fleksibilitet og kan velge mellom lengde, fokus og kostnader på ulike programmer. Massive digitale læringsplattformer bringer ulike aktører sammen, avhengig av behov.

Læringsknutepunkt. Utdanningssystemet beholder mesteparten av sine funksjoner, men nye former for vurdering av kompetanse vokser frem. Lokale initiativ har blitt viktige, og variasjon og eksperimentering av pedagogisk tilnærming har blitt normen. Undervisere, som er knyttet sammen i nettverk, eksisterer side om side med institusjonelle utdanningstilbydere.

Læring «mens du går». Utdanningssystemet er oppløst og det finnes gratis tilgang på læringsmuligheter. Utdanningen bygger heller på digital teknologi og kunstig intelligens, og skillet mellom utdanning, arbeid og fritid har blitt helt utvisket. Individene har blitt profesjonelle konsumenter av læring, og læreres betydning er visket ut. Utdanningssystemet har blitt de-institusjonalisert, og global styring av data og digital teknologi er nøkkelen til organisering av utdanningssystemet.

Ettersom fremtiden ikke er enkel å forutse, kan det være nyttig å se på store globale trender og diskutere forskjellige internasjonale scenarioer. Generiske kvaliteter som kritisk tenkning, analytisk kapasitet, kreativitet og selvstendighet, som høyere utdanning bidrar med, er viktige bidrag til fremtidens høyere utdanning.

Innlegget er en forkortet versjon av Frølichs innlegg under Universitets- og høgskolerådets (UHR) arrangement «Framtidens høyere utdanning» under Arendalsuka.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
globalisering høyere utdanning nicoline frølich debatt oecd meninger privatskoler
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS