Debatt Nicoline Frølich

Fem globale trender innen høyere utdanning

Ettersom fremtiden ikke er enkel å forutse, kan det være nyttig å se på store globale trender og diskutere forskjellige internasjonale scenarioer, skriver Nicoline Frølich.

Nicoline Frølich, senterleder ved Senterleder ved LINK - Senter for læring og utdanning, ved Universitet i Oslo og forsker i bistilling ved NIFU, holdt innlegg under Universitets- og høgskolerådets (UHR) arrangment «Framtidens høyere utdanning» på Arendalsuka.
Nicoline Frølich, senterleder ved Senterleder ved LINK - Senter for læring og utdanning, ved Universitet i Oslo og forsker i bistilling ved NIFU, holdt innlegg under Universitets- og høgskolerådets (UHR) arrangment «Framtidens høyere utdanning» på Arendalsuka.
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I 2022 identifiserte Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) fem globale trender innen høyere utdanning.

1. Natur- og klimaendringer presser frem behov for å utvikle bærekraftige løsninger. OECD peker på behovet for å finne en god balanse mellom innovasjon og fremgang. Høyere utdanning har en viktig rolle, ved å bidra med innovasjon, forskning og kompetanse.

2. Nye digitale teknologier øker kapasiteten til å behandle store datamengder, ta beslutninger og løse problemer. Likevel fører den også med seg økt usikkerhet. Høyere utdanning bidrar ved å utdanne kompetanse, og ved å trene studentene i å forholde seg til store mengder informasjon, for blant annet å kunne vurdere om informasjonen er riktig eller falsk.

3. Den virtuelle verdenen gjør det mulig å utforske ulike identiteter i økende grad. Dette kan åpne for ny tilhørighet, men samfunnet kan også oppleves som mer fragmentert. Høyere utdanning har en viktig sosialiserende og formativ rolle i denne utviklingen.

4. Utdanningssystemet har tradisjonelt spilt en viktig rolle for økonomisk vekst. Høyere utdanning fremmer sosial mobilitet, og gir kompetanse til å delta i samfunnet og økonomien. Å tilby utdanning av høy kvalitet er viktig for at alle skal kunne bidra.

5. Høyere utdanning kan bidra med tilpasning til fremtidens arbeidsliv. Et viktig spørsmål er på hvilken måte det formelle utdanningssystemet skal kobles med læring utenfor det formelle systemet.

I tillegg til å vektlegge trender, kan man tenke i scenarioer. Disse er også hentet fra OECD, og gir mer sammensatte bilder av forskjellige retninger som utdanningssystemene kan ta. Eksempler og retninger på disse scenarioene finner man ved å sammenligne systemer i flere land og industrier, ved hjelp av flere teknologiske plattformer.

Utdanningssystemet utvides. Deltakelse i formell utdanning øker og akademiske vitnemål vil fortsatt være nøkkelen til økonomisk og sosial suksess. Vi vil se at læringsressurser i større grad deles internasjonalt og at læring kan skreddersys den enkelte.

Utdanning «selges ut». Private og lokale alternativer til utdanningssystemer utvikles, og markedet får større betydning. Studenter får større fleksibilitet og kan velge mellom lengde, fokus og kostnader på ulike programmer. Massive digitale læringsplattformer bringer ulike aktører sammen, avhengig av behov.

Læringsknutepunkt. Utdanningssystemet beholder mesteparten av sine funksjoner, men nye former for vurdering av kompetanse vokser frem. Lokale initiativ har blitt viktige, og variasjon og eksperimentering av pedagogisk tilnærming har blitt normen. Undervisere, som er knyttet sammen i nettverk, eksisterer side om side med institusjonelle utdanningstilbydere.

Læring «mens du går». Utdanningssystemet er oppløst og det finnes gratis tilgang på læringsmuligheter. Utdanningen bygger heller på digital teknologi og kunstig intelligens, og skillet mellom utdanning, arbeid og fritid har blitt helt utvisket. Individene har blitt profesjonelle konsumenter av læring, og læreres betydning er visket ut. Utdanningssystemet har blitt de-institusjonalisert, og global styring av data og digital teknologi er nøkkelen til organisering av utdanningssystemet.

Ettersom fremtiden ikke er enkel å forutse, kan det være nyttig å se på store globale trender og diskutere forskjellige internasjonale scenarioer. Generiske kvaliteter som kritisk tenkning, analytisk kapasitet, kreativitet og selvstendighet, som høyere utdanning bidrar med, er viktige bidrag til fremtidens høyere utdanning.

Innlegget er en forkortet versjon av Frølichs innlegg under Universitets- og høgskolerådets (UHR) arrangement «Framtidens høyere utdanning» under Arendalsuka.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS