Etterlyser bredde i diskusjonen om språk i universitets­styrene

Universitetet i Oslo (UiO) valgte inn sitt første ikke-norskspråklige styremedlem i mai i fjor. Elisabet García González ble valgt inn i universitetsstyret som representant for gruppen midlertidige vitenskapelige ansatte. Universitetet har derfor måttet prøve seg fram når det gjelder tilrettelegging, skriver Uniforum.

I dag gis det tolkning av styremøter og -seminar, engelskspråklige sammendrag av styresaker og tilsending av eventuelle presentasjoner i forkant av møtene.

LES OGSÅ:

Universitetet i Oslo får engelskspråklig styremedlem

Etterlyser grunnlag fra NTNU

2. desember i fjor presenterte NTNUs styre et presisert og revidert valgreglement for universitetsstyret. Etter et vårsemester med flere større problemer tilknyttet valg ved universitetet, deriblant en student som måtte trekke seg på grunn av manglende norskkunnskaper, ble det besluttet at reglementet måtte gås gjennom på nytt. NTNU stiller fremdeles krav til norskkunskaper for sine styrerepresentanter.

Erfaringen fra UiO ble brukt som argument for ikke å åpne for styremedlemmer som ikke kan norsk. I saksnotatet fra NTNUs styremøte fra desember står det:

«Styret er NTNUs øverste organ og behandler komplekse saker av prinsipiell og strategisk karakter. God språkforståelse er derfor nødvendig for å utøve vervet som styremedlem.»

I samme saksnotat skriver NTNU:

«Erfaringene fra UiO, med dagens teknologi og løsninger, viser imidlertid at det fortsatt er behov for å stille krav til ferdigheter i norsk språk for å kunne inneha styreverv. Spørsmålet er på hvilket nivå».

På spørsmål fra Uniforum om han er enig med NTNUs erfaringer, svarer UiO-rektor Svein Stølen følgende:

— Jeg vet ikke hva som lå til grunn for NTNUs konklusjon. Jeg har ikke vært i kontakt med NTNU om dette, sier han til Uniforum.

NTNU: — Vi ser at det kan misforstås

Når Khrono tar kontakt med NTNU, forklarer konstituert organisasjonsdirektør Roar Tobro at deres saksbehandler var i kontakt med styresekretariatet ved UiO i arbeidet med å forberede styresaken. Han beklager ordlyden i saksnotatet.

— Vi ser at setningen som kommenteres av Svein Stølen i Uniforum kan misforstås. Derfor beklager vi om vi har kommet i skade for å fremstille praksisen ved UiO på en måte som de ikke kjenner seg igjen i, sier Tobro.

Roar Tobro, konstituert organisasjonsdirektør, ser at NTNUs formulering kan ha skapt misforståelse mellom de og UiO. Nå presiserer han bakgrunnen for vedtaket.

Tobro hevder NTNU prøvde å få fram at man kan komme langt med ulike former for tilrettelegging for representanter som ikke snakker norsk, men understreker at det likevel har vist seg svært nyttig å kunne lese norsk for å fungere i slike verv.

— NTNUs styre valgte å beholde kravet om meget god norsk språkforståelse for kandidater som skal stille til valg hos oss. Samtidig vil NTNU følge med på utviklingen både i sektoren og i språkteknologien og om dette gir grunnlag for å revidere reglementet før neste hovedvalg i 2025. Vi vil samtidig gi honnør til UiO for deres arbeid med tilrettelegging, sier Tobro

LES OGSÅ:

Skal finne ut hvordan vitenskapelig ansatte egentlig har det

Fremdeles en aktualisert problemstilling

Svein Stølen sa selv før styrevalget at «Slik det er nå er sakspapirer og dialogen på norsk. Så man bør forstå norsk og kunne lese norsk, ellers vil det være veldig krevende å sitte i styret». En uttalelse han ikke lenger står inne for.

– Nei, med tilrettelegging så må dette være mulig på samme måte som at mange store viktige og vanskelige internasjonale møter skjer effektivt og godt med simultanoversettelse, sier rektoren til Uniforum.

Men nå, ett år etter at UiO valgte sitt første ikke-norskspråklige universitetsstyremedlem, er diskusjonen om norskkrav for universitetsstyremedlemmer moden for å tas, mener UiO-styremedlem Marianne Midthus Østby.

– Spørsmålet er aktualisert både ved at UiO i et halvt år har tilrettelagt for sitt første ikke-norskspråklige medlem og gjennom diskusjonen som har vært ved NTNU, sier Østby til Uniforum.

Selv om hun selv har tatt standpunkt i saken, er hun villig til å endre syn, skal vi tro Østby.

– Jeg mener i utgangspunktet det bør stilles krav til kompetanse i norsk for å sitte i universitetsstyret. Men her vil det selvfølgelig være mange ulike meninger rundt om på universitetet, og disse argumentene vil jeg lytte til dersom diskusjonen kommer på styrets bord, sier hun.

«En diskusjon som ofte blir stygg»

Østby understreker at det ikke har noe å gjøre med innsatsen til UiOs ikke-norskspråklige medlem, som hun beskriver som kjempegod overfor Uniforum. Østby mener tilretteleggingen verken er merkbar eller hindrer styrets arbeidet.

– Vi andre i styret merker ikke noe til tilretteleggingen, bortsett fra at vi må snakke inn i mikrofon slik at tolkene som sitter i et annet rom skal høre oss.

På spørsmål om hvorfor spørsmålet om språkkravet må diskuteres, svarer Østby selv med et spørsmål.

– Jeg vet ikke når eller hvorfor UiO kom fram til dette, eller hvem som har tatt diskusjonen, fordi forvaltningsspråket i Norge er norsk. Dette er en viktig problemstilling, og de har nettopp tatt diskusjonen på NTNU, så hvorfor ikke også hos oss, spør Marianne Midthus Østby

Elisabet Garcia Gonzalez selv sier til Uniforum at hun mener universitetene utelukkende vinner på flerspråklige medlemmer, og perspektivene de tar med seg.

– De siste månedene har det vært en del diskusjon om konsekvenser av internasjonalisering. Slike diskusjoner har en tendens til å bli stygge, sier Gonzales, og viser til Cecilie Hellestveits omtalte kronikk i Khrono.

Hun minner også om at det er komplisert å lære seg nye språk, og foreslår en alternativ synsvinkel.

– Kanskje vi bør snakke mer om hvordan vi kan støtte personer som vil lære seg norsk, og vise mer forståelse for at det er vanskelig å lære seg det i løpet av to år, som er kravet for dem som tilsettes fast.

les også:

Betalte fra egen lomme for å lære norsk