Debatt ● Mila Vulchanova

Ikke realistisk å beherske norsk på to år

Vi trenger også tiltak for å øke motivasjonen hos dem som kravet om å kunne norsk skal stilles til.

Arkiv- og illustrasjonsbilde av ansatte ved tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Mila Vulchanova
Professor, Språktilegnelses- og språkprosesseringslaben Mila Vulchanova
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en artikkel (fra den 11 februar) melder Universitetsavisa at Kunnskapsdepartementet har varslet i sitt tildelingsbrev for 2022 at institusjonene forventes å sørge for norskopplæring av tilsatte som trenger det. Det står også at det som en hovedregel bør stilles krav om at ansatte behersker norsk språk innen to år.

Ledelsen ved NTNU er skeptiske til forslaget. Ifølge Tor Grande, prorektor for forskning og formidling ved NTNU, er dette utfordrende, sett ifra et opplæringsperspektiv. Mobilitetsansatte som kommer fra utlandet har ofte familie og må dessuten sette seg inn i en ny kultur og ikke minst inn i sine oppgaver som forskere eller undervisere.

Videre nevnes det at NTNU har et ganske godt etablert opplæringssystem med tilbud om norskkurs til de ansatte som måtte trenge det. Opplæringen kulminerer med eksamen som tester norskkunnskapene og som skal bestås.

Spørsmålet som må stilles her er: Hva er formålet ved norskopplæringen? Er det å bestå testen eller å oppnå ferdigheter som gjør det mulig for en å være verdifull deltaker i norsk akademia og i det øvrige samfunnet? Og hva innebærer det å beherske norsk?

Som aktive forskere på språktilegnelse og læring kjenner vi til faktorene som gjør språklæring mulig. En avgjørende faktor er alder. Vi lærer språk bedre og raskere i barndommen.

I denne perioden av utviklingen påvirkes hjernen spesielt sterkt av opplevelser som språkeksponering. Denne perioden er også kjent blant forskerne som den kritiske perioden for språklæring og er stort-sett biologisk betinget pga hjerneplastisitet.

Det betyr ikke at voksne ikke kan lære andre språk senere, men de gjør dette ved å bruke andre strategier, som er, til forskjell for barn, mer analytiske. Men ofte er slike strategier ikke så godt beregnet på nettopp språklæring. I forskningstradisjonen knyttet til andrespråk har det vært påpekt at det kan være veldig vanskelig å oppnå målkompetanse på et nytt språk om man begynner å lære etter skolealder. Er det da realistisk å forvente at en kan beherske norsk innen to år, selv med de optimale forutsetningene for opplæring?

Jeg husker godt mine første år i Norge som doktorgradsstipendiat. Det var ingen krav på den tiden å «beherske» norsk. Tilbudet på norskkurs var åpent for alle som ville lære, og jeg meldte meg frivillig på kurset. Jeg var nysgjerrig på det som folk rundt meg snakket om, å forstå hva som var meldt i nyhetene, jeg ville lese avis og blad, jeg ville snakke med folk i gata.

Jeg bestod testen med bra karakter (verdt å bemerke at testen ikke var obligatorisk på den tiden), men verken jeg eller andre i vår kursgruppe var veldig gode på norsk etter kursslutt. Språklæring tar sin tid, og selv unge barn går gjennom forskjellige perioder i morsmålsutviklingen; noen ganger er det stille for å ta av fort senere (det har forskningen belegg for).

Jeg er glad for at NTNU-ledelsen er skeptiske til forslaget om å stille krav om at ansatte skal beherske norsk på to år. Det er ikke realistisk. Dessuten trenger vi et godt definert begrep for «å beherske norsk» (her er det gode råd fra den europeiske språklige portfolio).

Det er også bra at man tenker å legge til rette for at utenlandske ansatte har gode språkopplæringstilbud. Men vi trenger også tiltak for å øke motivasjonen hos dem som kravet skal stilles til. Dette fordi motivasjon og nysgjerrighet er avgjørende pådrivere av all læring, også språklæring, uansett alder.

Innlegget ble først publisert i Universitetsavisa

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

språkopplæring ntnu norsktest norsk-krav mila vulchanova tor grande meninger debatt språk i akademia
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS