ny UH-lov

Regjeringen vil avskaffe professor II-stillingene

Regjeringen foreslår å fjerne adgangen til å ha stilling som professor II og førsteamanuensis II ved universiteter og høgskoler. Forslaget møter motbør.

Tony Burner er professor II ved Universitetet i Stavanger og tidligere ved OsloMet. Han ser bare fordeler med slike stillinger og ønsker heller å utvide ordningen.
Hege Larsen
Tekst: Hege Larsen
Publisert Sist oppdatert

Regjeringen vil avskaffe ordningen med professor II, førsteamanuensis II og andre «toerstillinger» for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler. Det går fram av forslaget til ny universitets- og høyskolelov som er på høring nå.

Toerstillingene er opptil 20 prosents midlertidige stillinger med varighet to til seks år, der medarbeideren som regel har fast hovedstilling et annet sted. Stillingene blir ikke utlyst, men aktuelle kandidater med den ønskede kompetansen blir «hentet inn».

I 2021 var det 2633 personer som hadde slike stillinger i Norge, ifølge regjeringens tall.

Vil stramme inn på midlertidighet

Avvikling av disse stillingene er et av tiltakene som foreslås for å stramme inn på bruken av midlertidige stillinger og er et helt nytt forslag som etter det Khrono kjenner til har kommet overraskende på sektoren.

Forslaget er et av mange som Kunnskapsdepartementet sendte ut på høring tidligere i sommer med høringsfrist 14. oktober.

Planen er å fremme et forslag om ny lov for universiteter og høgskoler for Stortinget i 2023. Blant andre forslag er at opprettelse og nedleggelse av studiesteder skal være under politisk kontroll og ikke underlagt styrene som i dag. Et annet forslag er å gi Felles klagenemnd mulighet til å vedta en strengere reaksjon enn det opprinnelige vedtaket i fuskesaker.

Motbør i Forskerforbundet

Forslaget om å avskaffe toerstillingene, eller bistillinger som de kalles i lovteksten, møter motbør i Forskerforbundet. Leder Guro Lind sier at de ønsker å videreføre dagens ordning.

— Vi mener at dagens ordning i hovedsak fungerer bra og er et gode både for arbeidstakere, institusjonene og samfunnet. Den gir institusjonene mulighet il å hente inn spisskompetanse, både fra andre universiteter og høgskoler og fra arbeidslivet ellers. Samtidig kan det være fruktbart for vitenskapelig ansatte å være tilknyttet ulike forsknings- og undervisningsmiljøer, så det er mye bra med ordningen, sier hun.

Guro Lind sier at Forskerforbundet er mot å avvikle toerstillingene og sier at ordningen fungerer godt.

Guro Lind påpeker at toerstillingene ikke er en del av midlertidighetsstatistikken i dag, og at avvikling av ordningen vil ha liten effekt for å få ned midlertidighetstallene.

— Jeg vil rose regjeringen for at den jobber for å få ned andelen midlertidige stillinger ved universiteter og høgskoler, men å avvikle bistillingene tror vi ikke at har noe for seg. Det er viktig å heller sette inn støtet der det virkelig betyr noe, for eksempel når det gjelder forskere på eksternt finansierte prosjekter og ansatte i åremål i kunstutdanningene, sier hun.

Foreslår små, faste stillinger i stedet

Adgangen til å ansette vitenskapelig ansatte i toerstillinger er gitt gjennom § 6-6 i universitets- og høyskoleloven. Denne paragrafen forslår regjeringen nå å fjerne i den nye loven.

I forslaget til lovendringer vises det til at regjeringen har som mål å stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger. Derfor foreslås flere regelendringer, blant annet å fjerne særregelen som gir adgang til å ansette i bistillinger, eller toerstillinger som de vanligvis kalles.

I drøftingen av forslaget peker regjeringen på at bistillingskategorien er uklart definert og kan skape utfordringer for ansattes rettigheter blant annet ved sykdom, permisjoner, pensjon, omorganiseringer. Videre at det er problemer med rapportering siden stillingen er uklart definert.

Som erstatning for dagens bistillinger foreslås det at man kan ha små faste deltidsstillinger, der stillingene må lyses ut og en ordinær ansettelsesprosess vil gjelde.

«Fungerer veldig godt»

Professor Tony Burner ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har en professor II-stilling ved Universitetet i Stavanger og har tidligere hatt tilsvarende stilling ved OsloMet.

Han er overrasket over å høre at regjeringen foreslår å avvikle toerstillingene og mener ordningen fungerer veldig godt.

— Den viktigste fordelen med toerstillingene er at man kan hente inn spisskompetanse på områdene der man trenger det uten utlysning. Selv har jeg spisskompetanse på utdanning av ph.d.-veiledere, som er noe jeg har jobbet med på USN i mange år. Nå får jeg bidratt med min kompetanse ved Universitetet i Stavanger (UiS), og det er bra både for meg og for UiS, sier Burner.

Han påpeker at toerstillingene bidrar til internasjonalisering, fordi man også kan hente inn spisskompetanse fra utenlandske akademikere. Dessuten at de bidrar til å styrke institusjonens nettverk nasjonalt og internasjonalt på en fleksibel måte.

Tony Burner

— Det handler om å utnytte folks kompetanse best mulig, og det bidrar toerstillingene til, sier han.

— Har du opplevd noen problemer rundt disse arbeidsforholdene, slik departementet påpeker?

— Nei, ikke i det hele tatt. Jeg har bare opplevd fordeler, blant annet så er det fint å delta i et annet arbeidsmiljø og se hvordan ting fungerer der og skape nye nettverk. I tillegg får man jo en bi-inntekt som kan være kjærkommen, sier han.

Burner mener at man heller burde vurdere å utvide ordningen enn å avvikle den.

— Jeg synes at man burde åpne for mer enn 20 prosents stilling for de som har kapasitet til det, sier han.

Vil fortsette med små stillingsbrøker

Rektor Steinar Kristoffersen ved Høgskolen i Molde sier at fagmiljøene ved høgskolen har veldig stor nytte av ordningen med professor II og andre bistillinger. De har spesielt tatt disse stillingene i bruk når de skal utvikle nye studieprogrammer, forteller han.

Steinar Kristoffersen, rektor Høgskolen i Molde.

— Men vi tror ikke dette endringsforslaget kommer til å få veldig stor betydning for oss, i og med at vi kan ansette i små deltidsstillinger gjennom ordinære ansettelsesprosesser, sier han.

Også rektor Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole tror at de kommer til å fortsette å knytte til seg ansatte i små stillingsbrøker, selv om særregelen om bistillinger oppheves og disse stillingene må lyses ut og det blir en ordinær, fast ansettelse.

Ikke vært debattert

Fra universitetenes og høgskolenes interesseorganisasjon, UHR, får Khrono opplyst at de foreløpig ikke har noe å melde om forslaget om å avvikle toerstillingene.

— Temaet har ikke vært debattert. Vi kommer sterkere tilbake i høringen, skriver generalsekretær Nina Sandberg i en e-post.

midlertidighet karriere bistillinger uh-loven toerstillinger uh-lov nyheter stillingsstruktur
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS