Debatt ● jENS kristian fosse

Fagskuledebatten – ei unødig forenkling av rolledeling

I fagskulane sin iver etter å kunne gje bachelorutdanning, ser ein ut til å gløyme at institusjonen dei seier manglar i det norske utdanningssystemet allereie eksisterer i høgskular, skriv Jens Kristian Fosse.

Jens Kristian Fosse er dekan for ingeniør og naturvitskap ved Høgskulen på Vestlandet.
Dekan Jens Kristian Fosse
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det går ein interessant debatt om det norske utdanningssystemet for tida. Reformer, internasjonale trekk og endringar, nye kompetansebehov, politiske utspel og grep påverkar ordskiftet og retninga.

Sist i Khrono denne veka vart rolla til fagskulane sett på dagsorden. At fagskulane har ein viktig plass i det norske utdanningssystemet, er tydeleg for dei fleste. Under Arendalsuka-debatten «Kompetanse til industrien: Er det på tide med en fagskolereform?» presenterte direktoratet for høgare utdanning og kompetanse interessante tal kring fagskuleutdanningane.

Kort oppsummert har det vore god vekst i talet på studentar i fagskulane dei siste ti åra. Det er flest studentar innan tekniske fag og helse og velferd. Økonomi og administrasjon-faga veks mest. Om lag 50 prosent av alle fagskulestudentane er mellom 30-50 år, og 70 prosent av dei tek utdanning på deltid. Av dei følgjer seks av ti utdanningar som er nett og samlingsbasert.

Framveksten av korte modular er i frammarsj og stør opp under ei ønska politikk kring livslang læring og det å møte arbeidslivets kompetansebehov. Dei siste åra har fagskulane òg fått tildelt nye studieplassar. Det ut ifrå ein ønskt politikk. Dette er bra. Vi treng gode fagskular i det norske utdanningssystemet.

Men spørsmålet om vi treng dei føreslåtte faghøgskulane fortener ei meir opplyst og nyansert tilnærming. Det blir ei unødvendig forenkling å møte dette med å teikne eit skarpt og stundom karikert skilje mellom to framtidige spissa utdanningsløp, der ein har tunge akademisk orienterte universitet i eit felt og såkalla nye arbeidslivsorienterte faghøgskular i eit anna løp. Eg er redd vi mister noko på vegen ved å bygge opp under slike framstillingar.

Meir enn nokon gong treng vi eit utdanningssystem som sikrar mangfald og bredde. I fagskulane sin iver etter å kunne gje bachelorutdanning, ser ein ut til å gløyme at institusjonen dei seier manglar i det norske utdanningssystemet allereie eksisterer i høgskular og det ein kan kalle «dei nye» universiteta.

For å ta min eigen høgskule, som no arbeider med å bli eit profesjons- og arbeidslivsretta universitet, er det nettopp her det fruktbare mellomrommet mellom det akademiske og forskingsintensive på den eine sida, og det anvende, praksisnære, utdanningsorienterte og arbeidslivsrelevante ligg og veks fram både i fagmiljø og hjå studentar.

Gjennom vår fleircampusstruktur er vi desentraliserte og tett på regionalt arbeidsliv i utdanning, forsking og samskaping. Det nye universitetet som vi siktar mot tar såleis med seg det beste frå høgskulane og ringar inn skjeringsfeltet mellom det erfaringsbaserte og det meir akademiske og forskingsbaserte.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

I dette biletet meiner eg at fagskuleløpet står seg godt. Det kompletterer og styrkar oss alle. Vi stettar kompetansebehova samla og i lag. Ikkje minst når vi ser på krafta og suksessen i den norske modellen. Det er i det mangfaldige kompetansefeltet mellom universitet, høgskular og fagskular ein bidreg til å drive fram nytenking og innovasjon i til dømes industrien.

Olje og gass er eit eksempel. No havvind, hydrogen og den grøne omstillinga. For vårt internasjonale orienterte arbeidsliv er det avgjerande at vi har ein sunn og klok kompetansemiks som dekker og hentar kunnskap frå det erfaringsbaserte, det forskingsbaserte og det arbeidslivsorienterte. Det er her det norske arbeidslivets innovasjonsevne har dei beste vilkåra vidare.

Kunnskapsintensiteten, som må til i dei grøne omstillingsprosessane framover, gjer at det er naudsynt for norske bedrifter at fleire unge menneske tek utdanningar på høgare nivå. Det er også naudsynt at fleire av arbeidstakarane fyller på kompetansen sin gjennom etter- og vidareutdanning.

Å framhalde at ein må utanlands for å bygge vidare på ei fagskuleutdanning, er i beste fall misvisande. Høgskulen på Vestlandet har eit godt samarbeid med fagskulen, og vi har vår eigen fagskuleutdanning i dykkarutdanninga. Gjennom åra har vi utvikla overgangsordningar, kor studentar frå fagskulen får inngangar til ingeniørutdanningane våre.

Tilpassingar og justeringar trengs, det hjelper oss til å fokusere betre og treffe gode tiltak.

Jens Kristian Fosse

Saman med fagskular og industriverksemder har vi utvikla eigne utdanningsløp for fagteknikar, som går over i høgskuleløp og ingeniørutdanning. Den såkalla Stordmodellen, som har fått god politisk merksemd og støtte, er eit eksempel. Vi har òg utvikla fleksible realfagskurs, nettopp for å vise veg for fagskulestudenten, og vi har gode eksempel kor vi samarbeider rundt infrastruktur, labfasilitetar og anna.

Tilpassingar og justeringar hjelper oss til å fokusere betre og treffe gode tiltak, men i all hovudsak står det norske utdanningssystemet seg framleis godt. Saman og på tvers finn vi gode løysingar i å møte arbeidslivets kompetansebehov.

fagskoler meninger debatt hvl jens kristian fosse fagskole
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS