UTDANNING

Fagforbund vil ha opprykk for fagskolene til høgskoler

Forbundsleder Ulf Madsen vil at fagskolene kan bli definert som høgskoler.

Ulf Madsen, forbundsleder i Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) vil at fagskolene skal bli faghøyskoler
Jan Willie Olsen
Tekst: Jan Willie Olsen
Publisert Sist oppdatert

Sist uke tok tidligere rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, til orde for å skrote både høgskoler og gratisprinsippet, og at han sa det må bli slutt på at norske fagskolestudenter må utenlands for å ta bachelor.

Han viste til Tyskland der man kan ta et yrkesfaglig løp helt opp til doktorgradsnivå, og han ønsker å se universitetene og fagskolene tettere knyttet sammen.

Krumsvik får støtte av Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) for målsetningen for fagskolene.

— Man bør kunne ta doktorgrad ved fagskoler, men organisatorisk sitter ikke den avtroppede rektoren på riktig løsning, mener Ulf Madsen, forbundsleder i FLT.

Vil ha faghøgskoler

Krumsvik vil ha tettere samarbeid mellom universitetene og fagskolene, og spår at det ikke lenger blir bruk for høgskoler slik de er i dag. Han tar til orde for et dualt system. Madsen mener man bør la fagskolene få bli faghøgskoler.

— I 1995 kom høgskolene under samme lov som universitetene. Det la grunnlaget for et større fokus på forskning og nedbygging av praksisnær undervisning. Akademisk utdanning fortrengte behovet for å forsyne industriens og distriktenes behov for relevant arbeidskraft på stadig høyere nivå, sier Madsen.

Ifølge årets kompetansebarometer fra NHO mangler 6 av 10 industribedrifter rett kompetanse. Høyere yrkesfaglig kompetanse er det som etterspørres. En justering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) trekkes frem av flere som løsningen.

— Ved å la utvalgte fagskoler, etter forutsigbare og kvalitetssikrende kriterier, kunne «rykke opp» til å bli faghøyskoler som innrømmes institusjonsakkreditering, kan vi løse dette, mener Forbundet for ledelse og teknikk .

Fagforeningens liste

«Det må bli slutt på at norske fagskolestudenter må reise utenlands for å få påbygg til bachelor», skriver Krumsvik i sitt innlegg. Forbundet for ledelse og teknikk er enig, og lister opp hvordan man kan sørge for det:

  • Fagskoler som kvalifiserer for det, må kunne bli faghøyskoler.
  • Fagskolene må kunne få tilby sammensatte grader.
  • Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk må åpnes for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6+
  • Forståelig og forutsigbar finansiering på et nivå som tillater utvikling. I dag er for det første nivået for statlig finansiering av en studieplass for lavt. I tillegg er det ifølge FLT for sårbart at inntil 40% av kostnadene må bevilges i konkurranse med andre fylkeskommunale oppgaver og utfordringer.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

— Det paradoksale er at man sier at fagskoler ikke må bli universitet og høgskoler, men eneste måten de kan tilby utdanning på et høyere nivå i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk enn i dag, er ved å bli universitet eller høyskole, sier leder i Nasjonalt fagskoleråd, Tord Hauge.

I kvalifikasjonsrammeverket er fagskoleutdanningene rangert på nivå 5. På nivå 4 finner man videregående, og på nivå seks er det bachelorgrad og utdanning på høgskole.

Skal for eksempel en student med teknisk utdanning fra Fagskolen i Viken gå videre på en bachelorgrad, er den korteste veien å reise til Danmark for å ta det.

— Det fins fagskoleutdanninger der kvalifikasjonene er så høye at de kan gå på nivå seks. Men da må man skrive ned læringsutbyttebeskrivelse for å passe inn.

Madsen i Forbundet for ledelse og teknikk gjentar det samme.

— Sett fra arbeidslivet etterspørres det i dag erfaringsbasert utdanning på nivå 6+, men det tilbys ikke. Vi har hørt historier om at fagskolenes lærere reelt sett også underviser studentene på det nivået, men skolene har sett seg nødt til «å skrive ned» læringsutbyttene til nivå 5. Rett og slett fordi vi byråkratisk har bestemt at fagskolene i dag ikke får lov til å tilby høyere erfaringsbasert utdanning over nivå 5. Det mener vi er feil, og det tror jeg mange holder med oss i.

Nasjonalt fagskoleråd holder med dem i dette. Nokut går bi år i gang med en evaluering av kvalifikasjonsrammeverket. Det håper man kan føre til en endring.

— Der burde man åpne opp for at deler av fagskoleutdanninga kan plasseres på nivå seks, sier Hauge i Nasjonalt fagskoleråd.

Slik er dagens søyle i Nasjonalt kvalfikasjonsrammeverk

Vil ha likestilling

Johnny Pettersen, utviklingsleder i Fagskolen Viken, er selverklært nerd på kvalfikasjonsrammene. Dette dukker stadig opp i samtaler med både industri og innad på skolen. Skal fagskolene bli høgskoler, som Forbundet for ledelse og teknikk foreslår, må det gjøres på dette området.

— Vi er langt på overtid allerede. Nå har vi for eksempel maritime utdanninger og andre sertifiseringsområder som ønsker kandidater fra nivå seks. Da faller fagskolene mellom to stoler. Da er vi på nivå med videregående og i ingenmannsland internasjonalt, sukker han.

Han håper Nokuts evaluering av kvalifikasjonsrammene skal føre til endring. Selv har han foreslått å dele opp kravene i to søyler, en spisset akademisk retning, og en spisset yrkesfaglig.

— Da kan du beholde særegenheten for de yrkesfaglige utdanningene og dyrke kompetansenivået. Og tilsvarende for det akademiske, forklarer han.

Han mener et av problemene er at kvalifikasjonsrammeverket er bygget veldig på The European Qualifications Framework (EQF).

— Dette er mer et rammeverk for universitet og høgskoler enn det er for yrkesfag. Det blir ikke noe sammenheng. En ny versjon av kvalifikasjonsrammene bør legge mer til rette for livslang læring og ta høyde for hvordan man løser det i resten av Europa.

Han viser til land som Sveits, Belgia og Nederland som eksempler.

— Man må sammenligne kompetanse internasjonalt i yrkesfag, og da ser vi at andre land tilbyr yrkesfaglig bachelor. I Sveits kan man ta yrkesfaglig doktorgrad. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er veldig flinke med å følge oss opp, men sammenligner vi oss med resten av Europa så er vi på en ensom øy, konstaterer Pettersen.

(Endringslogg: Mandag 29.08 kl 09.36: Presisering i teksten at Krumsvik også ønsker et dualt system for fagskolene.)

kvalifikasjonsrammeverket nyheter arne krumsvik fagskoler
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS