Fagforbund vil ha opprykk for fagskolene til høgskoler

Sist uke tok tidligere rektor ved Høyskolen Kristiania, Arne Krumsvik, til orde for å skrote både høgskoler og gratisprinsippet, og at han sa det må bli slutt på at norske fagskolestudenter må utenlands for å ta bachelor.

Han viste til Tyskland der man kan ta et yrkesfaglig løp helt opp til doktorgradsnivå, og han ønsker å se universitetene og fagskolene tettere knyttet sammen.

Krumsvik får støtte av Forbundet for ledelse og teknikk (FLT) for målsetningen for fagskolene.

— Man bør kunne ta doktorgrad ved fagskoler, men organisatorisk sitter ikke den avtroppede rektoren på riktig løsning, mener Ulf Madsen, forbundsleder i FLT.

Fremtidens utdanning

Eks-rektor vil skrote gratis­prinsippet og høg­skoler

Vil ha faghøgskoler

Krumsvik vil ha tettere samarbeid mellom universitetene og fagskolene, og spår at det ikke lenger blir bruk for høgskoler slik de er i dag. Han tar til orde for et dualt system. Madsen mener man bør la fagskolene få bli faghøgskoler.

— I 1995 kom høgskolene under samme lov som universitetene. Det la grunnlaget for et større fokus på forskning og nedbygging av praksisnær undervisning. Akademisk utdanning fortrengte behovet for å forsyne industriens og distriktenes behov for relevant arbeidskraft på stadig høyere nivå, sier Madsen.

Ifølge årets kompetansebarometer fra NHO mangler 6 av 10 industribedrifter rett kompetanse. Høyere yrkesfaglig kompetanse er det som etterspørres. En justering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) trekkes frem av flere som løsningen.

— Ved å la utvalgte fagskoler, etter forutsigbare og kvalitetssikrende kriterier, kunne «rykke opp» til å bli faghøyskoler som innrømmes institusjonsakkreditering, kan vi løse dette, mener Forbundet for ledelse og teknikk .

Fagforeningens liste

«Det må bli slutt på at norske fagskolestudenter må reise utenlands for å få påbygg til bachelor», skriver Krumsvik i sitt innlegg. Forbundet for ledelse og teknikk er enig, og lister opp hvordan man kan sørge for det:

• Fagskoler som kvalifiserer for det, må kunne bli faghøyskoler.
• Fagskolene må kunne få tilby sammensatte grader.
• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk må åpnes for høyere yrkesfaglig utdanning på nivå 6+
• Forståelig og forutsigbar finansiering på et nivå som tillater utvikling. I dag er for det første nivået for statlig finansiering av en studieplass for lavt. I tillegg er det ifølge FLT for sårbart at inntil 40% av kostnadene må bevilges i konkurranse med andre fylkeskommunale oppgaver og utfordringer.

Debatt ● Kjetil Tvedt

Opptaksutvalet: Fagskule bør erstatte repetisjon av vidaregåande

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

— Det paradoksale er at man sier at fagskoler ikke må bli universitet og høgskoler, men eneste måten de kan tilby utdanning på et høyere nivå i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk enn i dag, er ved å bli universitet eller høyskole, sier leder i Nasjonalt fagskoleråd, Tord Hauge.

I kvalifikasjonsrammeverket er fagskoleutdanningene rangert på nivå 5. På nivå 4 finner man videregående, og på nivå seks er det bachelorgrad og utdanning på høgskole.

Skal for eksempel en student med teknisk utdanning fra Fagskolen i Viken gå videre på en bachelorgrad, er den korteste veien å reise til Danmark for å ta det.

— Det fins fagskoleutdanninger der kvalifikasjonene er så høye at de kan gå på nivå seks. Men da må man skrive ned læringsutbyttebeskrivelse for å passe inn.

Madsen i Forbundet for ledelse og teknikk gjentar det samme.

— Sett fra arbeidslivet etterspørres det i dag erfaringsbasert utdanning på nivå 6+, men det tilbys ikke. Vi har hørt historier om at fagskolenes lærere reelt sett også underviser studentene på det nivået, men skolene har sett seg nødt til «å skrive ned» læringsutbyttene til nivå 5. Rett og slett fordi vi byråkratisk har bestemt at fagskolene i dag ikke får lov til å tilby høyere erfaringsbasert utdanning over nivå 5. Det mener vi er feil, og det tror jeg mange holder med oss i.

Nasjonalt fagskoleråd holder med dem i dette. Nokut går bi år i gang med en evaluering av kvalifikasjonsrammeverket. Det håper man kan føre til en endring.

— Der burde man åpne opp for at deler av fagskoleutdanninga kan plasseres på nivå seks, sier Hauge i Nasjonalt fagskoleråd.

Vil ha likestilling

Johnny Pettersen, utviklingsleder i Fagskolen Viken, er selverklært nerd på kvalfikasjonsrammene. Dette dukker stadig opp i samtaler med både industri og innad på skolen. Skal fagskolene bli høgskoler, som Forbundet for ledelse og teknikk foreslår, må det gjøres på dette området.

— Vi er langt på overtid allerede. Nå har vi for eksempel maritime utdanninger og andre sertifiseringsområder som ønsker kandidater fra nivå seks. Da faller fagskolene mellom to stoler. Da er vi på nivå med videregående og i ingenmannsland internasjonalt, sukker han.

tilstandsrapport for høyere yrkesfaglig utdanning

— Trenger langt flere som jobber med hendene enn folk i HR

Han håper Nokuts evaluering av kvalifikasjonsrammene skal føre til endring. Selv har han foreslått å dele opp kravene i to søyler, en spisset akademisk retning, og en spisset yrkesfaglig.

— Da kan du beholde særegenheten for de yrkesfaglige utdanningene og dyrke kompetansenivået. Og tilsvarende for det akademiske, forklarer han.

Han mener et av problemene er at kvalifikasjonsrammeverket er bygget veldig på The European Qualifications Framework (EQF).

— Dette er mer et rammeverk for universitet og høgskoler enn det er for yrkesfag. Det blir ikke noe sammenheng. En ny versjon av kvalifikasjonsrammene bør legge mer til rette for livslang læring og ta høyde for hvordan man løser det i resten av Europa.

Han viser til land som Sveits, Belgia og Nederland som eksempler.

— Man må sammenligne kompetanse internasjonalt i yrkesfag, og da ser vi at andre land tilbyr yrkesfaglig bachelor. I Sveits kan man ta yrkesfaglig doktorgrad. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse er veldig flinke med å følge oss opp, men sammenligner vi oss med resten av Europa så er vi på en ensom øy, konstaterer Pettersen.

(Endringslogg: Mandag 29.08 kl 09.36: Presisering i teksten at Krumsvik også ønsker et dualt system for fagskolene.)

Debatt ● lise randeberg

Norsk Industri nedvurderer både fagskolene og universitetene