Debatt ● Are Turmo og Tord Hauge
Norge trenger flere fagskoleutdannede
Regjeringen må nå levere på det de har lovet i Hurdalsplattformen, skriver Are Turmo og Tord Hauge i NHO.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I 2021 manglet NHO-bedriftene nesten 13 000 nyansatte med fagskoleutdanning. Fagskole er det utdanningsnivået hvor NHO-bedriftene manglet flest folk. Samtidig er det et behov for korte relevante utdanningstilbud for folk i jobb. Fagskolene er sentrale når det gjelder livslang læring. Disse kompetansebehovene møtes ved å trappe opp antallet studieplasser i fagskolen, og la fagskolene rendyrke sin yrkesfaglige og arbeidslivsnære profil.
Før sommeren la Kompetansebehovsutvalget (KBU) fram temarapporten "Høyere yrkesfaglig utdanning for et arbeidsliv i endring". Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag for den videre utviklingen av fagskolesektoren. Rapporten konkluderer med at det er et stort og trolig økende behov for praksisnær høyere yrkesfaglig utdanning, særlig i privat sektor og for tekniske fag. Utvalget understreker også at høyere yrkesfaglig utdanning bør ha en tydelig og selvstendig rolle i utdanningssystemet, og at utdanningene må utvikles i tett dialog med arbeidslivet. Forutsigbarhet er viktig for å sikre kvalitet, og høyere yrkesfaglig utdanning bør være bredt tilgjengelig.
Verdien av fagskoleutdanning er den praksisrettede og yrkesfaglige innretningen, som gir fleksibel utdanning som er etterspurt i arbeidslivet.
Are Turmo og Tord Hauge, NHO
Tilstandsrapporten for høyere yrkesfaglig utdanning, som har som mål å være et viktig grunnlag for styring av sektoren ble også lagt fram i juni. Denne rapporten viser at fagskolesektoren har vokst jevnt og trutt de siste årene, og i 2021 var det drøye 28 000 studenter i høyere yrkesfaglig utdanning. Tilstandsrapporten peker også på at fagskolesektoren evner å rekruttere studenter tross den store veksten.
Fagskolene må utvikle seg videre på egne premisser og dyrke sin egenart. Verdien av fagskoleutdanning er den praksisrettede og yrkesfaglige innretningen, som gir fleksibel utdanning som er etterspurt i arbeidslivet. Det må derfor bli slutt på at fagskoler må skrive ned læringsutbyttebeskrivelser for å passe inn i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Når evalueringen av NKR som NOKUT har satt i gang er ferdig, må utgangspunktet for de videre diskusjonene være hvordan rammeverket kan bygge opp under framtidens kompetansebehov.
Mangelen på tilgang til rett kompetanse i næringslivet fortsetter å øke og begynner å bli kritisk høy for stadig flere bedrifter. Det viser NHOs Kompetansebarometer for 2021. 2 av 3 NHO-bedrifter oppgir å ha et udekket kompetansebehov. Dette er en rekordhøy andel – og høyest i kompetansebarometerets historie (siden 2014). Det er særlig andelen bedrifter med stor grad av udekket kompetansebehov som øker - fra 8 prosent i 2020 til 14 prosent i 2021. Det er en stor utfordring når vi vet at hoder og hender – humankapitalen – er vår viktigste ressurs. Det er avgjørende for fremtidens verdiskaping og velferd at vi halverer kompetansegapet innen 2030.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Mer enn halvparten av NHO-bedriftene oppgir at deres kompetansebehov i stor eller noen grad blir påvirket av klima- og miljøhensyn. Behovet for fagskoleutdannede øker som følge av dette. Norske bedrifter står klare til å gjennomføre det grønne skiftet – men grønn kompetanse kan bli mangelvare.
Konsekvensene av udekket kompetansebehov er alvorlige for den enkelte bedrift og for samfunnsutviklingen. Kompetansegapet betyr i praksis tapte kunder eller markedsandeler, skrinlegging eller utsettelse av utvidelse av virksomheten eller til og med redusert virksomhet. Det er et paradoks at vi opplever stadig større utfordringer knyttet til kompetansebehov i en tid der Norge utdanner flere mennesker enn noensinne. Når kompetansegapet likevel er stort og økende, må det få konsekvenser for utdanningssystemet vårt. Samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og bedriftene våre må bli bedre, utdanningene må bli mer praksisnære og arbeidslivsrelevante.
Det er fortsatt en mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i Norge. I 2021 forsøkte 44 prosent av NHO-bedriftene å rekruttere uten å få tak i ønsket kompetanse. Bedriftene har tallfestet hvor mange personer de i utgangspunktet ønsket. Det er estimert et behov for i overkant av 35 000 nye ansatte blant NHO-bedriftene. Om lag halvparten av disse er innen håndverksfag; om lag en firedel innen ingeniør og tekniske fag. Som nevnt innledningsvis, manglet NHO-bedriftene nesten 13 000 nyansatte med fagskoleutdanning i 2021. Mer enn halvparten av NHO-bedriftene har behov for fagskoleutdannende. Størst behov er det innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Denne andelen har økt siden 2020. Deretter følger økonomiske og administrative fag.
På oppdrag fra NHO har Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) gjort en helhetlig gjennomgang av dimensjoneringen av utdanningssystemet og foreslått tiltak for bedre dimensjonering i tråd med næringslivets behov. SØAs hovedkonklusjon er at å styrke fagskolene framstår som det viktigste tiltaket for utdanningssystemet som helhet.
Fagskolene skal ikke måtte være usikre på om de skal planlegge for vekst eller ikke.
Are Turmo og Tord Hauge, NHO
Nå trenger vi en forpliktende opptrappingsplan for høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskolene skal ikke måtte være usikre på om de skal planlegge for vekst eller ikke. Regjeringen har selv formulert i Hurdalsplattformen at de vil gjennomføre en opptrapping på 1000 nye studieplasser årlig i fem år. Dette er et minimum av den veksten som trengs for å møte dagens og morgendagens kompetansebehov. At Regjeringen selv ser behovet for en kraftig opptrapping, er viktig. NHO skulle helst ha sett at det var på plass midler til dette allerede i statsbudsjettet for 2022. Det haster med å sette denne opptrappingsplanen ut i livet. NHO forventer at Regjeringen leverer på dette, som et viktig tiltak for å tette kompetansegapet.
