Fagskolene framsnakkes. Rekordmange søkere

Kompetansereformen, arbeidslivsrelevans, livslang læring, etter- og videreutdanning er viktige stikkord i regjeringens satsing på det som nå kalles «høyere yrkesfaglig utdanning».

Fagskolene har rykket et hakk opp. Tidligere ble de regnet som videregående utdanning.

Fagskolene ligger høyt oppe på prioriteringslisten hos Ola Borten Moe, statsråden for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet og er også en viktig del av regjeringens distriktspolitikk.

Det er blitt mange flere søkere de siste årene, samtidig som det også er blitt mange flere studieplasser (se egen faktaboks).

Nedsnakket tidligere

Dette er musikk i ørene til veileder og underviser på bransjeprogrammet i renhold i AOF Fagskolen, Knut Georg Pølse-Nilsen. Han underviser på utdanningen til fagbrev som Alexander Skadberg og andre renholdere i Nordsjøen tar på deltid over ett år.

— Jeg brenner for dette. Renholdsyrket var tidligere nedsnakket, og min oppgave er å fremsnakke faget og yrket, sier han til Khrono.

Med 20 år bak seg i renholdsbransjen, først med eget firma i 10 år og så 10 år i Nordsjøen, vet han hva han snakker om.

Nytt gradssystem

Landets 80 fagskoler, som i hovedsak tilbyr utdanninger på mellom 6 måneder og 2 år, har også fått sitt eget gradssystem.

Med et ettårig fagskolestudium på heltid kan du ta en fagskolegrad, mens en toårig fagskoleutdanning på heltid fører til en høyere fagskolegrad.

Opptakene til fagskolene går nå også gjennom Samordna Opptak, samme sted som man kan søke seg til landets høgskoler og universiteter.

Årets søkning til landets høyere utdanninger pågår nå.

— Fagskolene er blitt stadig viktigere og skal være med på å dekke de store kompetansebehovene vi har framover, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) på Kompetansebehovsutvalgets webinar for noen uker siden.

Statssekretæren viste til Hurdalsplattformen der det står at yrkesfag og praktiske utdanninger og ferdigheter skal få økt anerkjennelse.

Også solbergregjeringen som gikk av i fjor høst hadde fagskolene høyt på agendaen og planla et senter for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning og større frihet for fagskolene til å opprette studier. Alt dette som en del av en ny strategi for høyere yrkesfaglig utdanning, også kalt fagskolestrategien.

Mange har ikke valgt renholdsyrket selv

Knut Georg Pølse-Nilsen viser til at mange av de som blir renholdere ikke har valgt yrket eller faget selv i begynnelsen.

— For noen år siden skulle alle være akademikere, det var manko på fagarbeidere. Men rent faktisk er det mange akademikere som jobber som renholdere i Norge, sier han og viser til at utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge, mange med høyere utdanning fra landene de kommer fra, jobber i renholdsbransjen – fordi det var den jobben de fikk i Norge.

— Fagbrevet er den høyeste utdanningen man kan ta som renholder, og det meste på utdanningen handler om helse, miljø og sikkerhet (HMS), regelverk, forskrifter og standarder, sier han.

— Alle som skal ta fagbrev må ha minst fem års erfaring. Så dette handler om mye mer enn «å svinge moppen», forklarer han Khrono.

Lønn å leve av

Og etter allmenngjøring av tariffavtaler for noen år siden så er også renholdsyrket blitt til en jobb man kan leve av, men Pølse-Nilsen.

— Gjennom fagbrevene får yrket større anerkjennelse. Og tenker vi tilbake på pandemien for eksempel, så er det vel renholderne, nest etter helsearbeiderne, som hadde en svært viktig jobb å gjøre for oss alle, sier han.

Tradisjonelt har fagskoleutdanninger vært et avsluttende løp, hvor studentene går rett ut i arbeidslivet etter endt utdanning. Men dette er i endring, og flere fagskoler tilbyr nå mulighet for påbygg til bachelor – enten ved en høgskole eller et universitet i Norge, eller ved en samarbeidsskole i utlandet.

• Les også: Stadig flere vil gjøre som Sivert. Ta en fagskole

Fagskole og lykkeland

«Endelig har jeg funnet min plass i skolesystemet. Her er jeg ikke annerledes»

Kort oppsummert er forskjellen mellom fagskoler og høgskoler lengden på studiene som tilbys, graden man oppnår og muligheten for å bygge på utdanningen. Dersom valget står mellom fagskole- og høyskoleutdanning,

UHR: Hold på forskjellene

Styreleder i universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, sa til Khrono nylig at det er viktig å holde på forskjellene mellom fagskoler og universiteter/høgskoler.

— Tilnærmingen til kunnskap er den store forskjellen. Universiteter og høgskoler gir studentene dypere forståelse og ruster dem til å videreutvikle kunnskap. Kvalitetskravene er vesensforskjellige og studentene våre skal ha forskningsbasert undervisning, sa hun.

— Litt tabloid sagt gir fagskolene kompetanse som trengs her og nå, mens universiteter og høgskoler forbereder oss på fremtidens arbeidsliv og bidrar til å skape nye jobber. I omstillingen vi skal gjennom trenger vi veldig mange med høyere utdanning, i tillegg til de som kan dekke kortsiktige behov, sa Whittaker.

Leder av Akademikerne, Lise L. Randeberg, som selv er professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU, advarte mot å akademisere fagskolene.

— Vi trenger den kompetansen vi kan få. Fagskoler og universiteter/høgskoler har ulike oppdrag. De er forskjellige, men komplementære. Vi må passe på at ikke det samme som har skjedd med høgskolene skjer med fagskolene; at de prøver å bli som universitetene. Jeg håper de har selvtillit til å rendyrke sin egenart, sa hun.

høyere yrkesfaglig utdanning

Satser på fagskoler for å dekke behov for mer kompetanse