høyere yrkesfaglig utdanning

Satser på fagskoler for å dekke utdanningsbehov

Regjeringen vil trappe opp satsingen på fagskoler og har bedt om en rapport om fagskolenes rolle for å dekke kompetansebehovet framover.

Antall fagskolestudenter har vokst med 65 prosent i´´siden 2013. Regjeringen ønsker ytterligere vekst.
Publisert

Norsk fagskolesektor er i vekst, og regjeringen varsler ytterligere oppskalering. Som en del av satsingen skal Kompetansebehovsutvalget innen 1. juni levere en rapport om fagskolenes rolle i utdanningssystemet.

— Fagskolene er blitt stadig viktigere og skal være med på å dekke de store kompetansebehovene vi har framover, sa statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel (Sp) på Kompetansebehovsutvalgets webinar tirsdag.

Statssekretæren viste til Hurdalsplattformen der det står at yrkesfag og praktiske utdanninger og ferdigheter skal få økt anerkjennelse. Han varslet også at regjeringen snart vil legge fram en struktur for desentralisert utdanning.

Prioriteres av regjeringen

— Fra et distriktsperspektiv er fagskolene viktige. De er veldig gode på nettbasert utdanning, slik at folk kan ta utdanning der arbeidsplassene er. De tilbyr kortere utdanninger og er gode på tett kontakt med arbeidslivet, og de egner seg godt for videreutdanning og spesialisering, sa Løkensgard Hoel.

Siden 2013 har antall fagskolestudenter økt med 65 prosent, og høsten 2021 var det registrert over 27 000 studenter i høyere yrkesfaglig utdanning.

Oddmund Løkensgard Hoel er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

— Vi må følge nøye med på denne veksten, slik at den ikke går på bekostning av kvaliteten. Vekst må følges av kvalitet i alle ledd, sa han.

Statssekretæren påpekte også at det er viktig med en god arbeidsdeling mellom fagskoler på den ene siden og universiteter og høgskoler på den andre.

— Disse må sees i sammenheng og vi oppfordrer til gode overgangsmuligheter, sa han.

Også Solberg-regjeringen ville satse på fagskolene og la fram en fagskolestrategi i fjor sommer.

UHR: Hold på forskjellene

Styreleder i universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, mente at det er viktig å holde på forskjellene mellom fagskoler og universiteter/høgskoler.

— Tilnærmingen til kunnskap er den store forskjellen. Universiteter og høgskoler gir studentene dypere forståelse og ruster dem til å videreutvikle kunnskap. Kvalitetskravene er vesensforskjellige og studentene våre skal ha forskningsbasert undervisning, sa hun.

— Litt tabloid sagt gir fagskolene kompetanse som trengs her og nå, mens universiteter og høgskoler forbereder oss på fremtidens arbeidsliv og bidrar til å skape nye jobber. I omstillingen vi skal gjennom trenger vi veldig mange med høyere utdanning, i tillegg til de som kan dekke kortsiktige behov, sa Whittaker.

Hun understreker at dette ikke betyr at universiteter ikke er opptatt av arbeidslivsrelevans.

— Det er stadig mer fokus på relevans også i universitets- og høgskolesektoren. Vi har Råd for samarbeid med arbeidslivet på et strategisk nivå, vi har offentlig- og nærings-ph.d. og mange studenter som skriver bachelor og masteroppgaver i samarbeid med arbeidslivet, sa hun.

«Trenger begge deler»

Leder av Akademikerne, Lise L. Randeberg, som selv er professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU, advarte mot å akademisere fagskolene.

— Vi trenger den kompetansen vi kan få. Fagskoler og universiteter/høgskoler har ulike oppdrag. De er forskjellige, men komplementære. Vi må passe på at ikke det samme som har skjedd med høgskolene skjer med fagskolene; at de prøver å bli som universitetene. Jeg håper de har selvtillit til å rendyrke sin egenart, sa hun.

Lise Lyngsnes Randeberg er leder av Akademikerne.

Hovedrapport i 2023

Kompetansebehovsutvalget ble oppnevnt i 2017 og ble ledet av professor i samfunnsøkonomi, Steinar Holden, fram til 2020. Regjeringen bestemte å videreføre utvalget fra 2021 til 2027 og nå med Sveinung Skule som leder. Skule er direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Formålet er å frembringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov. Dette skal danne grunnlag for planlegging og strategiske kompetansebeslutninger – for både myndigheter og arbeidslivet, regionalt og nasjonalt, heter det i mandatet.

Utvalget skal levere første delrapport 1. juni om fagskolenes rolle i utdanningssystemet og hovedrapport i 2023.

Powered by Labrador CMS