Debatt ● Lise Lyngsnes

Fagskoledebatten: Praktiske ferdigheter er bra, men ikke nok

Kjetil Tvedt i Norsk industri vil at fagskolene skal bli en inngang til høyere utdanning. Blir forslaget en realitet, risikerer vi å gjøre elevene en bjørnetjeneste, skriver Lise Lyngsnes.

Ferske studenter må ha studieferdigheter. Det er tungt å oppdage at hen ikke har grunnlag som skal til for å mestre høyere utdanning, som ofte er teoritungt, skriver Lise Lyngsnes.
Lise Lyngsnes
Konstituert leder i Akademikerne Lise Lyngsnes
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fagskolene fyller en viktig rolle i dagens utdanningssystem. Sammen med universiteter og høyskoler dekker de kompetansebehov både for den enkelte og arbeidslivet.

Kjetil Tvedt skriver i Khrono at dagens opptaksordning til høyere utdanning er sløsing med ressurser og lærelyst, og ber om nytenkning i kunnskapspolitikken. Han mener at fagskolene kan gi en praktisk opplæring som motiverer, og at elever som ikke har kommet seg gjennom en teoretisk skole kan få en ny inngangsport til høyere utdanning.

Ferske studenter må ha studieferdigheter. Det er tungt å oppdage at hen ikke har grunnlag som skal til for å mestre høyere utdanning, som ofte er teoritungt. Det fører til frafall, og frafallet i høyere utdanning er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet. Derfor må vi gi dem ferdigheter slik at de håndterer utfordringene som venter, ikke en enklere vei inn på universitet eller høyskole.

Praksis og alternative innganger til faget er vel og bra, men studentene vil ikke være forberedt på en teoritung akademisk utdanning. Problemet i dag er at elevene ikke er godt nok forberedt på det som venter dem. Det har både Lied-utvalget og en rapport fra NIFU om overgangen mellom videregående og studier slått fast. Elevene trenger gode arbeidsvaner, dybdeforståelse i fagene og evne til kritisk tenkning for å lykkes i høyere utdanning. Dette er også ferdigheter som gir dem studieforberedelsen de trenger.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play

Tvedt viser videre til funn i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin Kandidatundersøking. Denne viser at praksis bidrar til at studentene får en mer relevant jobb. Jeg mener Tvedt her blander sammen to diskusjoner. Praksis i utdanning er bra, men fagskoler som inngang til høyere utdanning er ikke et svar på dette behovet.

Tvedt utfordrer meg på hvordan dagens opptakssystem bør endres. Jeg mener det er flere tiltak som kan gjøres, ikke bare i opptakssystemet.

For det første må elever bli studieforberedt. Det krever at opplæringen i den videregående skolen blir bedre. Elevene må rett og slett lære nok og mestre de krav til høyere utdanning.

Vi må stille høyere krav til lærerkompetansen. Både ved opptak til lærerutdanningen og til faglig fordypning hos den enkelte lærer ved ansettelsen. Vi må også sørge for etter- og videreutdanning av lærere. På denne måten styrker vi også elevene. Her strekker ikke Fullføringsreformen seg langt nok.

Individuelt tilpassede løp kan gjøre flere studieforberedt. Lied-utvalget foreslår å utvide påbygning til generell studiekompetanse fra dagens ettårige løp, til et mer individuelt tilpasset løp. Dette gir elever som har gått yrkesfaglig videregående en mulighet til å ta høyere utdanning. Dessverre er det mange som faller fra dette i dag.

Til sist må vi se på alders- og tilleggspoeng i dagens opptakssystem. Mange elever som tar opp fag mangler ikke faglig kompetanse, men noen få desimaler og tilleggspoeng for å komme inn på studier med skyhøye poengkrav. Nye runder med eksamener for å forbedre karakterer kan gi den enkelte student uttelling, men det tar mye tid.

Det er ikke et selvstendig mål å få flest mulig inn i høyere utdanning, men det er et mål at de som kommer inn skal komme gjennom. Vi gjør elevene en bjørnetjeneste om vi tar dem opp i høyere utdanning uten verktøyene de trenger for å komme seg gjennom studiene.

Akademikerne er, og har alltid vært, opptatt av kvaliteten i utdanningssystemet. Opptaksutvalget har en stor oppgave, og vi ser frem til å fortsette diskusjonen med konkrete og gjennomtenke forslag når de får lagt frem rapporten sin.

meninger fagskoler debatt høyere utdanning høgskole
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS