Fagskoledebatten: Praktiske ferdigheter er bra, men ikke nok

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Fagskolene fyller en viktig rolle i dagens utdanningssystem. Sammen med universiteter og høyskoler dekker de kompetansebehov både for den enkelte og arbeidslivet.

Kjetil Tvedt skriver i Khrono at dagens opptaksordning til høyere utdanning er sløsing med ressurser og lærelyst, og ber om nytenkning i kunnskapspolitikken. Han mener at fagskolene kan gi en praktisk opplæring som motiverer, og at elever som ikke har kommet seg gjennom en teoretisk skole kan få en ny inngangsport til høyere utdanning.

Ferske studenter må ha studieferdigheter. Det er tungt å oppdage at hen ikke har grunnlag som skal til for å mestre høyere utdanning, som ofte er teoritungt. Det fører til frafall, og frafallet i høyere utdanning er alvorlig både for den enkelte og for samfunnet. Derfor må vi gi dem ferdigheter slik at de håndterer utfordringene som venter, ikke en enklere vei inn på universitet eller høyskole.

Les også

Ingen har vondt av praktisk kunnskap, ikkje ein gong sivilingeniørar

Praksis og alternative innganger til faget er vel og bra, men studentene vil ikke være forberedt på en teoritung akademisk utdanning. Problemet i dag er at elevene ikke er godt nok forberedt på det som venter dem. Det har både Lied-utvalget og en rapport fra NIFU om overgangen mellom videregående og studier slått fast. Elevene trenger gode arbeidsvaner, dybdeforståelse i fagene og evne til kritisk tenkning for å lykkes i høyere utdanning. Dette er også ferdigheter som gir dem studieforberedelsen de trenger.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Tvedt viser videre til funn i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin Kandidatundersøking. Denne viser at praksis bidrar til at studentene får en mer relevant jobb. Jeg mener Tvedt her blander sammen to diskusjoner. Praksis i utdanning er bra, men fagskoler som inngang til høyere utdanning er ikke et svar på dette behovet.

Tvedt utfordrer meg på hvordan dagens opptakssystem bør endres. Jeg mener det er flere tiltak som kan gjøres, ikke bare i opptakssystemet.

For det første må elever bli studieforberedt. Det krever at opplæringen i den videregående skolen blir bedre. Elevene må rett og slett lære nok og mestre de krav til høyere utdanning.

Vi må stille høyere krav til lærerkompetansen. Både ved opptak til lærerutdanningen og til faglig fordypning hos den enkelte lærer ved ansettelsen. Vi må også sørge for etter- og videreutdanning av lærere. På denne måten styrker vi også elevene. Her strekker ikke Fullføringsreformen seg langt nok.

Individuelt tilpassede løp kan gjøre flere studieforberedt. Lied-utvalget foreslår å utvide påbygning til generell studiekompetanse fra dagens ettårige løp, til et mer individuelt tilpasset løp. Dette gir elever som har gått yrkesfaglig videregående en mulighet til å ta høyere utdanning. Dessverre er det mange som faller fra dette i dag.

Les også

Fagskuledebatten – ei unødig forenkling av rolledeling

Til sist må vi se på alders- og tilleggspoeng i dagens opptakssystem. Mange elever som tar opp fag mangler ikke faglig kompetanse, men noen få desimaler og tilleggspoeng for å komme inn på studier med skyhøye poengkrav. Nye runder med eksamener for å forbedre karakterer kan gi den enkelte student uttelling, men det tar mye tid.

Det er ikke et selvstendig mål å få flest mulig inn i høyere utdanning, men det er et mål at de som kommer inn skal komme gjennom. Vi gjør elevene en bjørnetjeneste om vi tar dem opp i høyere utdanning uten verktøyene de trenger for å komme seg gjennom studiene.

Akademikerne er, og har alltid vært, opptatt av kvaliteten i utdanningssystemet. Opptaksutvalget har en stor oppgave, og vi ser frem til å fortsette diskusjonen med konkrete og gjennomtenke forslag når de får lagt frem rapporten sin.