Debatt ● Nils Chr. Stenseth
Faglig aktive universitetsforskere kan fortsette — om institusjonen vil
Måten Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har lagt forholdene til rette for meg, er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Tirsdag 21. januar hadde 17 professorer emeriti og vitenskapelig ansatte et viktig innlegg i Aftenposten: De understreker det uheldige i at eldre universitetsforskere ikke gis mulighet til å fortsette sitt faglige arbeid ved universitetene etter at pensjonsalder er nådd.
Deres situasjonsbeskrivelse er korrekt. Like fullt har universitetene all mulighet til å legge forholdene til rette for fortsatt vitenskapelig arbeid — med lønn og/eller pensjon.
Måten Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har lagt forholdene til rette for meg, er et eksempel på hvordan dette kan gjøres.
La dette være et eksempel på hva andre universiteter bør gjøre — jeg vet det er flere som ser til min gunstige situasjon, og håper det samme vil gjelde dem når de når samme alder.
Fakultetet lar meg lede et stort prosjekt jeg har jobbet fram. Prosjektet er finansiert av Det europeiske forskningsrådet (ERC), med tre postdoktorer under min ledelse.
Fakultetet lar meg søke ytterligere prosjekter — som prosjektleder. I det hele legger fakultetet alt meget godt til rette for at jeg skal kunne være faglig aktiv.
Men, universitetet får ikke lov til å betale meg lønn, selv ikke fra ERC-prosjektet som jeg har hentet inn forskningsmidler til, etter fylte 75 år. (Man må være konge eller stortingsrepresentant for å kunne få lønn fra Staten etter fylte 75 år).
Igjen har fakultetet funnet en glimrende løsning: de tok i bruk en ordning som i sin tid ble opprettet for Vista-professoratene (et samarbeid mellom Statoil/Equinor og Det Norske Videnskaps-Akademi: Akademiet betaler meg lønn og fakturerer det nevnte ERC-prosjektet.
Regjeringen har en jobb å gjøre her, slik at universiteter kan betale lønn direkte til forskere etter fylte 75 år.
La meg avslutte med en presisering: For at universitetene skal legge forholdene til rette på denne måten, må det selvfølgelig være et krav at man er aktiv på topp internasjonalt nivå — noe som for øvrig bør gjelde alle universitetsansatte, uansett alder.
