styremøte
Fagforeningene: — De ansatte merker nedbemanningen godt
Ved Universitetet i Sørøst-Norge innførte de streng bemanningskontroll ved inngangen til 2024. Så langt ligger de litt foran egen nedbemanningsplan, som innebærer at 72 årsverk skal bort bare i 2024.
Torsdag 12. september diskuterer styret ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) egen økonomisk situasjon. Ved USN kjenner de seg godt igjen i virkelighetsbeskrivelsen til rektor ved Høgskolen i Østfold, la fram for sine ansatte på et allmøte denne uka.
— Det nye virkelighetsbilde har sunket inn. Vi forholder oss til de tydelige signalene vi har fått, formulert av statsråden under Arendalsuka, og egentlig bare forsterket etter det, sier USN-rektor Pia Cecilie Bing-Jonsson.
Hun sikter til uttalelsene om at sektoren skal tilbake til 2019-nivå, og at man må regne med en meget stram økonomisk framtid.
— Dette må vi jo bare forholde oss til. Vi har våre ønsker og meninger om fordelingen i sektoren, men det er en annen sak, sier Bing-Jonsson.
Ned 72 årsverk i 2024
Torsdag 12. september diskuterer hun økonomi med styret sitt og legger fram resultater så langt, fram til og med 31. juli. Prognosene viser at universitetet så langt er godt innenfor de innsparingene man la opp til ved starten av året.
— Målet er at vi skal ned 72 årsverk i 2024. Prognosene nå viser at vi skal klare dette målet med god margin, men vi må passe på utover høsten, slik at vi ikke plutselig glipper på dette igjen, sier Bing-Jonsson.
Det er i hovedsak faglige årsverk som er redusert i 2024.
— Er det midlertidige stillinger, eller hva ligger bak de årsverkene som er borte?
— Vi nedbemanner ved ikke å erstatte ved naturlig avgang, enten når folk slutter, eller blir pensjonister. Skal en stilling erstattes, blir det nøye vurdert. Vi har ikke snakket om oppsigelser så langt, sier Bing-Jonsson.
— Det merkes godt blant de ansatte
Fagforeningene ved USN har en protokollmerknad om dette som også følger styrepapirene. Der heter det at de er fornøyd med at ledelsen har kontroll, og at man har unngått oppsigelser og tilbud om sluttpakker så langt. Samtidig påpekes det at nedskjæringene nå merkes godt blant de ansatte.
— Dette betyr at de ansatte får strammere arbeidsplaner, men vi har samtidig et lavere antall studenter som skal ha undervisning. Mindre forskningstid og færre driftsmidler å rutte med kan også bli konsekvenser av den stramme økonomien, sier Bing-Jonsson.
— I 2024 har vi valgt en generell tilnærming til dette, og ikke gjort som NTNU og plukket ut særskilte områder der man kutter. Vi må vurdere om vi skal beholde den generelle tilnærmingen i 2025, eller om vi velge ut noen områder vi ser nærmere på.
Bing-Jonsson legger til at USNs egne prognoser tilsier at 2024 og 2025 blir de to tøffeste årene for universitetet i denne perioden.
— Vi har beregnet at vi må ned 140 millioner kroner, og da vi leste intervjuet med Østfold-rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen denne uka var det mange av oss som nikket gjenkjennende. Dette er beskrivelser vi virkelig kjenner oss igjen i. Det er tøffe omstillinger hele sektoren nå står overfor, sier Bing-Jonsson.
— Vi må bremse og gasse samtidig
USN-rektor trekker også fram at de jobber på en rekke andre områder.
— Som Østfold ser vi på studieporteføljen vår. Vi også har en rekke fag med få studenter, og vi ser på om det er aktivitet der vi kan forbedre eller ta ned. Arbeidet med å omstrukturere denne porteføljen er viktig, sier USN-rektoren.
Universitetet ser også på hvordan det bruker infrastrukturen, og ressursbruk på campusene.
— Jeg må skynde meg å legge til at det ikke er snakk om å legge ned noen campuser, men vurdering av kostnadene. Samtidig må vi også legge til rette for at vi klarer å øke våre eksterne inntekter. Vi må altså klare å bremse og gasse samtidig, noe som er krevende, særlig fordi vi ikke har måttet tråkke så mye på bremsen på mange år, sier Bing-Jonsson.