Hvordan øke stipendiatenes lønn?

Khrono kan 14. oktober melde om protestaksjoner blant stipendiatene mot økte lønnsforskjeller. Siden disse økte lønnsforskjellene skyldes et viktig gjennomslag for Unio i årets lønnsoppgjør, tenkte vi å forklare hvorfor dette skjedde, og hva vi mener må gjøres for å sikre enda flere stipendiater økt lønn.

Aller først: Stipendiatene bør tjene mer. Det er viktig for å sikre rekrutteringen til norsk forskning, slik at forskertalenter ikke velger bort en forskerkarriere til fordel for langt mer lønnsmessig attraktive karriereveier andre steder i arbeidslivet.

Økt stipendiatlønn har derfor vært en hovedsak for Unio og Forskerforbundet i flere tiår, i både sentrale og lokale lønnsforhandlinger. Innimellom har dette vært en relativt ensom kamp. Det er ikke mange andre arbeidstakerorganisasjoner i staten som har stipendiatene nær toppen av sin prioriteringsliste. Men det har vi.

Derfor vet vi også litt om hva som fungerer i kampen for økt stipendiatlønn. Og det som har gjort at stipendiatenes lønn er løftet fra lønnstrinn 30 i 1997 til lønnstrinn 54 i dag, er sentrale justeringer. Å gi alle nåværende stipendiater høyere lønn, er praktisk talt umulig å få gjennomslag for i et lønnsoppgjør. Kostnaden vil være for stor til at partene rundt bordet, som ofte er lite opptatt av stipendiatene, kan gå med på det.

Les også:

Ferske ph.d.-kandidater får flere tusen kroner mer i årslønn enn kolleger med lenger ansiennitet

Trikset er å la lønnstillegget gjelde for alle nyansatte stipendiater. Da blir kostnaden i årets oppgjør minimal, samtidig som virkningen i alle senere år er betydelig. Historien har lært oss at det er slik det faktisk er mulig å drive stipendiatenes lønn oppover. Siden 1997 har Unio og Forskerforbundet kjempet gjennom tolv slike lønnsløft, gjennom økt minimumslønn eller overføring til andre lønnsrammer. Uten dette ville stipendiatenes lønn vært på et betydelig lavere nivå. Organiser dere!

Les også:

Store lønnsforskjeller i akademia. Sjekk tallene her.

I årets oppgjør ble resultatet hele tre ekstra lønnstrinn for nyansatte stipendiater. Resultatet av dette lønnshoppet, er økte lønnsforskjeller. Vi har selvfølgelig full forståelse for at det oppleves urettferdig for dem som med dette får lavere lønn enn stipendiatkolleger med kortere ansiennitet. Dette burde også institusjonene ha forståelse for, og ha som en prioritering å rette opp lokalt. Som Khrono-saken viser er det blant annet tatt et slikt lokalt initiativ ved Universitetet i Bergen.

Stipendiatene har en særlig fordel av kollektive løsninger, fordi de har vanskelig for å sikre lønnsløft i individuelle forhandlinger. Derfor er det avgjørende at så mange stipendiater som mulig velger å organisere seg. Jo færre gratispassasjerer og jo flere organiserte, jo større mulighet for økt lønn. En gledelig nyhet er at Forskerforbundet denne høsten har 200 nyinnmeldte stipendiater, som følge av en kampanje med gratis medlemskap. Vår oppfordring til stipendiatene som protesterer er klar: Organiser dere og ta kampen med arbeidsgiver lokalt. Vi står klare til å hjelpe dere.