Ferske ph.d.-kandidater får flere tusen kroner mer i årslønn enn kolleger med lenger ansiennitet

I årets mellomoppgjør fikk nyansatte ph.d.-kandidater et betydelig løft.

I avtalen inngått mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat i mai fikk nyansatte i stillingskodene «1017 Stipendiater» og «1476 Spesialistkandidater» en miniumumslønn på lønnstrinn 54. Det tilsvarer en årslønn på 479.600 kroner.

Avtalen hadde tilbakevirkende kraft til 1. mai i år. Det betyr at alle ph.d.-kandidater som er fagorganisert i for eksempel Forskerforbundet og ble ansatt etter denne datoen vil nyte godt av den nye avtalen.

Men ph.d.-kandidater ansatt før denne datoen ikke er inkludert i avtalen.

— Jeg roser lønnsøkningen for ph.d.-kandidater. Den er nødvendig, men det jeg ikke kan fatte er beslutningen om å kun gi nyansatte stipendiater lønnsøkningen, sier Sinziana Rasca.

Rasca er stipendiat ved Institutt for ingeniørvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA). Hun har startet en underskriftkampanje (ekstern lenke) med nærmere 350 underskrifter i skrivende stund.

Bakgrunn: Ingen streik i staten. Partene er enige.

Oppdaget ved en tilfeldighet

Staten inngikk to hovedtariffavtaler for perioden 2018-2020, én med Akademikerne og én med LO Stat, Unio og YS Stat.

Dersom man ikke er fagorganisert, lønnes ph.d.-kandidater etter hovedtariffavtalen for LO Stat, Unio og YS Stat.

For å forstå misnøyen må man gå et par år tilbake i tid.

Etter mellomoppgjøret i 2017 ble minimumslønnen for en ph.d.-kandidat hevet til lønnstrinn 50 i avtalen mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat. Det ble regnet som en betydelig seier etter at lønnen til stipendiatene hadde stått på stedet hvil i flere år.

Ett år senere, i hovedoppgjøret i 2018, ble minstelønnen økt ytterligere til lønnstrinn 51. Det tilsvarer en årslønn på 456.400 kroner i 2019.

Det betyr at en ph.d.-kandidat ansatt for eksempel 1. april i år, en måned før den nye tariffavtalen trådte i kraft, har en årslønn som er 23.200 kroner lavere enn sin kollega, en drøy måned senere, etter 1. mai.

— De er heldige, det er ikke vi

Les også:

Kva skal ein kalla nokon som er tatt opp til PhD-studiet?

I den andre avtalen mellom staten og Akademikerne ble det bestemt at stillingskodene «1017 Stipendiater» og «1476 Spesialistkandidater» skulle få en en årlig lønnsøkning på tre prosent i inntil fire år.

Rasca ble selv ansatt på lønnstrinn 51 i sin stipendiat-stilling i mai 2018. Ett år senere er Rasca nå på lønnstrinn 53, opplyser hun.

— Jeg har kolleger på sitt tredje år som stipendiat som nå er på samme lønnstrinn som en helt fersk ph.d.-kandidater. De er heldige, det er ikke vi, sier Rasca.

Sammen med andre ph.d.-kandidater var hun med på å starte organisasjonen UiAdoc for stipendiater og postdoktorer ved Universitetet i Agder i mai 2018. Rasca opplyser at ph.d.-kandidater ved UiA ikke kjente til lønnsforskjellen før for to uker siden.

— Jeg oppdaget endringen da jeg diskuterte lønnsforhandlingene med min fagforeningsrepresentant. Det viste seg at ingen andre av stipendiatene ved UiA visste om endringen heller, sier Rasca.

Målet med kampanjen til organisasjonen er å få UiA til å fjerne lønnsforskjellen før neste års lønnsforhandlinger.

— Vår oppfatning er at dette har blitt feid under teppet for å unngå at ph.d.-kandidater med ansiennitet skal si ifra, sier Rasca.

— Problematisk

Også ved NTNU mener ph.d.-kandidatene seg forskjellsbehandlet. Her har saken blitt tatt opp i Dion, en interesseorganisasjon ved NTNU for stipendiater, postdoktorer og andre midlertidig vitenskapelige ansatte.

Styremedlem i Dion, Lisa Tietze, er inne i sitt tredje år som stipendiat.

— Vi er selvfølgelig takknemlig for lønnsøkningen, særlig sett i lys av at lønnen i flere år sto på stedet hvil.

— Men det er problematisk at ph.d.-kandidater med ansiennitet får mindre betalt. Erfarne stipendiater opplever at deres arbeid og erfaring er mindre verdt, sier Tietze, som poengterer at hun snakker på vegne av Dion.

Tietze og Dion mener lønnsforskjellen sender et dårlig signal fra arbeidsgiverne og fagforeningene.

— Vi spør oss om de verdsetter nye ph.d.-kandidater mer enn erfarne?

Les også: Stipendiater faller mellom to stoler: — Det er nok mange miserable sjeler der ute

Ulike avtaler

— Tekna er godt kjent med situasjonen, og det er korrekt at noen stipendiater som er ansatt før mai kan ha lavere lønn enn nytilsatte stipendiater. Dette kan skape frustrasjon og oppleves som urettferdig, sier president i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg.

Det er viktig å understreke at det er alltid arbeidsgivers ansvar å gi riktig lønn til alle sine ansatte.

Lise Lyngsnes Randeberg

I avtalen inngått mellom LO Stat, Unio og YS Stat i år er fordelingen mellom det sentrale oppgjøret og det lokale oppgjøret på 60/40. Det betyr 60 prosent av tarifftillegget fordeles gjennom sentrale tillegg, mens 40 fordeles lokalt. Rammen på de lokale forhandlingene er på 1,24 prosent med virkning fra 1. juli 2019.

Tekna, som er en del av Akademikerne, ble enige om at hele lønnsoppgjøret skal skje lokalt.

— I de lokale lønnsforhandlingene som foregår nå, ser Tekna det som viktig å finne gode løsninger for alle ansatte, også stipendiatene. Det er viktig å understreke at det er alltid arbeidsgivers ansvar å gi riktig lønn til alle sine ansatte. Arbeidsgiver har derfor et klart ansvar i denne saken og kan for eksempel velge å korrigere skjevheten ved å legge flere midler i potten, sier Randeberg, og hun legger til:

— I prinsippet er Tekna skeptisk til sentral minstelønn fordi den skaper skjevheter som lokale parter må håndtere. Det fører til lik minstelønn til alle, uavhengig av fag og arbeidsmarked. Stipendiatlønn burde utvikles lokalt gjennom lønnsforhandling ved tilsetting, istedenfor en automatisk sentralt satt minstelønn for alle nyansatte.

Les også:

Nybø vil vite om de rekordmange med doktorgrad lykkes på arbeidsmarkedet

— Full forståelse

Leder av Forskerforbundet og forhandlingsleder for Unio Stat i årets oppgjør, Guro Elisabeth Lind, har full forståelse for at dette oppleves urettferdig.

— Det er imidlertid stort handlingsrom lokalt for å sikre at også disse stipendiatene får økt lønn, i årets lokale lønnsforhandlinger. Dette burde være en gyllen anledning for institusjonene til å gjøre noe generelt med stipendiatenes lønnsnivå, sier Lind.

Hun poengterer at det det har vært et viktig mål for Forskerforbundet og Unio å løfte stipendiatlønnen.

— Eneste muligheten for å få gjennomslag for dette i vårens mellomoppgjør, var en løsning der et slikt lønnshopp gjaldt for alle nyansatte, slik at det ikke ble tatt fra rammen for årets oppgjør. Det sikrer likevel økt lønn for alle stipendiater som ansettes i årene foran oss, sier hun.

Hun ser også med bekymring på at lønnsnivået i staten for høyt utdannede henger langt etter sammenlignbare grupper i privat sektor.

— Å heve minstelønnen for stipendiatene er en anledning til å legge press «oppover i systemet» og på sikt kunne bidra til å minke lønnsgapet mellom sektorene.

Les også: Ba om dagpengeløsning for stipendiater alt for 20 år siden. Saken er fortsatt uløst.— Hårreisende, sier professor Kuhnle

Fornøyd med lokale forhandlinger i Bergen

Ved Universitetet i Bergen (UiB) er de lokale forhandlingene i boks, forteller hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB, Steinar Vagstad.

Her har universitetet selv tatt grep og sørget for at ph.d.-kandidater ansatt de siste 12 månedene før 1. mai også rykker opp til lønnstrinn 54.

— Vi har vært kritisk til universitetet tidligere, men de siste 18 månedene har de tatt store steg i riktig retning med tanke på lønn. Det er vi svært fornøyd med, sier Vagstad.

(Rettelse 14.10, 09.25: Organisasjonen UiADoc ble ikke startet som et resultat av lønnsforhandlingene. Setningen er nå: Sammen med andre ph.d.-kandidater var hun med på å starte organisasjonen UiAdoc for stipendiater og postdoktorer ved Universitetet i Agder i mai 2018. )