Menn leverer flest tellekanter

Tall Khrono har innhentet fra Database for statistikk om høyere utdanning /HKdir viser at menn leverer flere publiseringspoeng per faglige ansatt enn kvinner, og at det i perioden 2017-2021 ikke har skjedd noen endring i skjevfordeling i publiseringsmønsteret.

Kvinnene leverer i snitt 55 prosent av det menn gjør.

Både menn og kvinner publiserte mer i 2021 enn de gjorde i 2017, men gapet mellom kvinner og menn er like stort.

I 2017 leverte kvinnene i snitt 0,81 publiseringspoeng, mennene 1,45. Samme år utgjorde kvinner 47,7 prosent av de faglige ansatte.

I 2021 er tallene 0,93 publiseringspoeng per kvinnelig ansatt, 1,63 per mann, og kvinnene har hårfint blitt i flertall blant de faglige ansatte, og utgjør 50,07 prosent av den faglige staben.

Kjønn

Kvinnelige forskere blir mindre sitert, men mer lest enn mannlige. Hvorfor?

Initierte forskningsprosjekt

Khrono omtalte disse tallene også i 2018. Den gang sa leder av publiseringsutvalget, Anne Kristine Børresen, at de sammen med Kif-komiteen ville undersøke Khronos funn.

Børresen forteller i dag at de initierte et forskningsprosjekt som Dag Aksnes ved Nifu har ledet, og resultatene ble publisert våren 2022.

Blant poengene NIFU-forskerne trekker fram, er at det er en sterk overvekt av menn blant professorene, mens det er kjønnsbalanse på lavere nivåer.

De legger til at på fagnivå er det en tydelig skjevdeling der noen fag har overrepresentasjon av menn eller kvinner.

— Dette forholdet forklarer en god del av kjønnsgapet. Publiseringsmønstrene varierer nemlig mye på fag- og stillingsnivå, hvor spesielt professorene skiller seg ut med høye publiseringstall, skrev Aksnes og hans kolleger i en kronikk i Khrono i mars 2022.

De legger til at i tillegg er vitenskapelig publisering sterkt skjevfordelt. En liten andel av forskerne er ekstremt produktive, mens mange publiserer lite. I 2020 stod de 10 prosent mest produktive forskerne totalt for hele 43 prosent av publiseringspoengene i Norge.

Forskerne skriver i tillegg fram at i gruppen høyproduktive forskere er kvinner spesielt dårlig representerte. Dette er en annen faktor som forklarer kjønnsgapet en observerer. Blant de «ordinære» forskerne er kjønnsforskjellene i publisering relativt små.

kronikk ● aksnes, piro og nygaard

Kjønnsforskjellene i publisering er mindre enn antatt

— Trenger mer tid til å forske

Guro Busterud er førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun har fått med seg resultatene av NIFU-forskernes undersøkelse og forskning på menn, kvinner og tellekanter.

— Når man kontrollere for stillingstyper og fagområder, blir mye av forskjellen mellom det kvinner og menn leverer borte, sier Busterud, og legger til:

— Dermed blir kanskje ikke tellekanter målt på denne måten en relevant målestokk når man skal studere kjønn og forskningsleveranser.

— Samtidig gir tellekantene uttelling i finansieringssystemet, og de representerer jo den synlige forskningen. Menn står altså bak langt mer av den synlige forskningen enn kvinner, tross at kvinner er i flertall, hva tenker du om det?

— På den ene siden er det altså slik at det når man går bak tallene, så er det ikke slik at kvinner nødvendigvis er dårligere til å levere. Menn er i flertall blant professorene, som er den stillingsgruppen som publiserer mest, mens kvinner er i flertall blant stipendiater, som er den stillingskategorien som publiserer minst. Det er en relevant forskjell at menn er i flertall i de stillingene med best betingelser i de fagområdene og med størst tradisjon for høy publisering, og disse forskjellene forsterkes av måten publisering måles på, sier Busterud.

Busterud mener at en langt større utfordring enn kjønn er å få tid nok til å forske.

— Vi har systemer som gjør at pliktarbeidsoppgavene sluker langt mer tid enn de er satt opp med. Regnestykket går ikke opp, og vi ender opp med å forske i fritiden vår, slik mange undersøkelser viser. Og dette gjelder alle forskere uavhengig av kjønn. Så det å få mer tid til å forske og bedre balanse mellom arbeidsoppgavene er mitt nyttårsønske, sier Busterud.

— Godt kjent sammenheng

Ragnhild Hennum er leder av Kif-komiteen og professor i juss ved Universitetet i Oslo.

— Sammenhengen mellom kjønn og publikasjonspoeng er godt kjent, sier hun til Khrono, men legger til:

— Det er dog noen feilkilder i de tallene som Khrono presenterer. Ulike stillinger i universitets- og høgskolesektoren har ulike arbeidsvilkår. Blant annet har lektorene lite forskningstid sammenliknet med de som har såkalte kombinerte stillinger. Lektorene har altså mindre tid til å publisere. I alle lektorkategoriene i vår sektor er det et flertall kvinner - dette betyr at det er et flertall kvinner i de stillingskategoriene der det er minst tid satt av til forskning og publisering. Dette kan påvirke tallene, mener Hennum.

— Ivaretar andre oppgaver på jobb og hjemme

— Når det er sagt så er det ikke ukjent for universitets- og høgskolesektoren at kvinner totalt sett publiserer noe sjeldnere enn menn, eller sagt på en annen måte det er noe færre publikasjonspoeng «produsert» av kvinner enn av menn, sier Hennum, og fortsetter:

— Det kan ha mange forklaringer. Det kan være at kvinner i vår sektor gjør mange andre oppgaver enn de som gir publikasjonspoeng. Det kan også være at kvinner ivaretar flere omsorgsoppgaver i hjemmet enn menn slik at det er mindre ledig tid til å forske og publisere.

Hennum forteller at noen av undersøkelsene som er gjort kan tyde på at disse forskjellene ble forsterket under korona og hun nevner her Forskerforbundets undersøkelse.

— Det kan også være at menn deltar mer aktivt i forskningsmiljøet og dermed publiseres oftere sammen med andre. Det kan også være at kvinner av årsaker som ikke er antydet ovenfor publiserer sjeldnere. Dette gjør at arbeidsgiver må ha ulike tiltak for de vitenskapelig ansatte som gir dem mulighet til å publisere, sier Hennum og avslutter:

— Det er viktig at alle som har forskning å formidle, publiserer uavhengig av kjønn, alder og andre kjennetegn.

likestilling

OsloMet-rektor Rice vil la kvinner komme tilbake på jobb før menn

— Vi trenger flere studier

Marte C.W. Solheim er professor ved Universitetet i Stavanger og nestleder i styret for Akademiet for yngre forskere. På lik linje med Hennum og Busterud mener hun at tellekanttallene og kjønnsforskjellene må tolkes med forsiktighet.

Solheim trekker også fram resultatene til NIFU-forskerne.

— Å sammenligne publiseringstall for menn og kvinner er litt som å sammenligne epler og appelsiner, sier Solheim.

Hun nevner også fram at NIFU-forskerne fant langt mindre forskjeller når de sammenlignet menn og kvinner i samme type stilling og samme fagområde.

— De hevder at kvinner ikke har et «publiseringsproblem», men at vi heller må se på og ta høyde for varierende publikasjonspraksiser og ulike akademiske stillinger, sier Solheim.

Hun nevner også en studie som ble publisert i Nature tidligere i år der forskerne diskuterer også ikke-erkjente bidrag.

— I ei studie som så på data fra 83 land og 1,5 millioner forsker-karrierer, så forklarer de forskjellene i produktivitet som kommer fram i tellekanttallene med at kvinner i snitt har kortere karrierer. Og at kvinner og menn er veldig like så lenge kvinnene er i forskningsverdenen.

På spørsmål om hva som bør gjøres, svarer Solheim at hun mener det er behov for flere slike studier som hun har trukket fram her, som har systematiske tilnærminger til å forske på kjønnsforskjeller i vitenskapen.

— Da tenker jeg blant annet på kjønnsforskjellene som eksisterer både horisontalt og vertikalt, og som tar høyde for «superproducers», karriereveier og anerkjennelse av kvinner sine bidrag. En islandsk studie peker på at kvinner tar også på seg mer av det «akademiske husarbeidet» og det hadde det også vært interessant og undersøkt nærmere hvordan dette ser ut over tid og justert for ulike likestillingstiltak, sier Solheim.

KJØNNSBALANSE

Kun seks kvinner blant de mest siterte forskerne i Norge