Eva Perón – Evita – og hva som skjedde med henne

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Santa Evita forteller om det svært betydningsfulle argentinske nasjonalikonet María Eva Duarte de Perón – bedre kjent som Evita. Her i landet kjenner vi henne kanskje først og fremst gjennom musikalen Evita (Andrew Lloyd Webber, 1978) og den påfølgende filmen.

Evita er landsmoderen framfor noen. Hun ble født i fattige kår i utkanten av Buenos Aires i 1919. Gjennom en begynnende artistkarriere møtte hun oberst Juan Domingo Perón, som da var politiker på full fart oppover i det argentinske samfunnet. De giftet seg i 1945, og året etter ble Perón president.

FAKTA

Santa Evita

Premiere på Disney+: 26.7.2022

I løpet av de neste årene ble også Evita en svært betydningsfull figur i Argentina, og hun gikk inn i politikken, først og fremst ved å lede en større satsning på sosialt arbeid. Eva Perón ble også sentral innen peronistbevegelsen, der hun særlig arbeidet for samfunnets fattige – «de skjorteløse» - og mot overklassen. Hun samarbeidet også aktivt med fagforeningene og for kvinnenes rettigheter – hun fikk gjennom stemmerett for kvinner i 1949. I 1952 døde hun av kreft, 33 år gammel. Evitas periode ble kort, men svært betydningsfull.

På denne bakgrunnen har regissørene Rodrigo García og Alejandro Maci laget serien Santa Evita. Den bygger på en bestselgende bok med samme navn av Tomás Eloy Martínez (1995). Serien er ennå ikke blitt vist i Argentina, og det er ventet at den får mange seere etter verdenspremieren på Disney+ 26. juli - 70 årsdagen for Evitas bortgang.

Santa Evita begynner med Evitas død, og vi bringes raskt videre til balsameringen av liket. Her finner vi det dramatiske kjernepunktet i fortellingen. Evitas balsamerte legeme ble nemlig sentralt i en lang rekke politiske og kriminelle kontroverser i mange år etter hennes dødsfall.

Hovedfortellingen i første episode tydeliggjør dette dramaet. Og det ble ikke mindre etter 1955, da Perón ble avsatt i et militærkupp og måtte rømme landet. Gjennom de neste årene fikk hun midlertidige hvilesteder i Italia og senere i Peróns spisestue (!) i Madrid under hans eksil, og enda senere ble hun kidnappet i Buenos Aires av en argentinsk geriljagruppe. Evita fant sitt endelige hvilested på gravlunden La Recoletta i Buenos Aires i 1976, over tjue år etter sin død.

Anmeldelsen bygger på de tre første av sju episoder. Det er i seg selv problematisk, fordi en slik smakebit ikke gir nok til å vurdere serien. I løpet av de tre første episodene etableres fortellingen, men den utvikles ikke. Det som synes lovende i de første episodene er den visuelle presentasjonen, og skuespillernes innsats. De er da også svært erfarne, med Natalia Oriero i hovedrollen og Darío Grandinetti som Perón.

Fortellingen settes i gang via tre tidsplan. Det ene er allerede nevnt, årene etter Evita død, der myndighetene gjorde hva de kunne for å bli kvitt henne og dempe minnet om henne. Det andre er fra begynnelsen av syttitallet, da en journalist - med fare for egen sikkerhet - begynner å grave i historien om hva som skjedde med Evita etter hennes død. Og det tredje er scener fra Evitas tidlige liv, ikke minst da hun møtte Perón første gang.

Regissørene har dermed forsøkt å kombinere en politisk forviklingsthriller med en fortelling om journalistisk gravearbeid og et portrett av hovedpersonens viktigste år i tjeneste for sitt land. Hvordan disse vinklingene spiller mot hverandre i de påfølgende episodene, er det vanskelig å spå om.

I de innledende episodene rekker vi ikke å bli kjent med den Eva Perón som ble et sentralt symbol for de store massene av argentinere. Vi får ikke se hennes utrettelige arbeid, men blir heller kjent med hennes pågangsmot for å «sjekke opp» Perón og hennes interesse for vakre og dyre klær. Begge deler var nok en del av henne, og det blir interessant hvordan portrettet av henne utvikles videre. Fortelles hun kun fram som forfører, eller også som reell politisk kraft?

Regissørene oppgir at de har gjort mye bakgrunnssjekk gjennom ti år, og kommet til at framstillingen i boka til Martinéz måtte suppleres med et perspektiv om hvordan den mannsdominerte maktbasen i datidens Argentina reagerte på en kvinne som i så stor grad hadde reell innflytelse på og (fram til da) uant støtte blant de store massene. Nettopp derfor ble Eva Perón farlig for militærregimet som tok over makten ved kuppet i 1955. Det arbeidet aktivt for å vende befolkningen mot Perón og hans avdøde kone.

De tre første episodene avslører at serien til en viss grad har vært laget for hjemmemarkedet. Riktignok sier regissørene at de har ønsket å nå bredere ut. Men det er nok umulig å filmatisere Evitas live uten å ta hjemlige hensyn. Serien forstås nok best av den som har litt kjennskap til argentinsk historie, peronistbevegelsen og dens hovedpersoner. Uansett kan det være interessant for oss fra en annen del av verden å se hvordan andre folks heltefortellinger fortelles. Et par nettsøk vil hjelpe mye. Johannes Nymarks bok Frå Evita til Christina (2008) gir en grundig bakgrunnsgjennomgang.

For den som følger utviklingen i Latin-Amerika i vår tid, vil Santa Evita antagelig vise seg å være en interessant serie. Den er solid laget, men det er uvisst hvordan den utvikler seg utfra innsyn i de tre første episodene. Rent filmatisk åpner den for et drama som det blir interessant å se om den klarer å følge opp. Vekslingen mellom de tre periodene (tjue til førti tallet, femtitallet og syttitallet) blir stort sett elegant turnert. Forhåpentligvis utvikler den portrettet av Eva Perón, og viser hvordan hun ble en så betydningsfull aktør i det argentinske samfunnet.

Dessuten bør den – hvis den søker dybde - fortelle mer om det politiske livet i Argentina på femtitallet: hva var viktig i peronistbevegelsen. Og: hva kjennetegnet det regimet som overtok? I de første episodene får vi nesten ingenting om dette. De innledende episodene antyder at filmskaperne ikke våger å gå tilstrekkelig inn Eva Peróns politiske prosjekt - med alle dets suksesser, men også feil (som en enorm og ukontrollert pengebruk).

Likevel: bare fortellingen om hvordan Evita tilbrakte over tjue år etter sin død i balsamert tilstand i til sammen tre land, og stadig utgjorde en politisk kraft som det nye regimet var redd for, sier oss at serien kan være verdt å sjekke ut.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!