langtidsplan
Etterlyser mer forskning, ikke mindre
Temaene i langtidsplanen er gode, men gitt situasjonen i verden burde Norge satse mer på forskning, ikke mindre. Det er gjennomgangstonen i innspill fra ledere i kunnskapssektoren.
Regjeringens foreslåtte langtidsplan for forskning og høyere utdanning var tema da Høyre inviterte ledere ved universiteter og høgskoler, organisasjoner og forskningsinstitutter til rundebordskonferanse på Stortinget tirsdag.
Planen ble lagt fram 6. oktober og nærmer seg nå stortingsbehandling og vedtak. Det skal være høring om planen i Stortinget 5. januar og utdannings- og forskningskomiteen skal avgi innstilling 7. februar. Vedtaket i Stortinget skal ifølge foreløpig plan skje 14. februar.
Høyres Kari-Anne Jønnes, Jan Tore Sanner og Margret Hagerup sitter alle i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget og var vertskap for rundebordskonferansen, der de ønsket innspill fra sektoren før stortingsbehandlingen.
Etterlyste midler
Tilbakemeldingen de fikk var at både de seks tematiske satsingene og de to «månelandingene», også kalt samfunnsoppdrag eller «missions», som regjeringen foreslår i langtidsplanen er gode. Et av problemene er at det ikke følger nye penger med og at institusjonene forventes å løse oppgavene innen eksisterende budsjettrammer.
Flere etterlyste opptrappingsplaner på utvalgte områder, slik det har vært vanlig i tidligere langtidsplaner, da det har vært slike planer for eksempel for rekrutteringsstillinger og deltakelse i EUs rammeprogrammer.
— Er det noe tidspunkt vi trenger å satse på forskning, så er det nå, sa leder av Akademikerne Lise L. Randeberg.
— Vi har ønsket oss en sterkere langtidsplan med tydelige styringssignaler. Det ligger ingen penger her, så hva slags maktmidler har man her utenom fromme ønsker? Vi får ikke den langsiktigheten vi trenger, sa hun.
Borten Moe: Uaktuelt med mer penger
Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe la fram langtidsplanen 6. oktober gjorde han det klart at økonomiske opptrappingsplaner er uaktuelt.
— Det vi må snakke om nå er hvordan sektoren innretter seg best mulig innenfor dagens bevilgningsnivå. Det gir ikke mening i dagens og morgendagens økonomiske situasjon å snakke om opptrappingsplaner når realiteten er at de store oppgavene innenfor forskning og høyere utdanning først og fremst må løses med omprioriteringer, sa han.
— Det er ikke et tema for langtidsplanen, men for de årlige statsbudsjettene der de reelle prioriteringene gjøres, sa han videre.
Heller ikke til de to «månelandingene» han lanserte, satsing på bærekraftig dyrefôr og å redusere utenforskap blant barn og unge, lovet han ekstra midler.
«Greie missions»
På rundebordskonferanse i Stortinget tirsdag var det ingen store motforestillinger mot de to samfunnsoppdragene eller missions.
— Et er veldig smalt og et er veldig bredt. De gir oss en følelse av å være under utprøving, påpekte Randeberg.
Hun understreket at Norge også må legge til rette for deltakelse i EUs fem missions, noe også flere andre påpekte.
Rektor Curt Rice ved NMBU er naturlig nok svært fornøyd med en satsing på bærekraftig fôr.
— NMBU mener forslagene er gode og bærekraftig fôr treffer oss meget godt. Det kunne likevel vært breddet ut mot bærekraftige matsystemer og bærekraftig forvaltning av hav og skog, sa han.
— Vi opplever hele tiden at dette skal vi klare å dekke innen egne budsjetter, enten det handler on strømutgifter eller månelandinger.
Sintef ønsket større satsinger
Direktør i Sintef, Alexandra Bech Gjørv, sa at de var spente på hvilke samfunnsoppdrag som ville komme i langtidsplanen.
— Vi ga innspill om satsing på et grønt industriløft og på bærekraftige helsetjenester, og hadde forventet at de ville ligge på dette brede nivået, sa hun.
Likevel ga hun uttrykk for at satsing på bærekraftig fôr for så vidt var bra, og viste til at Sintef deltar i et av EUs fem missions, Restore our Oceans and Waters. Det handler ikke bare handler om gjenoppretting, men også om bærekraftig forvaltning av hav, som man kan si er beslektet med Borten Moes fôr-mission.
Lars Holden, styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), mente temaene for regjeringens missions er flotte og sentrale.
— Her handler det om å forske for å få gjennomført endringer, og det er noe forskningsinstituttene er gode på. Til dette trengs egne midler, ellers er det lite instituttene kan få til med bare 8 prosent grunnbevilgning, sa han.
Vil forbedre planen
Etter møtet sier Kari-Anne Jønnes til Khrono at de har fått mange gode innspill.
— Dette har vært en veldig nyttig start på dialogen om Høyre og Stortingets behandling av langtidsplanen, og det kommer gode og konkrete innspill til hvordan vi kan forbedre regjeringens utkast, sier hun.
Hun sier at mye er godt og gjenkjennelig fra tidligere planer.
— Men det er bekymringsfullt når tilbakemeldingene også er at regjeringens forslag er mer introvert og mindre fokusert på fremragende kvalitet i forskning og utdanning enn tidligere. Samtidig peker flere på at uten opptrappingsplaner og finansiering mister planen samtidig mye av sin tidligere styrke, noe som vil være veldig synd, sier Jønnes.
(Saken er oppdatert 14/12 kl 9.30 med kommentarer fra Kari-Anne Jønnes)