langtidsplanen

Mener staten må gå foran og ta vitenskapen i bruk

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vil at samfunnet må ta forskningen i bruk for å løse utfordringer. — Staten må gå foran. Det står ingenting om hvordan dette skal skje, sier Lars Holden.

— Det nytter ikke bare å si at aktørene i samfunnet må bruke mer forskning. Det må virkemidler med. Og et av de sterkeste virkemidlene ville være at myndighetene går foran, noe som ikke er tilfelle i dag, sier Lars Holden styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) Her sammen med professor Tor Eldevik ved Universitetet i Bergen under debatten om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som UiB og Khrono arrangerte i Bergen torsdag kveld.

Tor Arne Fanghol
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Han deltok i går i debatten om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble arrangert i Bergen av UiB og Khrono.

Lars Holden er forskningsdirektør i Norsk regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Ingen tiltak

Han skyndet seg å understreke at poenget er stjålet fra direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet.

— Camilla Stoltenberg sa dette en gang og det er et godt poeng. I Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning vil regjeringen at det norske samfunnet skal benytte seg mer av forskning for å løse sine utfordringer. Men det står ingenting i planen om hvordan det skal skje, sier Lars Holden.

Han peker på at det ikke er beskrevet noen tiltak eller virkemidler som skal motivere det norske samfunnet til oftere å vende seg mot forskningsmiljøene når det oppstår problemer som må løses.

— Det nytter ikke bare å si at aktørene i samfunnet må bruke mer forskning. Det må virkemidler med. Og et av de sterkeste virkemidlene ville være at myndighetene går foran, noe som ikke er tilfelle i dag, sier Holden.

Ingen eksperimenter

— For å spørre vitendskapelig, kan du bevise dette?

— Ikke direkte, men det er mange historier som viser at myndighetene ikke legger til rette for at forskning kan benyttes når de skal sette inn tiltak mot noe som oppfattes som et problem.

— Eksempler?

— Ta innen medisinen, der er det utenkelig for oss å ta en medisin som ikke allerede er testet ut på mennesker. Der er forskningen selve grunnlaget for endringer og utvikling. Men inne skolesektoren er det eksempelvis svært vanskelig å gjøre eksperimenter som ville avslørt om et tiltak var effektivt eller ikke. Å «eksperimentere» på elever krever så mye samtykke at det skjer i svært liten grad, sier Holden.

Se debatten her:

Forskning i kriser

I debatten om Langtidsplanen for forskning og høyere i Bergen torsdag kveld svarte statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel at de jobber med å finne løsninger som kan gi forskningen økt plass når utfordringer skal løses.

— Et eksempel er å bruke forskning i kriser. Virker munnbind i klasserommene eller ikke. Dette jobber vi med å legge til rette for at forskning kan brukes lettere å slike problemstillinger, sa Hoel.

Universitetet i Bergen og Khrono arrangerte torsdag debatt om Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning. Sjefredaktør Tove Lie i Khrono (helt til venstre) ledet debatten, mens deltakerne var fra venstre statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel, rektor Margareth Hagen, UiB, styreleder Lars Holden, FFA og professor Tor Eldevik ved UiB.

Utfordringer, ikke forskning

Lars Holden stusser også over koblingen til forskning i de to samfunnsutfordringene som regjeringens langtidsplan vektlegger.

De to er bærekraftig fôr til havbruk og husdyr mens den andre handler om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.

— I den første utfordringen er det forsåvidt ikke vanskelig å se for seg at forskning vil kunne bety en del for å løse oppgaven. Men når det gjelder inkludering av flere barn og unge mener jeg at det ikke nødvendigvis er mer forskning som vil være viktigst for å løse en slik utfordring. Egentlig ser jeg ikke dette i hovedsak som to forskningsutfordringer, sier H0lden.

Penger på bordet

Selv om han forstår at statsbudsjettet for 2023 er stramt mener han regjeringen ikke kommer unna å spytte i mer penger både når det gjelder fôr og inkludering.

— Det må komme mer penger på bordet. Det vil ikke løse seg uten, sier Holden.

— Men Borten Moe sier at det ikke nytter å rope på mer penger om det skal gjøres noe nytt?

— Jeg hører det, men det gir ikke mening å ta midler fra andre forskningssektorer for å prioritere dette. Da må det iallfall skje ved at man sier at det brukes for mye penger på andre typer av forskning, og at det derfor må omprioriteres, sier Holden.

Statssekretær Hoel repliserte etterhvert med at de to samfunnsutfordringene ikke kommer til å ta mye penger i det norske forskningssystemet.

— Det er store penger i omløp i norsk forskning, det må være mulig å sy sammen en finansiering i forhold til disse samfunnsutfordringene uten at det går mye ut over noe annet, sa Hoel.

Private skal øke kaken

I debatten satte professor Tor Eldevik ved Universitetet i Bergen søkelys også på regjeringens beskjed om at forskningssektoren må begynne å finne andre, slike som private finansieringskilder.

Å vise til private givere som substitutt for offentlig finansering av forskning er ikke veien å gå. De private mesenene er der for å bake kaken til forskningen større, ikke for å lette statens kostnader med forskning, sa Eldevik.

Gratisprinsipp også her

Statsbudsjettforslaget om å innføre skolepenger for studenter utenfra EU/EØS ble også tema i debatten som egentlig skulle handle om langtidsplanen. Statssekretær Hoel fikk klar beskjed om at fjerningen av gratisprinsippet for tredjelandsstudenter vil føre til et fattigere studiemiljø og gjøre norske studenter mindre internasjonale.

— Jeg kan ikke se at dette er undergangen for universiteter og høgskoler. Det er jo heller ikke slik at alle av denne typen studenter forsvinner. Dette er heller ikke starten på slutten av gratisprinsippet, sa Hoel.

Mer nasjonal enn internasjonal

Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen sa i debatten at det ikke er noen tvil om at langtidsplanen er mer nasjonal enn internasjonal.

— Men jeg synes det er fint at planen tar sats og skal revidere forskningssystemet i Norge. Samtidig er det klart at langtidsplanen er preget av den tiden vi står i, sa Hagen.

Statssekretæren repliserte med at de kunne latt være å legge frem noen plan.

— Det ville nok blitt en langt kjedeligere situasjon. Planen er en eneste lang invitasjon til å debattere hvordan vi skal utforme forskningssystemet fremover, sa Hoel.

debatt tove lie tor eldevik oddmund løkensgard hoel nyheter margareth hagen lars holden langtidsplanen for forskning og høyere utdanning khrono uib
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS