langtidsplanen
Mener staten må gå foran og ta vitenskapen i bruk
Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vil at samfunnet må ta forskningen i bruk for å løse utfordringer. — Staten må gå foran. Det står ingenting om hvordan dette skal skje, sier Lars Holden.
Han deltok i går i debatten om Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som ble arrangert i Bergen av UiB og Khrono.
Lars Holden er forskningsdirektør i Norsk regnesentral og styreleder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).
Ingen tiltak
Han skyndet seg å understreke at poenget er stjålet fra direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet.
— Camilla Stoltenberg sa dette en gang og det er et godt poeng. I Langtidsplanen for høyere utdanning og forskning vil regjeringen at det norske samfunnet skal benytte seg mer av forskning for å løse sine utfordringer. Men det står ingenting i planen om hvordan det skal skje, sier Lars Holden.
Han peker på at det ikke er beskrevet noen tiltak eller virkemidler som skal motivere det norske samfunnet til oftere å vende seg mot forskningsmiljøene når det oppstår problemer som må løses.
— Det nytter ikke bare å si at aktørene i samfunnet må bruke mer forskning. Det må virkemidler med. Og et av de sterkeste virkemidlene ville være at myndighetene går foran, noe som ikke er tilfelle i dag, sier Holden.
Ingen eksperimenter
— For å spørre vitendskapelig, kan du bevise dette?
— Ikke direkte, men det er mange historier som viser at myndighetene ikke legger til rette for at forskning kan benyttes når de skal sette inn tiltak mot noe som oppfattes som et problem.
— Eksempler?
— Ta innen medisinen, der er det utenkelig for oss å ta en medisin som ikke allerede er testet ut på mennesker. Der er forskningen selve grunnlaget for endringer og utvikling. Men inne skolesektoren er det eksempelvis svært vanskelig å gjøre eksperimenter som ville avslørt om et tiltak var effektivt eller ikke. Å «eksperimentere» på elever krever så mye samtykke at det skjer i svært liten grad, sier Holden.
Se debatten her:
Forskning i kriser
I debatten om Langtidsplanen for forskning og høyere i Bergen torsdag kveld svarte statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel at de jobber med å finne løsninger som kan gi forskningen økt plass når utfordringer skal løses.
— Et eksempel er å bruke forskning i kriser. Virker munnbind i klasserommene eller ikke. Dette jobber vi med å legge til rette for at forskning kan brukes lettere å slike problemstillinger, sa Hoel.
Utfordringer, ikke forskning
Lars Holden stusser også over koblingen til forskning i de to samfunnsutfordringene som regjeringens langtidsplan vektlegger.
De to er bærekraftig fôr til havbruk og husdyr mens den andre handler om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv.
— I den første utfordringen er det forsåvidt ikke vanskelig å se for seg at forskning vil kunne bety en del for å løse oppgaven. Men når det gjelder inkludering av flere barn og unge mener jeg at det ikke nødvendigvis er mer forskning som vil være viktigst for å løse en slik utfordring. Egentlig ser jeg ikke dette i hovedsak som to forskningsutfordringer, sier H0lden.
Penger på bordet
Selv om han forstår at statsbudsjettet for 2023 er stramt mener han regjeringen ikke kommer unna å spytte i mer penger både når det gjelder fôr og inkludering.
— Det må komme mer penger på bordet. Det vil ikke løse seg uten, sier Holden.
— Men Borten Moe sier at det ikke nytter å rope på mer penger om det skal gjøres noe nytt?
— Jeg hører det, men det gir ikke mening å ta midler fra andre forskningssektorer for å prioritere dette. Da må det iallfall skje ved at man sier at det brukes for mye penger på andre typer av forskning, og at det derfor må omprioriteres, sier Holden.
Statssekretær Hoel repliserte etterhvert med at de to samfunnsutfordringene ikke kommer til å ta mye penger i det norske forskningssystemet.
— Det er store penger i omløp i norsk forskning, det må være mulig å sy sammen en finansiering i forhold til disse samfunnsutfordringene uten at det går mye ut over noe annet, sa Hoel.
Private skal øke kaken
I debatten satte professor Tor Eldevik ved Universitetet i Bergen søkelys også på regjeringens beskjed om at forskningssektoren må begynne å finne andre, slike som private finansieringskilder.
Å vise til private givere som substitutt for offentlig finansering av forskning er ikke veien å gå. De private mesenene er der for å bake kaken til forskningen større, ikke for å lette statens kostnader med forskning, sa Eldevik.
Gratisprinsipp også her
Statsbudsjettforslaget om å innføre skolepenger for studenter utenfra EU/EØS ble også tema i debatten som egentlig skulle handle om langtidsplanen. Statssekretær Hoel fikk klar beskjed om at fjerningen av gratisprinsippet for tredjelandsstudenter vil føre til et fattigere studiemiljø og gjøre norske studenter mindre internasjonale.
— Jeg kan ikke se at dette er undergangen for universiteter og høgskoler. Det er jo heller ikke slik at alle av denne typen studenter forsvinner. Dette er heller ikke starten på slutten av gratisprinsippet, sa Hoel.
Mer nasjonal enn internasjonal
Rektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen sa i debatten at det ikke er noen tvil om at langtidsplanen er mer nasjonal enn internasjonal.
— Men jeg synes det er fint at planen tar sats og skal revidere forskningssystemet i Norge. Samtidig er det klart at langtidsplanen er preget av den tiden vi står i, sa Hagen.
Statssekretæren repliserte med at de kunne latt være å legge frem noen plan.
— Det ville nok blitt en langt kjedeligere situasjon. Planen er en eneste lang invitasjon til å debattere hvordan vi skal utforme forskningssystemet fremover, sa Hoel.