Debatt svein stølen

Etterlyser helhetlig forsknings­politikk

Vi trenger ikke mer silotenking, vi trenger helhet, skriver UiO-rektor Svein Stølen.

Minister for forskning og høyre utdanning, Ola Borten Moe og UiO-rektor Svein Stølen på konferanse i fjor.
Minister for forskning og høyre utdanning, Ola Borten Moe og UiO-rektor Svein Stølen på konferanse i fjor.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Geir Pollestad anklager meg i Klassekampen fredag for lite edrueleg argumentasjon før han karakteriserer «årevis med kunnskapsministrar som veskehundar for rektorane ved universiteta». Mitt budskap er at det er samfunnet som taper dersom vi svekker norsk forskning – og jeg ser ikke regjeringen Støres helhetlige forsknings- og kunnskapspolitikk.

Det er greit at statsråden som Pollestad forsvarer, tydelig har understreket sitt konstitusjonelle ansvar. Det kan likevel ikke bety mer silotenkning. Det er det siste vi trenger. Fler- og tverrfaglighet basert på sterke fagdisipliner er påkrevd for å møte samfunnets utfordringer, og vi har i forskningssystemet lenge kjempet for å bryte ned siloer – mellom fagdisipliner og mellom ulike sektorer.

Derfor jobber vi med økosystem for forskning og innovasjon, for å sikre at forskning og kunnskap enklere tas i bruk.

Det handler om de 250.000 nye arbeidsplassene i det private som er påkrevd for å opprettholde velferdssamfunnet. Det handler om den forskningen og beredskapen som er påkrevd for å møte uventede kriser à la den vi nettopp har vært igjennom.

Mitt budskap er at det er samfunnet som taper dersom vi svekker norsk forskning – og jeg ser ikke regjeringen Støres helhetlige forsknings- og kunnskapspolitikk.

Svein Stølen, rektor ved UiO

Vi kjente biologien denne gangen. Neste gang kan det ta lang mer tid å utvikle en vaksine. Og det handler om den forskningen som betyr liv eller død for en pasient med en krevende diagnose.

To av SFF-ene (Sentre for fremragende forskning) våre kan eksemplifisere «hva som får oss opp om morran»:

  • CanCell – Senter for kreftcelle-reprogrammering – hvor målet er å finne kreftcellenes «akilleshæler» og å benytte dem til å omprogrammere kreftcellene til ufarlige celler.
  • NORMENT, hvor det overordnede mål er å finne svar på hvorfor noen mennesker utvikler alvorlige psykiske lidelser.

Det er dette det handler om. Forskning og kunnskap som betyr mye for samfunnet og mye det enkelte menneske. Statsrådens konstitusjonelle ansvar er sikkert klart, men regjeringen Støres ansvar for helheten må være like klart. Forsknings- og kunnskapspolitikk er også næringspolitikk, er også klima og miljøpolitikk, er også helse og omsorgspolitikk.

Vi trenger ikke mer silotenking, vi trenger helhet.

(Innlegget er først publisert i Klassekampen)

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS