fravær

Ett universitet skiller seg ut med strengere stipendiat­regel. — Pinlig og smålig

Er du stipendiat eller postdoktor og var hjemme med syke barn i en uke i desember 2022? I så fall kan du få forlenget stipendiatperioden. Hvis du er ansatt ved rett universitet, vel å merke.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener det er god samfunnsøkonomi å praktisere forskriftsendringen med tilbakevirkende kraft.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert

Stipendiater og postdoktorer har nå rett til forlengelse ved kortere fravær. Mens noen universiteter leter bakover i tid for å finne grunnlag for forlengelse, setter UiT Norges arktiske universitet grensen ved 1. juli i år.

— Det er egentlig litt pinlig og smålig å være den som gir minst her. Jeg mener dette er et tilfelle hvor det gjelder å være generøse, sier Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet.

Tilbakevirkende kraft eller ei?

I sommer kom forskriftsendringen som sikrer stipendiater og postdoktorer forlengelse også ved fravær under to uker. Endringen ble begrunnet med at den opprinnelige paragrafen kunne være i strid med likestillings- og diskrimineringsloven, fordi den førte til en ekstra ulempe for småbarnsforeldre.

Spørsmålet den gang var om endringen ville ha tilbakevirkende kraft, og nå viser det seg at det er stor forskjell på hvordan de forskjellige universitetene praktiserer dette. 

En kjapp sjekk viser for eksempel at NTNU og Universitetet i Oslo velger å lete fem år tilbake i tid for å finne fravær som kvalifiserer til forlengelse, slik som omsorgsdager og sykt barn-dager.

Ved Universitetet i Bergen forteller de at de gjennom mange år har gitt stipendiater forlengelse for slikt fravær, og at denne endringen derfor bare vil få betydning for postdoktorer. Den vil ha tilbakevirkende kraft for de som i dag er ansatt i postdoktor-stillinger.

Landets nordligste universitet peker seg derimot ut som det strengeste, og innehar jumboplassen forbundslederen omtaler som pinlig og smålig. For ved UiT Norges arktiske universitet vil ikke endringen ha tilbakevirkende kraft.

Guro Lind sier at de vil «servere passe doser motivasjon» for å få institusjoner til å praktisere dette med tilbakevirkende kraft.

— God samfunnsøkonomi

— Alle tjener jo på det. Stipendiatene vil slippe noe av det ekstra presset ved å ha falt etter som følge av sykdom, og gjennomføringsgraden vil øke. Det er rett og slett god samfunnsøkonomi. Når en ser hvor kostbar en doktorgrad er i utgangspunktet, er de ekstra dagene med forlengelse bare en dråpe i havet, sier Lind.

Endringen ble begrunnet med at den opprinnelige paragrafen kunne være i strid med likestillings- og diskrimineringsloven. 

— Dette er jo ikke en gruppe som har flust med fritid å ta av for å ta igjen det tapte etter kortere sykdomsrunder. Å forvente at en såpass utsatt gruppe skal klare å fullføre på netto kortere tid er ganske urealistisk, sier hun og legger til:

— Når det gjelder praktiseringen av denne forskriftsendringen bør det være en konkurranse å være mest mulig generøs. Det handler jo om at stipendiatene og postdoktorene faktisk skal få den tiden de bør ha, og ikke miste måneder på grunn av kortvarig sykdom.

Sin: — Etterlater negativt inntrykk

Stipendiatorganisasjonen i Norge (SiN) reagerer på at endringen ikke praktiseres likt på alle universiteter.

— Vi mener det burde vært det gjeldende for alle stipendiater. For oss sier det mye at noen institusjoner, spesielt de store, velger å vise den respekten og seriøsiteten for de det gjelder, og det etterlater et negativt inntrykk av de andre, sier SiN-leder Ole Kristian Dyskeland.

— Det er mange som opplever det urettferdig at noen får kontraktsforlengelse, mens andre ikke gjøre det. Arbeidsforholdet bør vær ganske likt mellom de forskjellige institusjonene, sier han.

Samtidig sier Dyskeland at Sin forstår at institusjonene kan stå i en presset økonomisk situasjon, men:

— Det å investere litt i den yngre garde og neste generasjons forskere vil jeg anta er en god investering for institusjonene.

UiT:— Vi forholder oss til forskriften

— Jeg mener det er klokt av oss som arbeidsgiver at vi forholder oss til det regelverket som faktisk gjelder. Det er nyttig for våre ansatte at vi er ryddige her, sier Odd Arne Paulsen, organisasjons- og økonomidirektør ved UiT.

Han sier det ikke er uvanlig at forskrifter endrer seg, og at endringen har en virkningsdato. Departementet sa at ny forskrift skulle gjelde fra 1. juli, så da gjelder den fra den datoen ved UiT.

— Vi har ikke kompetanse til å fastslå eller bestemme at en regel ikke skal gjelde på tidspunkt den gjelder i henhold til forskrift. Vi forholder til det som faktisk gjelder til en hver tid, sier Paulsen.

Han legger til at det finnes andre åpninger i forskriften som kan gi forlengelse. Paragraf 2-3, punkt 6 sier at arbeidsgiver «i særskilte tilfeller» kan forlenge ansettelsesperioden til stipendiater dersom det har oppstått «forhold som har vært til hinder for progresjonen i doktorgradsutdanningen», slik som «særlige omsorgsbelastninger». Men det gjelder bare stipendiater, ikke postdoktorer.

— Betyr det at stipendiater som har vært ute en uke med sykt barn vil kunne få forlengelse bare de spør?

— Det er noe som må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og vi forventer en god og åpen dialog mellom stipendiaten på den ene siden og veileder og nærmeste leder på den andre for å få frem slike behov.

— Er 10 dager hjemme med sykt barn i løpet av et år et «særskilt tilfelle» og en «særlig omsorgsbelastning», slik forskriften sier?

— Det kan det være, men det må gjøres en egen vurdering i hver enkelt sak.

NTNU: Over 1000 tilfeller som kan gi forlengelse

Ved NTNU forteller Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur, at de har jobbet med å utrede konsekvensene av forskriftsendringen siden i sommer, og at de forskjellige enhetene nå har fått oversikt over fravær i forbindelse med omsorgsoppgaver som kan gi grunn for forlengelse.

— Denne oversikten omfatter fravær inntil fem år tilbake i tid, og totalt er det snakk om i overkant av 1000 fraværstilfeller, sier han.

Direktøren presiserer at det ikke gis forlengelse for fravær som det er gitt forlengelse for under pandemien.

— Vi har også lagt ut informasjon på våre interne sider som en sikkerhet for eventuelle tilfeller som ikke har blitt med i oversikten. Så er det opp til våre enheter å gjøre en endelig vurdering om hvorvidt det skal gis forlengelse, sier Haugstad.

nyheter ntnu stipend guro elisabeth lind fravær forskerforbundet bjørn haugstad postdoktor odd arne paulsen stipendiatorganisasjonene i norge uit norges arktiske universitet ole kristian dyskeland
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS