Ett norsk universitet klatrer, mens de tre andre faller på rangering

Som i fjor har fire norske universiteter kapret plasser på årets QS World University Ranking, som er den attende utgaven av rangeringen.

Rekkefølgen blant de fire norske er lik som i fjor, men plassene de får på lista over de topp 1000 universitetene i verden har endret seg.

Universitetet i Oslo (UiO) ligger som i fjor øverst blant de fire, som nummer 102. Universitetet har dermed rykket opp hele 11 plasser fra i fjor.

UiO nærmer seg nå topp 100 på rangeringen, en prestisjefull liste som det eldste universitetet i hovedstaden var inne på i 2014. Da lå universitetet på en 89. plass.

— Vi gleder oss alltid over gode rangeringer samtidig som vi tar dem med en klype salt. Internasjonale fagevalueringer i regi av Norges forskningsråd, Det europeiske forskningsrådet (ERC) og Sentre for fremragende forskning (SFF)-resultater samt rangeringer gir til sammen et konsistent og hyggelig bilde av UiO. Jeg sier takk for stor innsats, skriver UiO-rektor Svein Stølen i en SMS.

De tre andre norske rykker tilbake

Universitetet i Bergen (UiB) er fortsatt nummer to blant de norske, men går motsatt vei på rangeringen. UiB rykker fem plasser tilbake, fra 194 til plass 199.

Også NTNU og UiT Norges arktiske universitet rykker tilbake på rangeringen.

NTNU rykker tilbake ni plasser og ligger nå på plass 369, som de deler med brasilianske Universidade Federal do Rio de Janeiro.

Med det ligger NTNU omtrent på samme nivå for fjerde året på rad, etter at de fra 2018-2019 falt over hundre plasser, fra plass 259 til 363.

UiT Norges arktiske universitetet går tilbake for fjerde året på rad, i år 24 plasser og ligger nå på nummer 440, som de deler med tre andre universiteter: University of Swansea, University of Cyprus og University of Trento.

Rangering

UiO klatrer, mens UiB faller på internasjonal rangering

UiO topp fem blant de nordiske

UiO har klatret en plass også i den nordiske konkurransen. Universitetet ligger nå på en femte plass blant topp-universitetene i norden.

Universitetet i København fortsetter å være på topp blant de nordiske universitetene på QS' rangering, på plass 79 i år. Danmark har videre fire andre universiteter på listen.

Sverige har åtte institusjoner på listen, også 2. og 3. plassen blant de nordiske: Lunds universitet og Kungliga Tekniska högskolan hakk i hæl.

Finland har hele ni institusjoner med på rangeringen over topp 1000 universiteter.

les også

Ride, ride ranking på Harvards fang

USA og Storbritannia troner øverst

Som i fjor, er det amerikanske og britiske universiteter som topper listen.

Med unntak av sveitsiske Ecole Polytechnique Fédérale de Lausanne (EPFL), er alle institusjonene på topp 10 amerikanske eller britiske.

Massachusetts Institute of Technology (MIT) troner øverst på listen, noe de har gjort hvert år det siste tiåret.

Britiske University of Oxford klatrer tre plasser på årets rangering og innehar dermed andreplassen.

Tredjeplassen er delt mellom britiske University of Cambridge og amerikanske Stanford University, mens femteplassen går til Harvard University, som med det rykker ned tre plasser.

Universitetsrangeringer

«Ryktebørsen» styrer rangering, mener professor

Interessekonflikter kan påvirke

QS rangerer verdens topp 1000 universiteter basert på seks parametere:

Akademisk omdømme, ansettelsesomdømme, siteringer per fakultet, fakultetsansatte/student-ratio (estimat på antall studenter per lærer), internasjonal fakultetsratio, og internasjonal studentratio.

Rangeringen har nylig vært i søkelyset i en fersk studie publisert av seniorforsker ved Center for Studies in Higher Education, University of California, Berkeley, Igor Chirikov.

universitetsrangeringer

Studie: Kjøp av tjenester kan få universiteter til å klatre på rangeringer

Chirikov slår i studien fast at universiteter og høgskoler som har flere tjenestekontrakter med QS, bedrer sine plasseringer betydelig mer enn de ville ha gjort uten slike kontrakter.

— Samlet sett tyder funnene på at interessekonflikter kan ha betydelig innvirkning på globale universitetsrangeringer, skrev Igor Chirikov i en kommentar til Khrono, i forbindelse med publiseringen av studien.

QS-talsperson Tim Edwards skrev den gang til Khrono at de er transparentene og at detaljer om metodikk og datadefinisjoner for alle rangeringer er offentlig tilgjengelig.

— Vi er trygge på robustheten i tilnærmingen vår når vi produserer en av verdens mest populære rangeringer for høyere utdanning, som har vært et nyttig verktøy for studenter og institusjoner i atten år, skrev han.