universitetsrangeringer

Studie: Kjøp av tjenester kan få universiteter til å klatre på rangeringer

Interessekonflikter kan ha betydelig påvirkning på rangeringer, ifølge forsker.

Ifølge en fersk studie klatret universiteter med flere kontrakter på tjenester mer på rangeringene enn de ville ha gjort uten disse kontraktene.
Ifølge en fersk studie klatret universiteter med flere kontrakter på tjenester mer på rangeringene enn de ville ha gjort uten disse kontraktene.
Publisert Oppdatert

Brussel (Khrono): Hva skjer når en aktør som rangerer universiteter også selger ulike tjenester til universitetene? Kan interessekonflikter påvirke rangeringene?

Ifølge en fersk studie er svaret ja.

— Samlet sett tyder funnene på at interessekonflikter kan ha betydelig innvirkning på globale universitetsrangeringer, skriver Igor Chirikov i en kommentar til Khrono.

Igor Chirokov.
Igor Chirokov.

Chirikov er seniorforsker ved Center for Studies in Higher Education, University of California, Berkeley. Han står bak studien, som ifølge Chirikov er den første i sitt slag.

Dette har han analysert

I sin studie av interessekonflikter hos aktører som rangerer universiteter, har Chirikov rettet inn siktet mot en av de mest kjente, QS World University Rankings.

Han har tatt utgangspunkt i 28 russiske universiteter på den årlige globale rangeringen fra QS, hvorav 22 universiteter hadde kjøpt ulike QS-tjenester for 2.857.880 amerikanske dollar de siste åtte årene.

Analysen viser ifølge Chirikov at russiske universiteter med fem eller flere kontrakter på tjenester fra QS, bedret sin plassering betydelig mer enn de ville ha gjort uten slike kontrakter. Det er snakk om et standardavvik som tilsvarer rundt 140 plasser.

Så hvordan har han målt seg fram til det?

Han har sammenlignet to grupper av universiteter, de som hyppig kjøper tjenester fra QS og de som gjør det aldri eller sjelden. Han har sammenlignet data fra QS med nasjonal statistikk og data fra Times Higher Education, en annen sentral aktør innen internasjonale universitetsrangeringer.

Hva med andre rangeringer?

Chirikov mener de som skal evaluere dataene de får fra universitetene er sårbare for det han kaller en ubevisst «self-serving bias», som også rapporteres fra studier av interessekonflikter blant revisorer.

— Når de som vurderer dataene de får fra universitetene kan de ta mer fordelaktig hensyn til data fra universiteter som også er viktige kunder enn fra andre, sier han.

Selv om han har konsentrert seg om QS mener han interessekonflikter kan slå inn også i andre universitetsrangeringer, men ikke nødvendigvis i samme grad.

— Andre kommersielle aktører, som Times Higher Education eller US News, har en viss grad av interessekonflikt siden de tilbyr ulike tjenester til universiteter og nasjonale myndigheter, som for eksempel annonsering, rådgivning, tilgang til arrangementer og workshops. Men forretningsmodellen til QS vil trolig være mer sårbar for interessekonflikter fordi inntektene deres i større grad kommer fra universitetene.

Chirikov legger til at Times Higher Education og US News i motsetning til QS også tilbyr abonnementsbasert innhold, slik at inntektene forventes å være mindre avhengig av universitetene alene.

Mener universiteter gir dem legitimitet

I studien konkluderes det blant annet med at de som driver med rangeringer må «anerkjenne muligheten for at foretningsmodellen deres kan undergrave evnen deres til å holde på ryktet som upartiske dommere over universitetenes kvalitet».

Nasjonale myndigheter, universiteter og studenter anbefales å «ikke bruke globale rangeringer med åpenbare interessekonflikter som mål for institusjonenes fortreffelighet».

Chirikov mener de universitetene som ligger i toppsjiktet har en spesiell rolle.

Disse «bidrar til legitimiteten til slike rangeringer i bytte mot anerkjennelse av statusen deres», skriver han i studien og beskriver hvordan de «feirer resultatene på nettsidene sine, deltar i rangeringsarrangementer og gir fra seg data uten å stille spørsmål ved intensjoner og prosesser».

QS: — Trygge på robustheten i tilnærmingen

Khrono har også bedt QS kommentere funnene og interessekonfliktene. QS-talsperson Tim Edwards skriver til Khrono at de er transparentene og at detaljer om metodikk og datadefinisjoner for alle rangeringer er offentlig tilgjengelig.

— Vi er trygge på robustheten i tilnærmingen vår når vi produserer en av verdens mest populære rangeringer for høyere utdanning, som har vært et nyttig verktøy for studenter og institusjoner i atten år, skriver han.

Edwards viser til at de brukes av mange universiteter og mener de «gir institusjonene støtte til å takle noen de viktigste utfordringene de har, som studentrekruttering, internasjonalisering, forskningssamarbeid og ytelsesinnsikt».

— Vi er «mission driven», med integritet i kjernen av både verdiene våre og forretningsmodellen. Dette understøttes av veletablerte styrings- og kvalitetssikringsprosesser, som sikrer at rangeringene og teamet er uavhengige, med en tydelig politikk rundt interessekonflikter som alle våre ansatte og interessenter er underlagt, skriver QS-talspersonen. Han mener rollen deres som «partner for sektoren i over 30 år» er bevis på integriteten.

Powered by Labrador CMS