Universitetsrangeringer

«Ryktebørsen» styrer rangering, mener professor

— Når et universitet klatrer radikalt, blir jeg alltid mistenksom, sier professor Bjørn Stensaker. Han mener norske institusjoner stiller med handikap i internasjonale rangeringer.

— Om sju-åtte flere respondenter har nevnt Tromsø, kan det være nok til å rykke frem hundre plasser – selv om de andre parametrene er mer eller mindre konstant, sier professor Bjørn Stensaker..
— Om sju-åtte flere respondenter har nevnt Tromsø, kan det være nok til å rykke frem hundre plasser – selv om de andre parametrene er mer eller mindre konstant, sier professor Bjørn Stensaker..
Publisert Oppdatert

— Indikatorene er tilfeldige, og vektingen av dem synes styrt etter innfallsmetoden, sier professoren ved Universitetet i Oslo (UiO), som blant annet forsker på høyere utdannings- og forskingsinstitusjoner.

Fakta

Universitetsrangering

  • Det finst ei rad internasjonale universitetsrangeringar. Ei av dei mest kjente står det britiske magasinet The Times Higher Education (THE) for.
  • Først ute var Shanghai Jiao Tong University Academic Ranking of World Universities (ARWU), lansert i 2003. Sidan har fleire kome til og fått stor innverknad på korleis universiteta kan posisjonere seg i ein globalisert forskings- og utdanningsmarknad.
  • Andre kjente rangeringar er QS World Univerity Rankings og CWUR (Center for World University Rankings).
  • THES lanserte i fjor ei eiga rangering av arbeidet med FNs berekraftsmål (SDG)., Times Higher Education’s (THE) Impact Rankings.

I år som tidligere år slo Khrono og andre medier opp resultatene fra den siste runden universitetsrangering fra Times Higher Education (THES), den mest prestisjetunge rangeringen: Lillebror, UiT – Norges arktiske universitet passerer storebror NTNU.

Universitetet i Oslo (UiO) er beste norske i Norden, men også i år må de se de beste svenske og danske foran seg.

— Jeg må si jeg irriterer meg over at Khrono og andre gir spalteplass til rangeringene, sier Stensaker.

Rangeringen fra Times Higher Education er den han er aller mest kritisk til.

Når et universitet, for eksempel i Tromsø, rykker 100 plasser fram kan det i realiteten dreie seg om endringer i promille i enkelte av indikatorene, ifølge Stensaker.

Kan ringe venner

— I Times-rangeringen utgjør en såkalt «reputational survey» rundt 30 prosent av grunnlaget. Det går kort og godt utpå at de vilkårlig sender e-post til akademikere i øst og vest og spør hvilke universiteter man synes er bra, eller i det hele tatt kjenner til. Om sju-åtte flere respondenter har nevnt Tromsø, kan det være nok til å rykke frem hundre plasser – selv om de andre parametrene er mer eller mindre konstante. En slik survey måler kun kjennskap til lærestedet — ikke nødvendigvis kvaliteten. McDonalds er en restaurant mange har kjennskap til rundt i verden - det betyr likevel ikke at maten er bra, sier professoren.

Han mottar mange slike e-poster selv med spørsmål om å gi sin rangering, ikke minst fra asiatiske land.

— Jeg mistenker at en av grunnene til at universiteter i Asia rykker opp på rangeringen er nettopp at de scorer høyt på «reputation». Det er vanskeligere å endre artikkelproduksjon og siteringer fra ett år til et annet, men man kan avansere mye på rangeringene ved å ringe til sine venner og be om anbefalinger. Når et universitet klatrer radikalt, blir jeg alltid mistenksom.

Det er ikke første gangen Stensaker uttaler seg kritisk til rangeringer, men frustrasjonen stiger for hvert år – mens rangeringene fortsetter å vokse. THEs rangering omfattet i starten for 15 år siden et par hundre universiteter, nå er 1400 universiteter fra 93 land på listene.

Stensaker var i 2014 med på å lage en rapport som i hovedsak konkluderte med at de berømte rangeringene var basert på tvilsom metodebruk og var mer eller mindre ubrukelige som strategiske styringsverktøy. I stor grad står bildet seg, mener Stensaker.

Ikke gammel nok

De norske universitetene sier de ikke jobber strategisk for å hevde seg i rangeringene i seg selv. For NTNU er det likevel et uttalt mål å være blant de beste i Norden – et mål de vurdert utfra THEs rangering er svært langt fra å nå.

— NTNU skal være et av de beste universitetene i Norden, og det skal vise igjen på rangeringene, uttalte daværende styreleder Svein Richard Brandtzæg, etter fall på rankingen.

Men så lenge «ryktebørsen» har en så stor innflytelse på THEs rangering (NTNU gjør det bedre på andre rangeringer) vil det ta lang tid før trønderne kan sole seg der oppe med Stockholm, Lund, København og Helsinki.

Stensaker selv sitter forøvrig i styret til Karolinska institutet i Stockholm og har gjort det siden 2016.

— Flere av disse er eldgamle universitet. Det er ikke de norske. Norges eldste, UiO, er bare en tenåring i forhold, sier Stensaker.

Rektor ved det som ifølge THEs er nummer en i Norden, Ole Petter Ottersen ved Karolinska institutet har tidligere vært rektor ved denne tenåringen.

Karolinska-rektor: — Uttrykk for kvalitet

Ottersen var tidlig ute med å gi uttrykk for «metodiske svakheter» ved rangeringene som UiO-rektor, men har også gitt dem legitimitet i årlige pressemeldinger fra både UiO og Karolinska. Slik sett er han typisk for hvordan norske universitetsledere forholder seg til rangeringene.

Fakta

Sju beste i Norden

(Plassering i verden i parentes)

1. Karolinska institutet (36)

2. København universitet (84)

3. Helsinki universitet (98)

4. Lund Universitet (103)

5. Aarhus universitet (106)

6. Uppsala universitet (11)

7. Universitetet i Oslo (127)

Kilde: The Times Higher Education/THE

Rektor ved det rangeringen mener er Nordens beste universitet, Karolinska Institutet, Ole Petter Ottersen, mener rangeringene reflekterer kvalitet, tross metodiske mangler.
Rektor ved det rangeringen mener er Nordens beste universitet, Karolinska Institutet, Ole Petter Ottersen, mener rangeringene reflekterer kvalitet, tross metodiske mangler.

— Jeg er kritisk til rangeringer, for det er helt umulig å representere en så kompleks organisasjon som et universitet langs en endimensjonal skala. Men om man går dypt inn i materialet, kan man finne interessant informasjon utover plasseringene.

Når nå Karolinska kommer så høyt på listene som det gjør, har det betydning, mener han. Ottersen ser også noen klare grunner.

— Vi har alt en sterk profil nasjonalt og internasjonalt. Vi er godt kjent i verden, ikke minst på grunn av nobelprisen (Nobelforsamlingen ved Karolinska Institutet utnevner prisvinnerne i medisin eller fysiologi, red. anm.). I de fleste rangeringer betyr det også mye at man publiserer mye med høy kvalitet. Slik sett er de uttrykk for at vi holder høy kvalitet, sier Ottersen.

— Mest en illusjon

Trass i at universitetene i Norge gjerne bruker rangeringene i markedsføringen, når det går godt, gir lederne oftest uttrykk for at også de er kritiske, at metodene er diskutable og resultatene må tas «med en klype salt».

UiTs prorektor, Kenneth Ruud, uttalte til Khrono at han tror UiTs klatring på listen kan være bra for internasjonal studentrekruttering.

Det mener Stensaker mest er en illusjon.

— For noen få studenter som er opptatt av prestisje kan dette ha betydning i valget. Men jeg tror det er helt andre grunner til at studenter trekkes mot et arktisk universitet, sier han.

Khrono har kontaktet Times Higher Education for en kommentar til Stensakers syn på rangeringen, men har så langt ikke fått svar.

Powered by Labrador CMS