Debatt ● Helene Ingierd
Etikk i forskning er en forutsetning for kvalitet og tillit
Forskningsetikken bør få en tydeligere plass i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
LANGTIDSPLANEN| Denne våren inviterer forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til innspillsmøter om Langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Planen setter kursen for politikkutviklingen og investeringene i forskning og høyere utdanning de neste årene. Derfor er det oppsiktsvekkende at dagens plan nærmest er blottet for etikk. Forskningsetikken er en forutsetning for å sikre tillit til den kunnskapen som skal bidra til å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor.
Ett av hovedmålene i Langtidsplanen er å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Overordnet sett bør planen samtidig anerkjenne forskningsetikk som en forutsetning for kvalitet. Horizon Europe, det største forskningsfinansierende programmet i Europa, fremhever forskningsetikk og forskningsintegritet som forutsetning for fremragende forskning og samfunnsansvar.
Vi vet at fravær av etikk og integritet i forskning ikke bare kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltindivider og samfunn, men rett og slett være ødeleggende for kvaliteten i forskning. Mange av de grunnleggende normene skal nettopp sikre at kunnskapen som utvikles er pålitelig og etterprøvbar, og at vi dermed har gode grunner for å stole på forskningen.
Følgende utviklingstrekk understreker ytterligere behovet for å anerkjenne betydningen av forskningsetikk:
(les videre under AnnonseN)
Last ned Khrono-appen og få varsel om den viktig debatt og nyheter.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-
- Internasjonalt samarbeid og samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor er sentrale temaer i planen, koblet til målet om styrket konkurransekraft og innovasjon. FEK mener tverrsektorielt samarbeid kan være svært viktig for utvikling av ny kunnskap, men ser samtidig at det her kan oppstå utfordringer og press på forskningsetiske normer. Ikke minst kan slikt samarbeid innebære press på akademisk frihet.
Forskningsetisk komite er kjent med flere tilfeller der oppdragsgiver og samarbeidspartnere forsøker å endre eller stoppe kritisk forskning som kan skade deres interesser. Ved å erkjenne disse utfordringene, kan planen virke forebyggende og bidra til integriteten i hele forskningssystemet. - Internasjonalt har begrepet «det post-faktuelle samfunnet» vokst frem de siste årene, for å beskrive et samfunn der debatten i stor grad styres av følelser og subjektive oppfatninger heller enn fakta. Stadig flere fagfelt blir arenaer for polarisert debatt, slik som vaksiner, klima og fiskeriforvaltning. Flere forskere forteller om trusler og hets når de deltar i det offentlige ordskiftet. Når forskere unnlater å forske på kontroversielle temaer pga. mulige trusler, har vi ikke lenger reell akademisk frihet.
Dessverre ser vi også eksempler på at ledende folkevalgte misbruker forskning, og plukker selektivt de funn som styrker deres eget politiske syn, eller avfeier forskning som irrelevant. Selv om folk har høy tillit til forskning i Norge, viser slike utviklingstrekk at vi ikke kan ta tillit til forskning for gitt. Derfor bør forskningsetikk stå høyt på den forskningspolitiske agendaen i tiden fremover. - Utviklingen av ny teknologi, slik som kunstig intelligens, har enorme, men samtidig til dels uoversiktlige konsekvenser for individer, samfunn og miljø. Roboter kan for eksempel påvirke vår autonomi, våre relasjoner og vår selvfølelse. De reiser også nye og krevende spørsmål om ansvar: hvem er ansvarlig når en intelligent robot, for eksempel en førerløs bil, forårsaker en ulykke? Robotomsorg og robotassistert pleie kan føre til reduksjon i menneskelig kontakt, personvern og personlig frihet.
Dersom utviklingen av ny teknologi virkelig skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer, i tråd med Langtidsplanens mål, og ikke forårsake nye uoverstigelige utfordringer, er det essensielt av slike etiske dimensjoner reflekteres i forskningsprosessen helt fra planleggingsfasen, gjennom ethics by design. Dette krever ikke bare kompetanse om forskningsetikk i forskermiljøene selv, men også hos forskningsfinansierende instanser og hos de som tar teknologien i bruk.
Vi vet at fravær av etikk og integritet i forskning ikke bare kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltindivider og samfunn, men rett og slett være ødeleggende for kvaliteten i forskning.
Helene Ingierd, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene
Samlet sett tilsier disse utviklingstrekkene en styrket bevissthet om forskningsetikk, som bør reflekteres i det dokumentet som setter rammene for norsk forskning fremover.
